Kurses i flyplassdrift før ferden til Antarktis

SNART KLAR FOR ANTARKTIS De siste ukene før reisen til Troll er intensive for de nye overvintrerne, flere kurs og tester må fullføres. Nylig var de på kurs på Svalbard i flyplassdrift. Foto: Sven Lidström / Norsk Polarinstitutt 

Et nytt overvintringsteam står på trappene for å innta den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis. Der skal de drifte stasjonen i et helt år, de første månedene sammen med sommerpersonellet, men fra mars og til neste november blir de helt alene på Troll.

• Vil du jobbe på Troll? Nå søker vi etter overvintrere for 2025/26-sesongen 

Håndplukket personell 

Før de seks nøye utplukkede fagfolkene kan reise sørover senere i høst, må de gjennom en rekke kurs og tester.

Et av kursene handler om å øve seg på å drifte rullebanen, Troll Airfield, som ligger ved stasjonsområdet. Flyplassdrift inngår i det øvrige daglige arbeidet og rutinene på stasjonen. I praksis betyr det at kokken, legen, elektrikeren, mekanikeren, rørleggeren og forskningsteknikeren også skal betjene flystripa, ved siden av sine andre oppgaver.   

BRANN OG REDNING – Vi øver spesielt mye brann og redning før vi reiser til Troll fordi vi ikke har mulighet til å trene med åpen flamme i Antarktis, forteller sjefsingeniør og instruktør Sven Lidström. Foto: Sven Lidström / Norsk Polarinstitutt 

Værhardt 

Troll Airfield er en av ganske få flyplasser i det gedigne kontinentet Antarktis som kan ta ned fly med hjul, resten kan kun ta i mot fly med ski. Selve flystripa ligger på blåisen i et flatt og hvitt landskap med utsyn til noen fjell som stikker opp fra isen. 

På Troll er flyplassen kun åpen i den antarktiske sommeren, som snart står for tur. 

KREVENDE Det er en høyrisikooperasjon å lande store passasjerfly på en isbre som er i bevegelse, uten normal infrastruktur og instrumenter, på et kontinent som har mye ekstremvær. Bildet er fra flystripa ved Troll. Foto: Sven Lidström / Norsk Polarinstitutt 

Det er en høyrisikooperasjon å lande store passasjerfly på en isbre som er i bevegelse, uten normal infrastruktur og instrumenter, på et kontinent som har mye ekstremvær.

Det stilles svært høye krav til både flyselskap og de som opererer flyplassene i Antarktis, sier sjefsingeniør og kursinstruktør Sven Lidström fra Norsk Polarinstitutt. I flere år har han arbeidet med flyplassdrift på Troll.  

– Det kreves optimal sikt og gode værforhold for å lande et fly i Antarktis, men flypersonellet er spesialtrent for nettopp dette.  Da er det også viktig at de som arbeider på bakken kan jobben sin slik at flyene kan lande og ta av trygt.

Trener med åpen flamme 

Sven Lidström reiser også ned til Troll kommende sørsommer for å være der de neste månedene sammen med det nye overvintringsteamet. Flere av de andre instruktørene reiser også ned til Troll, for å fortsette å kurse og øve overvintrerne i flyplassdrift.   

Flyplasskurset er intensivt. Brann og redning, vær, cargo, drivstoff og tårntjeneste er nøkkelord for kurset. 

– Vi øver spesielt mye brann og redning før vi reiser til Troll fordi vi ikke har mulighet til å trene med åpen flamme i Antarktis, sier Lidström. 

TROLL-VETERAN . – Troll er som mitt andre hjem, sier Sven Lidström. Han reiser til Troll hver sørsommer for å arbeide med spesielt flyplassdrift, resten av året jobber han ved polarinstituttets hovedkontor i Tromsø. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt 

Troll Airfield har siden åpningen i 2005 vokst til å bli en sentral flyplass i Dronning Maud Land. Den brukes av flere nasjoner som landingsplass i Antarktis, og jevnlig for utveksling av personell mellom de forskjellige stasjonene i denne delen av kontinentet.

Kommende sommer er det meldt inn syv interkontinentale flyvninger, altså landinger fra land utenfor Antarktis-kontinentet og til Troll. I tillegg kommer flyvninger med helikopter og fly til og fra Troll innad i kontinentet, som personellet på Troll også drifter. 

LONGYEARBYEN Polarinstituttet samarbeider med Avinor Svalbard i gjennomføringen av flyplasskurset som overvintrerne deltar på. Her fra øvelse på flyplassen i Longyearbyen tidligere i september. Foto: Sven Lidström / Norsk Polarinstitutt 

En milepæl 

Bakkepersonellet på Troll øves i å ta i mot fly av ulike størrelser. I november 2023 landet det største flyet som noen gang er tatt ned på flystripa. Flyet, en 787 Dreamliner, hadde med seg 45 passasjerer og 12 tonn forskningsutstyr. 

Landingen regnes som en milepæl for flytrafikken til Dronning Maud Land. Den åpner for nye muligheter for logistikken til Troll, og som også vil bidra til å styrke norsk forskning i Antarktis, uttalte direktør i Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke. 

– Aller viktigst er miljøgevinsten vi kan ta ut ved å benytte store og moderne fly av denne typen til Troll. Dette kan bidra til å redusere totale utslipp og miljøavtrykket i Antarktis, sa Brekke.

FLYSTRIPA Troll Airfield er en av ganske få flyplasser i det gedigne kontinentet Antarktis, og av de er det bare syv flystriper som som kan ta ned fly med hjul, resten kan kun ta i mot fly med ski. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt 

Stor naturopplevelse 

Den vanlig reisen fra Norge til Antarktis med fly går over Afrika med mellomlanding i Cape Town. Fra Cape Town til Antarktis til den norske forskningsstasjonen Troll er det cirka 5-6 timers flytur, og kontrasten mellom den kalde isen i Antarktis og de varme strendene i Cape Town er stor.  

– Det er alltid fint å lande på Troll, det er en stor naturopplevelse og jeg blir like berørt hver gang, sier Troll-veteranen Lidström. Han går ikke lei det ganske så isolerte samfunnet han trer inn i hver sørsommer. 

– Troll er som mitt andre hjem, og jeg tror flere av mine kolleger som er årlig på Troll tenker likt som meg om det. 

Vel fremme på Troll skal Lidström fortsette å øve overvintrerne i flyplassdrift, før de seks blir alene på Troll i mars når sesongens siste fly letter trygt fra flystripa. 

DELTAKERE OG INSTRUKTØRER Flyplasskurset for de ny overvintrerne er nå avsluttet på Svalbard, men fortsetter når gjengen er fremme på Troll. På bilde er overvintrere og kursinstruktører samlet. Foto: Sven Lidström / Norsk Polarinstitutt