Antarktisforskrifta gjeld for all norsk aktivitet i Antarktis. Alle som kjem inn under denne forskrifta må så tidleg som mogleg, og seinast eit år før oppstart, sende melding til Norsk Polarinstitutt om den planlagde aktiviteten.
Antarktisforskrifta gjeld for all norsk aktivitet i Antarktis. Alle som kjem inn under denne forskrifta må så tidleg som mogleg, og seinast eit år før oppstart, sende melding til Norsk Polarinstitutt om den planlagde aktiviteten.
Miljøprotokollen til Antarktistraktaten er tatt inn i norsk rett i forskrift om miljøvern og sikkerhet i Antarktis og skal sikre at norsk aktivitet i Antarktis er i overensstemmelse med Miljøprotokollen.
Norsk Polarinstitutt er gitt myndighet til å følgje opp forskrifta.
Brot på Antarktisforskrifta kan straffast med bøter, fengsel inntil eit år eller begge delar.
Både private ekspedisjonar, forskningsprosjekter og aktivitet arrangert av turoperatørar er omfatta av forskrifta og skal levere melding.
Det er ikkje krav om melding om du
Deltakaren er ansvarleg for å sjekke at dei nødvendige løyva for aktiviteten ligg føre, og for å sjekke at han/ho er dekt av desse løyva.
Spesielt for forsking
Ved forskingssamarbeid må partane definera kven som har ansvar for feltarbeidet, den ansvarlege må senda melding om dette til Norsk Polarinstitutt.
Ein norsk forskar som deltek i eit forskingsprosjekt som er organisert ut frå eit anna land, og som då er behandla etter tilsvarande regelverk der, treng i utgangspunktet ikkje å melda inn aktiviteten i Noreg. Forskaren må sjølv forsikra seg om at alle delane av feltarbeidet er dekka av miljøregelverket for Antarktis i det andre landet. Dersom delar av forskarens aktivitet ikkje er dekka der, må han sjølv melda inn desse delane.
Norsk Polarinstitutt vil gjerne ha oversikt over norsk forskingsaktivitet i Antarktis. Vi vil såleis oppfordra forskarar ved norske institusjonar til å orientera oss om komande feltarbeid i Antarktis som blir behandla etter tilsvarande regelverk i anna land.
Tidsfrist for innsending: seinast eit år før oppstart av aktivitet.
Du kan bruke skjema frå Norsk Polarinstitutt eller lage ei eiga melding som fyller krava. Melding og sluttrapport kan sendast pr. post eller e-post.
eller
Norsk Polarinstitutt
Framsenteret
Postboks 6606 Stakkevollan
9296 Tromsø
Eit av vilkåra for å drive aktivitet i Antarktis er at det blir levert ein sluttrapport. Dette kravet er nedfelt i Antarktisforskrifta. Sluttrapporten skal bidra til at Norsk Polarinstitutt får kunnskap om eventuelle avvik eller hendingar og erfaringar frå dei ulike ekspedisjonane. Sluttrapporten er òg med på å bidra til at Noreg gjer pliktene sine etter Antarktistraktaten ved å halde oversikt over all norsk aktivitet i Antarktis.
Meldingsskjemaet kan brukast til å sende inn melding uansett kva type aktivitet det er snakk om. Dersom skjemaet blir for lite til å beskrive ekspedisjonen, kan det brukast som rettleiing for innhaldet i meldinga.
For aktivitetar som ikkje passar til å meldast inn med skjemaet, må ein lage ei eiga melding og ei konsekvensvurdering. I slike tilfelle bør dei ansvarlege kontakte Norsk Polarinstitutt på førehand for å få nærmare rettleiing.
Last ned skjema (bokmål)
Andre språkval og formater
Norsk Polarinstitutt er myndighetsutøver etter forskrift om miljøvern og sikkerhet i Antarktis og etter verneforskriftene som gjelder for Bouvetøya naturreservat. I forbindelse med saksbehandlingen etter disse forskriftene behandler vi personopplysninger.
Alle meldingar – både meldingar som gjeld forskingsaktivitet, og meldingar som gjeld private aktivitetar – skal innehalde
Alle meldingar må innehalde ei foreløpig vurdering av konsekvensane for miljøet (foreløpig konsekvensvurdering) for å sikre at aktiviteten blir planlagd og gjennomført med minst mogleg påverknad på miljøet i Antarktis.
Ta kontakt med Polarinstituttet dersom du ønskjer utfyllande informasjon.
Den som planlegg aktivitet i eller besøk til Antarktis, må kunne dokumentere at det finst gode nok beredskapsplanar og ‑ordningar. Planane må dekkje desse områda:
Dersom slike planar på nokon måte krev støtte frå andre, skal det visast fram signerte avtalar om det.
