Norsk-russisk miljøsamarbeid
Arktisk råd
En ministerkonferanse i 1991 la grunnlaget for et utvidet regionalt miljøvernsamarbeid, og i 1996 ble Arktisk råd etablert. Medlemmene er Norge, Sverige, Finland, Danmark/Grønland, Island, USA, Canada og Russland, samt representanter for urbefolkningsgruppene i Arktis.
Denne regionale samarbeidsorganisasjonen er et forum for samarbeid innen hele bredden av emner relatert til bærekraftig utvikling, fra økonomi og miljø til hvordan en best kan legge til rette for de sosiale behovene til befolkningen i nordområdene.
En overordnet målsetting for arbeidet til Arktisk råd er altså bærekraftig utvikling. Norge vil arbeide for at rådet blir et sentralt forum for videreutvikling av det arktiske miljøvernsamarbeidet, og for å sikre at videre økonomisk utvikling i nord skjer innenfor de rammer som naturen setter.
Seks arbeidsgrupper utgjør miljøsamarbeidet til Arktisk råd:
- AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme) overvåker tilstanden i det arktiske miljø
- ACAP (Arctic Contaminants Action Programme) arbeider for å redusere utslipp og spredning av forurensning i Arktis
- PAME (Protection of Arctic Marine Environment) arbeider for vern av det marine miljøet i Arktis
- CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna) skal bidra til å bevare arktisk flora og fauna, deres mangfold og leveområder
- EPPR (Emergency Prevention, Preparedness and Response) er et krisehåndteringsprogram for miljøkatastrofer i Arktis
- SDWG (Sustainable Development Working Group) skal fremme bærekraftig økonomi, kultur og helse i Arktis
ACIA og NorACIA
Arktisk råd har gjennom arbeidsgruppene AMAP og CAFF, og i samarbeid med International Arctic Science Committee (IASC), gjennomført en omfattende analyse av klimaendringene i Arktis; «Arctic Climate Impact Assessment» (ACIA).
ACIA ser både på virkningene for nordområdene og verden for øvrig. Arbeidet foregikk i perioden 2001-2004, og studieområdet inkluderte Nord-Norge og Svalbard med tilhørende havområder.
NorACIA er ACIAs nasjonale program i Norge, og har fulgt opp anbefalingene fra ACIA-arbeidet.
Samarbeid med Kina
Høsten 2010 undertegnet Kina og Norge en samarbeidsavtale om polarforskning mellom Polar Research Institute of China og Norsk Polarinstitutt. Det norsk-kinesiske forskningssamarbeidet om polarforskning omfatter samarbeid om blant annet forskning på breer, havis og tilrettelegging for forskningstokt i Arktis. Gjennom avtalen, som gjelder frem til 2015, forplikter de to instituttene seg til å styrke kommunikasjonen om de aktuelle temaene og til å utveksle informasjon med hverandre.
Isbjørnavtalen
Isbjørn behandles forskjellig fra andre bjørner fordi forvaltningen av arten styres av en internasjonal overnskomst for bevaring av isbjørn – «isbjørnavtalen» – som ble undertegnet i Oslo i 1973. I henhold til avtalen forplikter Norge og de øvrige fire samarbeidspartene Canada, USA, Danmark og Russland seg til å treffe egnede tiltak for å beskytte de økosystemer isbjørnen er en del av.
Gjennom forumet IUCN/SSC Polar Bear Specialist Group (PBSG) møtes isbjørnspesialister fra partslandene jevnlig for å diskutere forskning og forvaltning av isbjørnen i Arktis.
Spesiell oppmerksomhet vies isbjørnens livsmiljø, som hi og næringsområder og trekkvaner.
Landene skal, på basis av de best foreliggende vitenskapelige data, forvalte isbjørnbestanden på en måte som er god ut fra bevaringshensyn. Avtalen pålegger landene å gjennomføre nasjonale forskningsprogrammer, utveksle informasjon og koordinere forskningen.
Den internasjonale isbjørnavtalen er en av meget få eksisterende avtaler om arktisk miljøsamarbeid som omfatter flere land.