På tokt til nøkkelområdet Framstredet

TOKTDELTAKERNE Deltakere på toktet avbildet før FF «Kronprins Haakon» forlot Tromsø retning Polhavet i går. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt  

– Vi går mot en tid der sommerisen i Polhavet forsvinner totalt, mens det fortsatt vil være havis på vinteren, sier havforsker Laura de Steur fra Norsk Polarinstitutt.

For tredje året på rad leder hun forskningstoktet til Framstredet i Polhavet, havområdet som ligger mellom Svalbard og Grønland. Her har Norsk Polarinstitutt gjort målinger i det vestlige Framstredet siden 1990.

Måler havisen på sitt minimum

Hvert år, når havisutbredelsen er på sitt minimum i slutten av august til midten av september, gjennomfører instituttet et tokt som tar opp og setter ut instrumentrigger i stredet. 

Riggene måler først og fremst strøm, saltinnhold, temperatur og istykkelse. Instrumentene måler i intervaller fra hvert femte minutt til hver time, avhengig av batteri- og lagringskapasitet. De siste ti årene har riggene også hatt hval-lydopptakere som registrerer narhval og grønlandshval som holder til i disse «urørte» farvannene uten mye kommersiell aktivitet. Temperatur og saltinnhold blir målt på en rekke stasjoner tvers over Framstredet med en såkalt CTD. 

ÅRLIGE TOKT Norsk Polarinstitutt har gjort målinger i det vestlige Framstredet siden 1990. Her er havforsker og leder av årets tokt, Laura de Steur, avbildet sammen med direktør Ole Arve Misund. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Store istap 

Og utviklingen viser hvilken retning det går. Siden år 2000 har ferskvannet i Polhavet økt samtidig som havisutbredelsen har minket og havet blitt varmere. Ferskvannet stammer i all hovedsak fra de sibirske elvene og fra havis som er smeltet. Etter 2005 har det vært store tap av flerårsis i Polhavet. I sommer kunne vi lese at det aldri tidligere er målt så lite havis i Arktis som i juli i år. 

– Det er en trend at vi ser mindre havis i Arktis under alle årstider. Enkelte år kan avvike fra denne trenden, men i løpet av de siste tiårene har det oftest vært år med nokså lav havisutbredelse, sa havisforsker Sebastian Gerland fra Norsk Polarinstitutt da han ble intervjuet om saken av NRK.

FRAMSTREDET 2019  Forskere på fastisen ved Grønland under fjorårets tokt til Framstredet. Foto: Jean Negrel / Norsk Polarinstitutt  

Rammer dyrelivet 

Og mens noen kan se muligheter i mindre havis, for eksempel kommersielle interesser til sjøs som kan frakte varer på tvers av tidligere islagte arktiske hav, så har smeltingen en alvorlig skyggeside.

– I det store bildet er oppvarmingen av Arktis dårlig nytt, både for dyrelivet og stabiliteten i klimasystemet, sier direktør Ole Arve Misund fra Norsk Polarinstitutt.

I Klimapanelet til FN (IPCC) sin spesialrapport om hav og is som ble lansert i fjor høst ble det også ropt varsko. Der kan vi lese at hele jordkloden er påvirket av klimaendringer, fra dyphavet til høyfjellet. Rapporten forteller at oppvarmingen av havet skjer nå dobbelt så raskt som for 25 år siden. Endringer har ført til at mange marine arter inkludert fisk har forflyttet seg flere hundre kilometer siden 1950, og noen plante- og dyrearter har økt i antall og utbredelse, mens arter som trenger snø og kulde har endret adferd, blitt færre og står i fare for utryddelse.

DYRELIV I ENDRING Fisk har forflyttet seg flere hundre kilometer siden 1950, og noen plante- og dyrearter har økt i antall og utbredelse, mens arter som trenger snø og kulde har endret adferd, blitt færre og står i fare for utryddelse, fastslo FNs klimapanel i 2019. Dette bildet er fra Framstredet i 2019. Foto: Jean Negrel / Norsk Polarinstitutt  

Eksport av havis 

Forskerne som nå er på vei med FF «Kronprins Haakon»  til Polhavet skal berette om statusen og endringer som foregår i Framstredet. Framstredet er høyst relevant område for klimastudier av flere grunner. Her finnes den eneste dype tilknytningen mellom Polhavet og resten av verdenshavene, og ulike typer vannmasser passerer stredet.