Når det gjeld aktivitet på sjøen, er det ikkje nok å basere seg på annan tilfeldig trafikk i området. Aktuelle tiltak kan vere varsling av hovudredningssentralen for området ein ferdast i og regelmessig oppdatering av posisjonar til aktuell hovudredningssentral. Det kan også vera på si plass å gjera avtalar med andre fartøy ein veit om i same området. International Maritime Organization (IMO) har laga ei rettleiing for passasjerskip som opererer langt frå offisielle søk- og redningstenester.
Den som er ansvarleg for aktiviteten, må sørgje for å ha god nok forsikring eller stille likeverdig garanti for alle typar utgifter som andre får i samband med søk, redningsaksjonar eller sjuketransportar som må gjennomførast i tilknyting til aktiviteten. Norsk Polarinstitutt fastset forsikringssummen ut frå informasjon og detaljar om den enkelte aktiviteten.
Ved aktivitetar som berre går for seg i sjø, seier avtalar og regelverk som gjeld til havs (sjøloven § 135 og konvensjon om ettersøking og redning til sjøs) at alle skip har plikt til å yte nødvendig hjelp til den som er i havsnød eller er trua av fare til sjøs, og at det derfor ikkje er normalt å skrive ut søk- og redningsforsikring for sjøbasert aktivitet.
Forsikringa som krevst for søk, redning og sjuketransport, skal i desse tilfella dekkje utgifter til søk og redning som blir sett i verk i samband med opphald/aktivitet på land, og eventuelle utgifter som andre blir påført i samband med sjuketransport som kan utløysast både under seglturar og ved landbasert aktivitet.
Spesielt for forsking
Forskarar som utfører aktiviteten som ledd i verksemda si ved ein norsk statleg forskingsinstitusjon, treng normalt ikkje stilla slik forsikring eller garanti. Ansvaret vil då vanlegvis liggja under den statlege sjølvassuransen. Det er då tilstrekkeleg at forskingsinstitusjonen legg fram ei erklæring om at ansvar i samband med feltarbeidet er dekka av statens sjølvassuranse.
Forskarar som driv verksemd som ikkje er omfatta av den statlege sjølvassuransen, må sørga for forsikring eller garanti som dekker ansvaret opp til det beløpet som Norsk Polarinstitutt fastset ved behandling av meldinga.
Norsk Polarinstitutt har utarbeidd ein eigen rettleiar knytt til forsikringsplikta for søk, redning og sjuketransport. Denne rår vi alle til å bruke når aktiviteten skal planleggjast.
Forsikringa skal vere bekrefta og dokumentert før ein gjennomfører aktiviteten.
Dei som planlegg aktivitet i eller besøk til Antarktis, må òg kunne dokumentere følgjande, gjerne som del av meldinga:
Landa under Antarktistraktaten har saman utarbeidd ei sjekkliste for dei som planlegg ekspedisjonar med fritidsfartøy.
For fartøy som kjem inn under IMOs Polar Code, vil relevant sertifisering etter denne normalt vere tilstrekkeleg.
For meir omfattande aktivitetar som involverer fartøy, køyretøy, transport eller lagring av drivstoff o.a., eller som på andre måtar kan føre til akutt forureining, gjeld visse tilleggskrav. For slike aktivitetar må meldinga også innehalde
Dersom aktiviteten som blir planlagd, er av eit slikt omfang eller ein slik art at han, dersom det oppstår ei ulykke, kan føre til betydeleg og skadeleg innverknad på miljøet i Antarktis (akutt forureining), må ein ha nødvendig utstyr, kompetanse og beredskapsplanar for å handtere det. I tillegg må ein ha forsikring som dekkjer kostnadene i samband med tiltak ved akutt forureining.
Beredskapsplanane skal leggjast ved meldinga og skal mellom anna innehalde
I mange tilfelle har den aktivitetsansvarlege, til dømes ein cruiseoperatør, beredskapsplanar allereie. Då er det nok å leggje fram dei eksisterande planane og dokumenta.
Den aktivitetsansvarlige må ha forsikring, eller så må han stille ein annan garanti for det erstatningsansvaret ein kan dra på seg dersom aktiviteten har forårsaka akutt forureining og det ikkje blei sett inn tiltak for å motverke forureininga.
Kapittel 7 i forskrifta regulerer ansvar ved akutt forureining og krev ei tiltaksplikt for å motverke akutt miljøskade når dette, eller fare for dette, har oppstått i samanheng med aktiviteten. Dersom det ikkje blir sett inn tiltak, vil ein kunne bli økonomisk ansvarleg.
