På feltarbeid til pingvinenes rike

Ringpingvinen er navngitt etter den karakteristiske smale, svarte streken som løper fra kanten av de svarte fjærene på hodet og nedover det hvite kinnet og videre under den hvite haken. Streken gir inntrykk av å være en del av en ring. Foto: Audun Narvestad / Norsk Polarinstitut

I Vest-Antarktis opprettet forskerne fra Norsk Polarinstitutt og samarbeidende institusjoner teltleirer på Deception Island, Kopaitic Island og Nelson Island. Her yrer det av dyreliv som fugler, hval og sel, men forskerne konsentrerte seg i hovedsak om ringpingviner, bøylepingviner og adéliepingviner.

En bøylepingvin med egg. Bøylepingvinhunnen legger vanligvis to egg, og begge foreldrene bytter på rugingen av eggene til ungene klekkes ut. Foto: Audun Narvestad / Norsk Polarinstitutt

Jakten etter krill 

Gjennom den korte antarktiske sommeren ble fugler fra alle disse tre artene tagget med ørsmå GPS-sendere. Senderne fulgte pingvinenes ferd i havet for å finne mat, i hovedsak krill. Sentralt i forskningen er ønske å finne ut hvor stor påvirkningsgrad en eventuell konkurranse mellom dyr og mennesker kan ha for det samme matfatet, siden krill er viktig næring for pingviner samtidig som det drives kommersiell fiske på arten.

En bøylepingvinunge. Foto: Audun Narvestad / Norsk Polarinstitutt 

Klimaendringer fører til mindre mat 

De fleste pingvinartene regnes som toppredatorer, som betyr at rovdyret står helt øverst i næringskjeden og ikke selv blir spist av noen andre rovdyr. Mennesker er gjerne den eneste «rovdyr» trusselen for disse artene.

Men tilgangen til mat under hekkesesongen kan likevel være med på å drive svingninger i pingvinbestandene. Samtidig peker flere forskningsartikler på at mengden krill, som er en viktig ressurs for marine predatorer i Antarktis, går ned grunnet høyere havtemperaturer og mindre is, som igjen er et resultat av endringer i klima.

– Gjennom å kartlegge områder som er rike på krill håper vi å bidra til en forvaltning som tar vare på dette unike dyrelivet, fortalte forsker og prosjektleder Andrew Lowther fra Norsk Polarinstitutt.

Lowther deltok selv i feltarbeidet. Underveis tagget forskerne pingviner med små, vanntette videokameraer.

Pingviner ble filmet under vann og ga forskerne unik innsikt i hvordan fuglene manøvrerer i havet på jakt etter mat. Foto: Norsk Polarinstitutt 

Unik innsikt i pingvinenes liv  

I tida etter feltarbeidet har forskerne fått tid til å se nøye gjennom materialet, og de finner mye film som gir innblikk i hvordan pingvinene opptrer i havet. Dette er nyttig kunnskap i den videre forskningen.

– Filmmaterialet skal brukes blant annet til å beregne energiforbruk og jaktsuksess hos pingvinene.

Videokameraene fanget møter mellom pingviner, hval og sel, og ga forskerne innsyn i blant annet hvordan pingviner manøvrerer i havet på jakt etter mat.

Kameraene ble fjernet

De små kameraene ble teipet på noen av fjærene på ryggen til pingvinene og ettersom fuglene kommer tilbake på land for å mate ungene sine med jevne mellomrom, ble kameraene fjernet etter 1-2 dager. Lignende prosedyrer var det også med GPS-senderne.

En bøylepingvin foran en av de tre teltleirene som ble etablert under feltarbeidet. Foto: Audun Narvestad / Norsk Polarinstitutt 

Målet er bærekraftig forvaltning 

Data som forskerne samler inn om pingviner i denne delen av Antarktis skal brukes for å øke kunnskapen om dyrene, som igjen skal bidra til bærekraftig forvaltning av marine ressurser i Antarktis.

Ekspedisjonen til Vest-Antarktis var en del av et større prosjekt der målet er kartlegge bestanden av antarktiske marine ressurser, i hovedsak krill, og samspillet mellom marine ressurser og predatorene. Prosjektet ledes av Norsk Polarinstitutt. Forskerne er nå godt i gang med å analysere materialet og publisere forskningsresultatene etterhvert som de er klare. 

Audun Narvestad deltok som masterstudent under feltoppholdet i Vest-Antarktis. Her er han fotografert sammen med bøyle- og ringpingviner. Foto: Selvportrett

– Opplevelse for livet 

Forskerne fulgte dyrene gjennom store deler av den antarktiske sommeren. Da de ankom Vest-Antarktis en god stund før jul var det ennå ikke helt sommerlig på stedet, og de plasserte teltene på toppen av 1,5 – 2 meter med snø. Underveis gjorde den antarktiske sommeren sitt og snøen smeltet gradvis. Da teamet pakket ned teltleiren i februar var de nede på bar bakke.

Audun Narvestad deltok også i feltarbeidet, da som masterstudent. 

– Det var en stor opplevelse å leve så tett på dyrelivet og naturkreftene. Vi opplevde alt fra sterke stormer på godt over 60 knop til fine dager med sol og vindstille. Men det var også godt å komme hjem, selv om det enkle liv også vil bli savnet, sa Narvestad etter at feltarbeidet var over.

Adéliepingviner. Det finnes omkring 5 millioner adéliepingviner i Antarktis. På Antarktishalvøya har bestanden en synkende tendens. Foto: Audun Narvestad / Norsk Polarinstitutt