Klimaendringer og økt menneskelig aktivitet er trusler mot marine pattedyr som lever i Arktis.
Ringsel med sender limt på pelsen. Denne registrerer dykkedata, måler saltholdighet og temperatur og hvor selen befinner seg. Informasjonen sendes via satellitter til forskerne. Senderen faller av når selen feller pels. Foto: Kit M. Kovacs / Norsk Polarinstitutt
Av Helge M. Markusson, Framsenteret
Ved å sammenstille resultater fra sporingsstudier av de fleste marine pattedyrartene som befinner seg i havområdene rundt Svalbard har en bredt sammensatt internasjonal forskergruppe, med forskere fra blant annet Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet, dannet seg en svært god oversikt for hvor dyr flest befinner seg. Forskerne benytter uttrykket «hot-spots» for å beskrive de områdene som brukes mest.
Det er i disse områdene marine pattedyrene skaffer seg mat, parer seg, vokser opp og hviler. For å kunne overleve er dyrene helt avhengige av slike «hot-spots». Disse områdene er samtidig ofte «hotspots» også for sjøfugler, og dyr lavere nede i næringskjeden.
God oversikt
Artene som er studert er ringsel, storkobbe, steinkobbe, grønlandssel, hvalross, klappmyss, isbjørn, narhval, grønlandshval, knølhval, hvithval, finnhval og blåhval. Til sammen ble 585 individer merket med satellittsendere, i perioden 2005 – 2018. På den måten kunne forskerne få en svært god oversikt over hvor dyrene oppholder seg. Til nå har disse resultatene vært fragmentert i ulike publikasjoner, men nå er det publisert en studie som sammenstiller alle disse resultatene. I arbeidet har det blitt benyttet avansert teknologi- og analyseverktøy. Det gir grunnlag for å kunne gi klare råd til forvaltninga av disse havområdene rundt Svalbard.
En storkobbe slippes fri. Den har blitt merket med en satellittsender og det er tatt ulike prøver som gir forskerne informasjon om blant annet bevegelsemønster. Foto: Kit Kovacs / Norsk Polarinstitutt
Sentralt område
– Den marginale issonen av Grønlandshavet og det nordlige Barentshavet, farvannet rundt Svalbard og noen få kystnære områder på Nordøst-Grønland ble identifisert som sentrale hotspots for marine pattedyr og områder med høy artsrikdom.
Det sier Christian Lydersen, han er seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt og en av forfatterne av studiet. Lydersen er også en av de sentrale forskerne i flere av feltstudiene som omtales.
–
– Denne artikkelen bør gi et godt grunnlag til de som bestemmer over hvilke områder som er viktige og slik hjelpe forvaltningen til å ta riktige beslutninger. Et annet aspekt er at iskantsonen, som klart fremstår som en «hotspot», er et svært dynamisk område, og forvaltningen må ta det med i betraktningen når eventuelle regler eller tiltak gjennomføres, forklarer Lydersen.
En stor hannbjørn har fått tak i sitt bytte, en ringsel. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt
Mange trusler
Alt henger sammen med alt. Studiet som er publisert beskriver en rekke trusler mot livet i arktiske havområder.
Klimaendringene er mest merkbar i Arktis. Målinger viser at det ikke er noen andre områder på jorda der økninga i temperatur er større.
Varmere hav og vinder gjør at det blir stadig mindre havis. For en rekke av artene som omtales i studien er dette katastrofalt. Eksempelvis er ringselen helt avhengig av havis, det er der den føder og aler opp sitt avkom. Forsvinner denne arten, får isbjørnen problemer med å finne mat. Ringselene er den viktigste byttedyrarten for isbjørnen, og kanskje var det den som opprinnelig fikk de første brunbjørnene til å ta havisen i bruk, og som gjorde at isbjørnen oppsto som art.
– Uten ringsel, og i alle fall uten sjøis, går isbjørnen er usikker framtid i møte. Samtidig er isbjørnen i vår del av Arktis også avhengig av land, dette fordi den trenger snøhuler hvor den føder unger på vinteren. Dette gjør at Svalbard med sine gode hiområder er et «hotspot» for arten, samtidig som den finner det meste av maten sin langs iskanten, forteller isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt, Jon Aars.
Menneskelig påvirkning
Menneskelig industriell virksomhet, som skipsfart, olje- og gassutvinning, leting og utvinning av mineraler på havbunnen, turisme og fiskeri er de andre store truslene for marine pattedyr i Arktis.
– På Svalbard er høye nivåer av en del menneskeskapte miljøgifter hos flere av pattedyrartene vi finner i området en mulig trussel. Disse når Arktis gjennom havstrømmer og luftstrømmer, særlig fra industrielle områder i Europa, avslutter Jon Aars.
Referanse:
Marine Ecology progress series:
Marine mammal hotspots in the Greenland and Barents Seas
Om prosjektet:
Studien er utført av en gruppe internasjonale forskere og er finansiert av Norges forskningsråd, Norsk Polarinstitutt, Framsenteret, Norsk-russisk havmiljøsamarbeid, Bureau of Mineral and Petroleum (Nuuk, Grønland), det danske miljødepartementet og institutt for naturressurser i Grønland.
Forskerkontakter:
Norsk Polarinstitutt: Christian Lydersen
UiT Norges arktiske universitet: Audun Rikardsen
Havforskningsinstituttet: Martin Biuw
