- Mens jeg stod med mobilen for å ta bilde hørte jeg det buldre og brake fra steinen og jeg skjønte at noe var i gjæringa, forteller senioringeniør Svein Sørly.
Han startet å filme, umiddelbart.
Den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land i Antarktis ligger på innlandet, omkranset av fjell (nunataker) som stikker opp fra isen. Fra fjellene blåser det sand og steiner som legger seg på isen rundt stasjonsområdet. Foto: Stein Tronstad / Norsk Polarinstitutt
I det isdekte landskapet rundt den norske forskningsstasjonen Troll stikker det her og der opp fjell fra isen, disse kalles for nunataker.
Spredt rundt på isen ligger det alt fra små sandkorn til større steiner som stammer fra de omkringliggende fjellene.
På sine turer i nærområdet til Troll merket senioringeniør Svein Sørly ved Norsk Polarinstitutt, merke til en spesiell stein.
Senioringeniør Svein Sørly. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Steinen lå over en smal isklump, og i form kunne denne minne om en «stein på sokkel».
En dag før Sørly skulle returnere tilbake til Norge, bestemte han seg for å gå til stedet, for å ta et bilde av den litt underlige steinen.
Mens jeg stod med mobilen for å ta bilde hørte jeg det buldre og brake fra steinen og jeg skjønte at noe var i gjæringa, så jeg startet heller å filme, og så ramlet steinen plutselig av issokkelen!
Men heldigvis var det hele festet til film, se filmen her (Norsk Polarinstitutt på YouTube)
Brebord – et fenomen i kalde strøk
Vel tilbake til Norge og kontoret i Tromsø viste Sørly frem filmen til forskerkolleger, og de kunne forklare hva vi her er vitne til.
– Dette fenomenet kalles for brebord, og de finnes overalt der man har store nok steiner på isoverflaten, pluss sol som kan fremme smelting av is, forklarer glasiolog Jack Kohler.
Brebord består oftest av store steiner som støttes av en issokkel som løfter dem opp fra isbreoverflaten, etter at isbreen rundt har smeltet. Steinblokkene kan være på størrelse med biler og balanserer på relativt små sokler. Den spesielle formasjonen, som av navnet ligner på et bord, dannes i en prosess der steinen isolerer isbreoverflaten rett under den, og slik beskytter isen mot å smelte ved å blokkere for solstrålene.
Sand og støv blåser inn fra fjellene rundt Troll og legger seg på isen, inklusiv flystripa ved stasjonen. Resultatet kan bli små sandhull på rullebanen, og flyplasspersonell tetter igjen hullene på sommeren når flystripa er i bruk. Foto: Sven Lidström / Norsk Polarinstitutt
Sola trigger
Den omkringliggende isen fortsetter imidlertid å smelte om sommeren, og dermed heves steinen ytterligere. Og dersom sola smelter så mye at sokkelen ikke lenger klarer å støtte steinen, så ramler steinen ned, slik som Sørly ble vitne til da han filmet naturfenomenet.
– Men er steinen liten, eller bare en flekk med sand, så blir effekten motsatt ved at soloppvarmingen ledes direkte til isen under som smelter ned til et hull, noe som ofte skjer på flystripa ved Troll, supplerer glasiolog Geir Moholdt.
Rullebanen på Troll må være sterk og solid nok til å takle landinger med lastefly og små og større passasjerfly gjennom den travle og korte antarktiske sommeren. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Sandhull på rullebanen
Hull i den islagte rullebanen ved Troll er et vedvarende fenomen på sommerstid. Rullebanen må følgelig være sterk og solid nok til å takle gjentatte landinger med gigantiske lastefly og små og større passasjerfly. Og den er nesten utelukkende laget av snø eller is.
Men is er også et nokså svakt materiale, og selv i Antarktis kan solen smelte hull i rullebanen. Det skjer ved at sand og støv blåser inn fra fjellene rundt og gjør isen mørk, og som igjen varmes opp av solen og lager små sandhull på rullebanen. I sommersesongen arbeider derfor flyplasspersonell kontinuerlig med å lappe isen med en miks av vann og is slik at banen er godt rustet for å ta imot fly.
Sandhull på rullebanen. Foto: Sven Lidström / Norsk Polarinstitutt
En migmatitt
Men tilbake til steinen som Sørly filmet.
– Det er mest sannsynlig en bergart som kalles migmatitt, opplyser geolog Synnøve Elvevold, som har flere forskningsopphold fra Antarktis bak seg, sist i 2018 da hun deltok i en ekspedisjonen som lager et eksakt geologisk berggrunnskart for området rundt Troll.
I dette områdes finner mengder av gamle gneiser og granittiske bergarter, der de eldste har opprinnelse tilbake fra 1100 millioner år siden og det meste er dannet og omvandlet dypt nede i jordskorpa for 500-600 millioner år siden.
Migmatitt er en bergart dannet ved delvis oppsmelting av en tidligere bergart, og består av en blanding av oppsmeltet berg og den opprinnelige bergarten.
Maks flaks
Tror dere at steinen som Svein filmet har stått i årevis på dette samme stedet?
– Ikke nødvendigvis, alt er avhengig av smelteraten, svarer Kohler.
Men det er liten tvil om at det regnes som en sjeldenhet å være der når steinen faller av stetten og attpåtil får begivenheten festet til film.
– Svein var på rett plass til rett tid!
