Lunden, også kalt lundefugl, er en mellomstor alkefugl som lett kjennes igjen på sitt store og fargerike nebb. Arten hekker på begge sider av det nordlige Atlanterhavet fra østkysten av Nord-Amerika og De britiske øyer i sør til Grønland, Svalbard og Novaja Semlja (Russland) i nord. I Europa hekker hoveddelen av bestanden langs kysten av Atlanterhavet.
Innhold
Artsbeskrivelse
Lunden er en mellomstor alkefugl som lett kjennes på sitt store og fargerike nebb. Den blir 26–29 cm lang og veier 310–550 g. Kjønnene er like.
Foruten det store nebbet har lunden et karakteristisk stort, gråhvitt kinnfelt som er atskilt fra det hvite brystet av et ubrutt svart brystbånd. Lundens oversiden er svart, mens undersiden er hvit. Beina er oransjerøde. Det kraftige nebbet er sammentrykt fra sidene og har furer i rødt, gult og blått.
I vinterdrakt er kinnene mørkere grå, og nebbet mindre på grunn av hornlag som faller av.
Ungfuglene likner de voksne i vinterdrakt, men de har spinklere og mørkere nebb.
Lunden er stort sett taus, men har en dempet, gryntende lyd «arr-uh» som kan høres på hekkeplassen.
Lytt
Utbredelse
Arten hekker på begge sider av det nordlige Atlanterhavet fra østkysten av Nord-Amerika og de britiske øyer i sør til Grønland, Svalbard og Novaja Semlja (Russland) i nord. I Europa hekker hoveddelen av bestanden langs kysten av Atlanterhavet og Norskehavet.
Mindre en 1 % av bestanden forekommer i den høy-arktiske delen av utbredelsesområdet. Tre underarter er beskrevet, hovedsakelig basert på forskjeller i størrelse. Fuglene på Svalbard tilhører underarten F. a. arctica. På Svalbard hekker lundene på Bjørnøya og langs vestkysten av Spitsbergen, særlig i nord (nord til Sjuøyane). Den forekommer også i noen spredte kolonier i de østlige delene av øygruppen, inkludert Hopen. Til sammen er det registrert 50 kolonier/hekkeområder på Svalbard.
Overvintringsområdene til lundene på Svalbard er ikke kjent, men mange fugler overvintrer trolig i Barentshavet og videre sørover i det nordøstlige Atlanterhavet. Vi vet ikke med sikkerhet når lunden ankommer og forlater Svalbard, men i noen deler av øygruppen ankommer den i første halvdel av mai og er fortsatt til stede i betydelig antall lenge etter at de andre alkefuglene har forlatt øygruppen. På Spitsbergen har voksne fugler blitt observert mens de har fôret unger i siste uken av september. I Nord-Norge ankommer lundene hekkeplassene sent i mars eller tidlig i april.
Økologi
Lunden er en typisk kolonihekker som graver ut reiret i gressbevokst jord på større øyer og holmer. Der hvor jord mangler, slik som på Svalbard (enten mangel på jord eller på grunn av permafrost), hekker arten i sprekker og hulrom i bergvegger eller mellom steiner.
I lav-arktiske og tempererte områder kan lundene forekomme i svært store kolonier. På Svalbard består de fleste koloniene av mer eller mindre spredte par i bratte klippevegger hvor arten hekker sammen med havhest, krykkje, og polarlomvi. Noen av de største koloniene finnes på Sjuøyane.
Lundene livnærer seg hovedsakelig av små stimfisk. Krepsdyr, blekksprut og børstemarker er også viktige byttedyr, spesielt utenom hekkesesongen. Fuglene leter hovedsakelig etter mat i åpent hav. I enkelte kolonier kan de også søke næring i fjordene, men fisk fra kystnære områder er nærmest fraværende i ungedietten. Utenfor hekkesesongen opptrer lundene nesten utelukkende i åpent hav, og henter all sin næring her.
Livshistorie og reproduksjon
Lite er kjent om lundenes hekkebiologi på Svalbard. Som de andre alkefuglene legger de bare ett egg. Eggleggingen finner trolig sted i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Egget er hvitt, men kan ha lyse brune flekker. Rugetiden er 40–45 dager, og begge kjønn deltar i rugingen.
Ungen forblir i reiret inntil den er fullt flygedyktig og uavhengig av foreldrene i en alder på 5–10 uker. Tidspunktet for når ungen forlater reiret avhenger av næringstilgangen. God næringstilgang gir rask vekst og kort tid i reirhulen.
Lundene blir normalt kjønnsmodne når de er tre til fire år gamle, men de hekker likevel sjelden før de er fire til fem år.
Voksenoverlevelsen er høy hos lunden, noe som gir en høy levealder. Høyeste kjente alder for en fugl merket i Norge er 41 år.
Forvaltning og overvåkning
Etter alke, som kun hekker fåtallig på Bjørnøya og noen få steder på vestkysten av Spitsbergen, er lunden den minst tallrike av alkefuglene på Svalbard.
På grunn av at de er få og hekker vanskelig tilgjengelig, er det utført få studier av lunde på øygruppen. Hekkebestanden på Svalbard er trolig i størrelsesorden 10 000 par, men ingen detaljert kartlegging foreligger. Bestandsutviklingen er ikke kjent.
Det er imidlertid ingenting som tyder på at Svalbardbestanden har gått tilsvarende tilbake, som hekkebestanden av lunde langs kysten av Nordland og Troms. Nedgangen her skyldes trolig sammenbruddet i bestanden av sild, en art som ikke er viktig mat for lundene på Svalbard.