Stredet er ca. 300 km bredt og omtrent halvparten utgjør kontinentalsokkel til Øst-Grønland. 

I det østlige Framstredet fører Vest-Spitsbergenstrømmen varmt og salt vann mot nord, mens Øst-Grønlandstrømmen transporterer kaldt og relativt ferskt polarvann og havis mot sør i det vestlige Framstredet. Sammen bidrar disse strømmene til den globale havsirkulasjon som er drevet av forskjeller i temperatur og saltinnhold.  

Eksporten av havis via Framstredet utgjør så mye som 90 prosent av den totale mengden havis som forlater Polhavet.

HEKTISKE TIMER I timene før skipet forlot Tromsø var det hektisk aktivitet på havna med lasting av utstyr og mat. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Øyenvitner fra havet 

Hovedmål for prosjektet i Framstredet er å samle inn data til tidsserier av nøkkelparametere i havet og overvåke eksporten fra Polhavet gjennom Framstredet for å fange opp variasjoner og trender, som bidrar til forståelse av klimaendringenes betydning for hav, havis og havforsuring.

– Noen av elementene som har blitt studert i senere år er reduksjon i havistykkelse, variasjon i ferskvanninnhold og hvor ferskvannet stammer fra, effekter av ferskvannsinnhold på havsirkulasjon og ventilering av dyphavet, regional utvikling i havforsuring og endringer i havtemperatur som har betydning for smelting av tidevannsbreer på Øst-Grønland, opplyser toktleder Laura de Steur. 

I 2019 fikk prosjektet «Freshwater export in an era of Arctic Ocean Freshening and sea ice decline, 2019–2022 (FreshARC)» finansiering av Norges forskningsråd til å opparbeide en ensartet tidsserie av ferskvann- og haviseksport gjennom Framstredet i perioden 1990–2020.

– En slik 30-årig tidsserie vil gi oss en forståelse av hvordan klimaendringer påvirker eksporten av ferskvann og havis fra Polhavet, og undersøke om det er blitt økning, gjennom mer ferskvann, eller minking gjennom mindre havis av ferskvann.

SIKKERHET Hvert femte år må alle som deltar på tokt trene på bruk av overlevelsesdrakt. Dette bildet er fra kurs som ble hold i forrige uke. Foto: Jan Are Jacobsen / Norsk Polarinstitutt 

Resultatene publiseres 

På toktet til Framstredet deltar både havforskere og biologer. Biologene skal konsentrere seg om studier av hvalers leveområder, mens havforskerne utfører studier av hav og is. 

Når forskerne er tilbake i Tromsø skal de  bearbeide og sammenligne dataene med lignende prøver fra andre steder i Arktis.  Om cirka et halvt år ventes de første resultatene. Etter hvert som resultatene tikker inn publiseres de i tidsskrifter og gjøres tilgjengelig for offentligheten. Målet er at forskningen skal øke forståelse av klima- og havendringer i Polhavet og Nord-Atlanterhavet.

ØVELSE Senioringeniør Kristen Fossan kaster ut lina under øvelsen. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Sikkerhet kommer først 

Under Framstredet-toktet må forskere ut på isen for å ta målinger og hente isprøver. For at forskerne skal være trygge når de arbeider på havisen er det blant annet viktig at de kan bruke overlevelsesdrakten på korrekt måte, og derfor trenes det på å bruke overlevelsesdraktene i forkant av tokt. Trening i bruk av overlevelsesdrakt må alle som skal på tokt ha hvert femte år. Deltakerne får først en gjennomgang av draktens utforming, sikkerhetsfunksjoner og korrekt bruk, så bærer det ut i sjøen der de trener på øvelser som å bevege seg effektivt i vannet, lenke seg sammen i grupper og komme seg opp fra vannet på egenhånd.