Forsikringsdekninga/erstatningsbeløpet har eit øvre tak som er nedfelt i forskrifta § 31, og som varierer etter kva kategori aktiviteten høyrer til.
Mange operatørar har alt ei ansvarsforsikring knytt til verksemda si som tilfredsstiller dette forsikringskravet. Særleg gjeld det skipsbaserte operatørar. Då er det nok å vise fram dokumentasjon på eksisterande forsikringsordningar.
Vi tilrår å ta kontakt med Norsk Polarinstitutt for å få meir rettleiing dersom aktiviteten er av ein slik art at han kan medføre akutt forureining.
For somme typar aktivitetar eller stader gjeld særskilde krav, det kan då bli naudsynt med eigen søknad.
Reisande til Antarktis pliktar å gjere seg kjende med spesielt verna område, kulturminne eller historiske stader og følgje reglane som gjeld for det enkelte området.
Dersom ein skal gå inn i eller engasjere seg i aktivitet innanfor spesielle verneområde (Antarctic Specially Protected Areas – ASPA), må ein ha særskilt løyve frå Norsk Polarinstitutt. Løyvet vil innehalde vilkåra for opphaldet. Innehavaren av løyvet pliktar å alltid ha med seg ein kopi av dette under opphaldet i verneområdet.
Spesielt for forsking
Omsynet til forsking og vitskaplege studiar er sentrale for mange ASPA-stader, men det krevst likevel særskilt løyve for forskarar som ønsker å gjennomføra feltarbeid i verneområdet. Søk om dette i vedlegg B til meldingsskjemaet.
Den som skal inn i eit spesielt forvaltingsområde (Antarctic Specially Managed Areas – ASMA), må rette seg etter dei vedtekne reglane for området. Desse finst i eigne forvaltingsplanar, som Norsk Polarinstitutt kan skaffe.
Det er forbode å skade, fjerne eller øydeleggje historiske stader og kulturminne (Historic Sites and Monuments – HSM) som er registrerte i samsvar med Antarktistraktaten.
Partane til Antarktistraktaten har vedteke eit sett med retningslinjer for besøk til utvalde lokalitetar i Antarktis. Den som planlegg å besøkje ein slik lokalitet, må gjere seg kjend med retningslinjene for lokaliteten og følgje dei.
Oversikter over områder og stader:
Floraen og faunaen i Antarktis er svært sårbar og er derfor freda. Det vil seie at det er forbode å samle inn eller på annan måte forårsake skadeleg påverknad på plantar og dyr.
Skadeleg påverknad på plantar og dyr kan mellom anna omfatte
Spesielt for forsking
Det blir opna for innsamling og fangst til forskingsformål, men då må ein søkje Polarinstituttet om særskilt løyve (vedlegg F til meldingsskjemaet).
Forskrifta forbyr innførsel av planter og dyr. Forbodet omfattar òg hundar.
Merk at innførsel av framande arter kan skje utilsikta, til dømes via klede, sko eller anna utrusting/materiell. Utrustingar som er brukt andre stader må derfor desinfiserast før ein tek det med til Antarktis. Faren for utilsikta innførsel av framande arter er særleg stor dersom ein nyttar utrustning som tidlegare er brukt i arktiske strøk. Dette fordi her finst organismar som lettare vil kunna etablere seg i Antarktis. Meir om framande arter og tiltak for å avgrense utilsikta innførsel:
All aktivitet med mineralressurser er forbode.
Spesielt for forsking
Unntak gjelder for forsking. Norsk Polarinstitutt avgjer i kvart tilfelle kva som er forsking. Forskarar som skal handtere mineral må fylla ut vedlegg G til meldingsskjemaet.
Ver merksam på at handtering av mineral også kan innebera påverking av flora, f.eks. lav på stein. I så fall må det søkast om løyve for dette.
Antarktisforskrifta krev at alle fraktar avfall ut av Antarktis etter at aktiviteten er avslutta. Det er totalforbod mot å etterlate avfall i Antarktis.
Norsk Polarinstitutt kan likevel gi dispensasjon dersom det dreier seg om svært små mengder avfall med avgrensa miljøpåverknad, til dømes kloakkavfall på mindre skiekspedisjonar. Det krev særskilt løyve.
Ein kan brenne avfall dersom ein gjer det i ein spesielt tilpassa forbrenningsomn utan miljøskadelege utslepp, men det må dokumenterast særskilt. Dersom avfall skal lagrast og hentast seinare, stiller det særleg strenge krav til oppbevaringa, slik at all spreiing eller utslipp blir hindra.
For avfall frå fritidsfartøy og skip gjeld forskrift 30. mai 2012 nr. 488 om miljømessig sikkerhet for skip og flyttbare innretninger.