Iskantsonen

Et verdifullt og sårbart område

Dette er iskantsonen, den gradvise overgangen mellom helt isdekket og isfritt hav.

Iskantsonen beveger og forandrer seg mye gjennom hele året og fra år til år. Hele iskantsonen er viktig for flere arter og biologiske prosesser hele året.

Sel, hval og sjøfugl bruker iskantsonen til å hvile og å beite.
Seler føder også unger her.

Denne åtte år gamle binna fikk i 2018 montert halsbånd som gjør at vi kan følge bevegelsene hennes over tid.

Det er koblinger mellom økosystemene i isen, vannmassene og havbunnen.

Koblingen mellom iskantsonen og havbunn er viktig for grunne hav som Barentshavet.

På havbunnen brytes organisk materiale ned og blir til næringsstoffer for dyrelivet i havet.

I isen er det liv

I isen bor det små dyr og alger. Større hulrom huser krepsdyr og polartorsk.

Algene spises av dyreplankton og dyr i isen eller synker til bunnen og blir mat for bunndyr. Bunndyrene (og dyreplankton) blir igjen spist av fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

Mindre og tynnere is er et resultat av global oppvarming.
I Arktis skjer oppvarmingen dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet.
Smeltingen får store konsekvenser for livet i iskantsonen.

Iskantsonen er et levende matfat for arter som allerede er under press på grunn av klimaendringer. Kunnskapsbasert forvaltning er essensielt for å ta godt vare på dyrelivet i iskantsonen.

Norsk Polarinstitutt gir norske myndigheter kunnskapsbaserte råd om iskantsonen og andre polare spørsmål.