Albedoeffekten

Albedoeffekten på hav. Lys overflate (is og snø) sender nesten 80 % av energien tilbake til atmosfæren, mens det mørke havet absorberer varmen og reflekterer bare ca. 10 %. Illustrasjon: Norsk Polarinstitutt

Albedoeffekten på land. Illustrasjon: Norsk Polarinstitutt

Albedo er et uttrykk for flaters evne til å reflektere lyset fra sola. Lyse overflater sender en stor del av solenergien tilbake til atmosfæren (høy albedo). Mørke overflater suger til seg sollyset og omdanner det til varme (lav albedo). Albedoeffekten er en selvforsterkende effekt som har konsekvenser for klimaet på jordkloden, inkludert isens smeltehastighet og havtemperaturen.

Is- og snødekte områder har høy albedo, og de hvite polarområdene reflekterer solstråling som ellers ville blitt tatt opp i verdenshavene og på landjorda og ført til mer oppvarming av jordkloden. Hvor stor del av jordoverflata som er dekt av snø og is betyr altså mye for hvor stor del av solinnstrålingen som enten blir reflektert eller absorbert. Lav albedo fører til høyere opptak av energi og dermed til oppvarming. Når mer is og snø smelter, blir det flere mørke overflater på jordkloden, og det blir økt oppvarming. Slik er dette en selvforsterkende effekt. Klimaendringer i polarområdene er dermed viktige for utviklingen av klimaendringer på hele kloden.