ANTARKTIS: I 1984 var det mer enn 400.000 antarktispetrell i fuglefjellet. I 2020 var bestanden krympa til under 100.000. I år fant forskerne ingen hekkende antarktispetrell.

Det er hekkesesong, men ikke en eneste antarktispetrell å se i fuglefjellet Svarthamaren.

«Vanligvis er hele fjellsiden hjemmet til tusenvis av antarktispetrell på reir, med egg og unger. Men denne sesongen fant vi kolonien nesten helt tom. Kun noen få sørjo og snøpetrell er her», forteller Joanna Sulich.

Hun er biolog og forskningstekniker i Norsk Polarinstitutt, og ledet feltarbeidet på Svarthamaren i år.

Aldri skjedd før

Antarktispetrell er den mest tallrike fuglen i Dronning Maud Land. Dette er det eneste fugleforskingsprosjektet med lange tidsserier og systematisk overvåking her. Forsker og biolog Sébastien Descamps er prosjektleder for fugleforskinga på Svarthamaren.

«Dette har aldri skjedd før. Svarthamaren er kjent for å ha den største kolonien med antarktispetrell i verden,» sier Descamps.

Sjeldent så værhardt

For å ikke forvirre: Når det er vinter i Norge, er det sommer i Antarktis. Hekkesesongen på Svarthamaren er i det antarktiske sommerhalvåret mellom desember og februar.

Årets sesong har vært spesiell. Storm etter storm traff kysten og det ble målt orkan på Troll forskningsstasjon flere ganger i desember. 20 forskere og sommerpersonell som skulle til Troll forskningsstasjon, ankom 25 dager på overtid på grunn av umulige flyforhold.

Todelt årsak

Mens menneskene satt og ventet på bedre vær innendørs, kjente sjøfuglene det ekstreme og uvanlige været på kroppen.

«Det er mulig at fuglene kom til hekkeplassene sine, som vanlig. De vender alltid tilbake til det samme reiret som året før. Men på grunn av det kraftige uværet kunne de ikke bli værende der, og returnerte derfor til Sørishavet,» sier Descamps.

Dersom fuglene allerede er stressa fordi de ikke har funnet nok mat ute på havet, er det vanskeligere å takle snøstormene.

«Vi tror årsaken er todelt: Kraftige stormer kombinert med dårlig tilgang på mat.»

Person med røde klær og gul hjelm har tau i hendene, står på snø med fjell i bakgrunnen

Forsker og biolog Sébastien Descamps er prosjektleder for fugleforskinga på Svarthamaren. Her i Antarktis i 2019. Foto: Harald Faste Aas/Norsk Polarinstitutt

«Noe er alvorlig galt»

Svarthamaren er en unik plass som tidligere har vært den største kolonien av antarktispetrell i verden. Studiene er viktige for å forstå og forutsi effekter av klimaendringer.

«Fuglene forteller oss noe viktig om helsetilstanden til det marine økosystemet. Vi ser at noe er alvorlig galt, det er et tydelig signal fra fuglene. Vi må prøve å forstå hva som skjer der, intensivere forskninga både på land og i havet,» forklarer forskeren

«Vi har lite konkret informasjon om årsaken, men vi tror det har å gjøre med reduksjonen av tilgang til mat, som antarktisk krill.»

Svært hardføre fugler

Når Sulich ankom Svarthamaren og den lille forskningsstasjonen Tor i midten av januar, forsinket nesten en måned på grunn av været, så hun at fugler hadde prøvd å grave seg ned til reirplassene gjennom snøen (se video under). Noen steder hadde de gravd 40 centimeter ned i snøen.

«De klarte å lage et imponerende hull i snøen for en fugl som har føtter tilpasset svømming og gå på barmark. Vi så likevel ingen som hadde laget reir og lagt egg. Dette var ikke sesongen for reprodusjon i Svarthamaren.»

Antarktis er det kaldeste, mest vindfulle og tørreste kontinentet. Et tøft og krevende miljø å oppfostre en kylling.

 «Vi fant fire levende kyllinger av antarktispetrell i hele kolonien», forteller Sulich. Men så kom en ny storm, og feltlaget ble liggende værfaste inne på feltstasjonen Tor i tre dager. Etter uværet la seg, fant Sulich kyllingene fryst i hjel.

Tallet null er også viktig data

Faktumet at det ikke er noen fugler her nå, er et ekstraordinært funn.

«Sjøfuglene som hekker i Antarktis er tilpasset å klare seg igjennom ekstreme hendelser. Antarktispetrell lever et langt liv, de legger bare ett egg og oppfostrer en kylling, som de legger mye arbeid i. De kan gjøre opp for denne tapte sesongen kommende sesonger,» sier Sulich.

Sulich sier at det blir interessant å følge med videre.

«Vil fuglene returnere hit, og hvordan vil det gå? Vil denne hendelsen trigge fuglene til å flytte hekkingen et annet sted?»

Kvinne ser på viltkamera. Har på hjelm og solbriller. Fjell og snø i bakgrunnen.

AVBRØT FELTARBEIDET TIDLIG: Joanna Sulich avbrøt feltarbeidet etter 12 dager da det var tomt for fugl. Det siste hun gjorde var å montere kameraer i kolonien for å overvåke om det skulle skje noe mer etter at feltlaget reiste og for å overvåke begynnelsen av neste sesong. Hun tror likevel det forblir stille på Svarthamaren etter feltlaget reiser. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt

Ekstremt uvanlig

Descamps forteller at bestanden har variert mellom 18.000 og rundt 40.000 par de siste årene. Tilsvarende mange fugleunger har sett dagens lys i reirene på Svarthamaren. Han hadde ventet noe liknende i år.

«Det var rett og slett sjokkerende. Totalt uventa. Det var vanskelig å tro at det kunne være sant. Vi har hatt dårlige sesonger før også, og bestanden har jo gått ned. Men vi har aldri opplevd en så ekstrem situasjon før», sier Descamps.

 
En fugl flyr i lufta med fjell delvis dekt av is og snø i bakgrunnen

NOEN FÅ SØRJO: Vanligvis er hele fjellsiden hjemmet til tusenvis av antarktispetrell, snøpetrell og predatoren sørjo som blant annet lever av de andre fuglene og eggene deres. Men i år fant feltlaget kun noen få snøpetrell og noen sørjo (på bildet). Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt

 

Tre personer står foran to kontainere med fjell i bakgrunnen

MYE SNØ RUNDT TOR: Feltlaget som bodde 12 dager på Tor forskningsstasjon bestod av forsker Alice Carravieri (fra La Rochelle Université i Frankrike), leder for feltarbeidet, biolog og forskningstekniker Joanna Sulich (Norsk Polarinstitutt) og forsker Ewan Wakefield (Durham University i England). Det pleier vanligvis ikke å være snøskavler rundt den lille stasjonen, men i år var det uvanlig mye. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud/Norsk Polarinstitutt