Forskning til folket – på Polaria

STILTE SPØRSMÅL  Helene Svan (t.v.) fra Tromsø og søskenparet Sol Emilie og Storm Haugen fra Nordfjordeid var tre av flere barn som hørte isbjørnforedraget.  – Hvordan ble de brune bjørnene hvite, spurte Sol Emilie forskeren om. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Hvordan ble de brune bjørnene hvite? Kan en isbjørn og en grizzlybjørn pare seg? Er isbjørnene myke?  Hva om isbjørnen plutselig våkner opp av bedøvelsen før dere rekke å komme unna!? 

Spørsmålene var mange da forsker Magnus Andersen ved Norsk Polarinstitutt tok turen over til nabobygget Polaria i Tromsø for å fortelle store som små om isbjørn. Og forskeren, med mange års erfaring fra feltarbeid på Svalbard for å studere isbjørn, svarte villig vekk.

– Isbjørner er opprinnelige brunbjørner som for cirka 5 millioner år siden gradvis startet å spise sel og leve i islagte områder. Etterhvert ble disse bjørnene hvite. De bjørnene som forble brune fortsatte å leve på landjorda og jakte etter mat der.

– Ja, isbjørn og grizzly kan pare seg, og det forekommer faktisk. Resultatet blir hybridbjørner, også kalt for pizzlybjørn.

– Bedøvelsen varer i cirka 1,5 timer, så vi må forte oss å bli ferdige med undersøkelser og prøver innenfor den tida. Så det er viktig å sjekke klokka!  

 FAKTA OM ISBJØRN Det var godt oppmøte da forsker Magnus Andersen fortalte om isbjørn. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Stiller opp for koronarammet nabo

Foredraget til Magnus Andersen er ett av flere familievennlige foredrag som besøkende på Polaria kan høre i tida fremover. Senere i sommer skal forskerkollegaene Haakon Hop, Jack Kohler og Andrew Lowther, alle fra Polarinstituttet, fortelle fra sine respektive forskningsfelt. I tillegg er også andre fagmiljøer ved Framsenteret og øvrige institusjoner i Tromsø invitert til å holde foredrag på Polaria.

Foredragene fra Framsenteret er et bidrag for å hjelpe Polaria ut av krisen de befinner seg i, som følge av koronapandemien som har gitt store inntektstap og ført til oppsigelser av ekstrahjelper, deltid- og heltidsansatte. Etter at Polaria stengte dørene i midten av mars da koronapandemien rammet landet og frem til de åpnet dørene i juni hadde de tapt 4 millioner i billettinntekter. Besøkstallene for juni måned er heller ikke spesielt oppløftende, med et besøksbelegg på ca 11,1 prosent sammenlignet med fjoråret.

BEDØVD OG UFARLIG  En bedøvd isbjørn undersøkes under feltarbeid på Svalbard. Foto: Magnus Andersen / Norsk Polarinstitutt

Frir til finner og nordmenn 

De aller fleste, hele 70-80 prosent, som besøker Polaria gjennom året er utenlandske turister. Tyskerne er herunder en viktig gruppe, men de uteble følgelig også etter medio mars på grunn av korona, og uvisst i hvor lang tid fremover. Målet er etterhvert å komme tilbake til god gammel drift, og alle monner drar. 

– I sommer er vi avhengig av at finner og nordmenn besøker oss, sier direktør ved Polaria, Anne Grethe Johansen.

Finland, i motsetning til Sverige, har opphevet koronarestriksjonen, og det ventes en del besøk fremover fra naboene i øst.

GLAD FOR STØTTEN Direktør ved Polaria, Anne Grethe Johansen, setter pris på at ansatte ved Framsenteret stiller opp med foredrag i tida fremover, i kjølvannet av koronapandemien som hardt rammet Polaria. Her er Johansen fotografert sammen med forsker Magnus Andersen etter dagens foredrag. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Årelangt samarbeid

Men tross de kjedelige omstendighetene med dårlig økonomi og oppsigelser har Polaria brukt koronatida kreativt, og kan skilte med et variert program for å trekke folk til senteret. Forskningsforedragene er direte resultat av korona-tenketida.  

–  Foredragene fra forskerne er gull verdt, og vi er veldig glad for at det er kommet i gang, sier Johansen og legger til at på sikt, når koronapandemien forhåpentligvis er over, ønsker Polaria å intensivere samarbeidet ytterligere med forskningsmiljøene i Tromsø.

Når forskerne nå bretter opp ermene for naboen, er det en forlengelse av et allerede årelangt samarbeid. Polaria ble etablert i forbindelse med flyttingen av Norsk Polarinstitutt til Tromsø, og gjennom kunnskapsbaserte utstillinger, laget i samarbeid med forskere fra Framsenteret, speiler Polaria noe av klima- og miljøforskningen som foregår i arktiske strøk.

SELBASSENGET Besøkende på Polaria kan blant annet se mating av seler. Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt 

Bli minibiologer og miljøeksperter

I sommer holder Polaria åpen hver dag fra kl. 10-16, og har et bredt program myntet mot ulike aldersgrupper, ikke minst for de yngre årsklasser som kan skoles til å bli selspesialister, minibiologer og miljøeksperter. På nettsiden og Facebook-siden til Polaria finner du nærmere oversikt over de ulike tilbudene, se nettsiden her: https://polaria.no/

POLARIA I en særegen bygning som forestiller isblokker skjøvet på land av det barske havet i Arktis, finner du Polaria. Rett bak ligger Framsenteret der Norsk Polarinstitutt og flere andre institusjoner holder til. Dette bildet er fra åpninga av Nansen-Amundsenåret i 2011 da Polaria for anledningen var badet i blått lys. Foto: Adnan Icagic / Norsk Polarinstitutt