Kraftig nedgang av hvitkinngås og ærfugl i Kongsfjorden

PRINS HEINRICHØYA Utsikt fra Zeppelinobservatoriet til Prins Heinrichøya. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Sommeren er høytid for forskningsaktivitet i Kongsfjorden på Svalbard. Da kommer forskere fra inn- og utland hit til 79 grader nord for å studere naturen i dette høy-arktiske miljøet. 

Jeg arbeider til daglig som fotoarkivar ved Norsk Polarinstitutt, men i sommer har vært to uker i Ny-Ålesund for å ta bilder og film av kollegaer på feltarbeid, i tillegg til at jeg arbeider med en utstilling om forskning på stedet.

I dag har jeg fått følge med fugleforskere som skal samle inn data fra  polarmåke, polarlomvi, hvitkinngås, krykkje, alkekonge og ærfugl. Vi skal ut til holmene og i fuglefjellene i Kongsfjorden, der trekkfuglene har slått seg ned for å hekke. Her parer de seg, bygger reir, legger egg, og aler opp ungene på noen korte sommermåneder. 

HVITKITTGÅS Hvitkinngås på Prins Heinrichøya i Kongsfjorden. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Viktig matfat 

Kongsfjorden regnes som et viktig studieområde av flere grunner. Her møter de varme atlantiske vannmassene det kaldere arktiske vannet. Som andre steder i Arktis stiger temperaturen, og det går fort. Havisen er kraftig redusert vinterstid, og atlantisk vann strømmer inn i fjorden. I løpet av de siste årene har temperaturen i fjorden steget med over 2 grader. Dette kan få følger for de arter som finner maten sin her, blant annet sjøfuglene. Fugleforskerne ønsker å finne ut hvordan fuglene påvirkes av de raske miljøendringene. 

PÅ REIR Ærfuglhunn på reir går i ett med omgivelsene. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Feltarbeid dag 1: Prøvetaking ærfugl

Forskerne gjør seg klar til dagens feltarbeid. Utstyr i kasser bæres om bord i Polarcirkelbåten, og alle må på med overlevelsesdrakten før det er klart for å kaste loss.

Det er ikke lange båtturen til Prins Heinrichøya som ligger rett utenfor bebyggelsen Ny-Ålesund. Holmen stikker bare noen meter opp av havet, er lang og smal, og er overstrødd med de bittesmå blomstene rødsildre, som dekker øya som et rosa teppe. Her holder det til flere typer fugler; hvitkinngås, polarmåke, storjo, ærfugl og tyvjo, og ute på en sandbanke ligger en koloni med steinkobbe som følger nysgjerrig med på forskerne som går i land.

ÆRFUGLEGG Antall egg i reiret varierer opp til fem egg. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Storkobbene begynner å patruljere frem og tilbake i vannet langs stranda hvor forsker Geir Wing Gabrielsen og hans to assistenter Hilde Dørum og Emilie Os-Trandem har gått i land med diverse utstyr for fangst- og prøvetaking.

Så starter ærfugljakta. Wing Gabrielsen vandrer av gårde på jakt etter ærfuglhunn på reir. Disse er lette å fange, for de vil nødig forlate reiret sitt, og satser på at de er så godt kamuflert at ikke inntrengeren oppdager de. Men trente forskerøyne spotter straks fuglen som ligger på reiret sitt, og nærmer seg forsiktig. En teleskopstang med en løkke på enden av stanga benyttes for å fange inn fuglen. Forsiktig tres løkka over hodet på fuglen, og så går det kjapt. Noen sekunder senere er fuglen fanget.

Ved å fange inn ærfugl så får vi tatt ulike prøver, som blodprøver og swap-prøver for å sjekke om disse fuglene har fått fugleinfluensaen som nå brer om seg nede i Europa. Sjansen for det er liten, all den tid fugler med influensa sannsynligvis ikke vil klare å trekke så langt som til Svalbard. Til det må de være i god form!

PRØVETAKING Emilie Os-Trandem (t.v.), Geir Wing Gabrielsen og Hilde Dørum er klar for prøvetaking på ærfugl. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

På stranda sitter Dørum og Os-Trandem klar med utstyr for prøvetaking.

Hilde har øvd seg noen ganger på å ta blodprøve, men er litt spent på om det vil gå bra nå når hun skal ha ansvaret alene for all blodprøvetaking. Hun nailer blodprøven elegant, og for Geir Wing Gabrielsen som forsker på miljøgifter og hvordan disse påvirker hormonsystemet er disse prøvene av særlig interesse.

– Blodprøver fra ulike sjøfuglarter på Svalbard brukes til bla. å kartlegge nye miljøgifter i Arktis. Prøvene forteller oss også om hvordan sjøfuglene påvirkes av disse nye miljøgiftene. Studier av nye miljøgifter fra sjøfugler i Kongsfjorden har medvirket til å få fjernet miljøfarlige stoffer fra produksjon og bruk, forteller Geir Wing Gabrielsen.

FUGLEFORSKER Seniorforsker Geir Wing Gabrielsen tilbringer hver sommer i Kongsfjorden hvor han forsker på sjøfugl. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Det blir tatt flere swap-prøver fra munnen på ærfuglen for å kartlegge virus, parasitter og bakteriesammensetning. Dette arbeidet inngår som en del av et internasjonalt samarbeid hvor prøver tas både i fuglenes vinter- og hekkeområder. Fuglene følger ikke landegrenser, og kan trekke lange avstander fra sør i Europa til de kalde kystene på Svalbard. For å få et totalt bilde av hvordan det står til med bestanden er mange typer forskere involvert ulike steder i Europa.

BLODPRØVE Hilde Dørum tar blodprøve av ærfuglhunnen. Blodprøvene som tas analyseres for flere ulike parametere. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Ærfuglene blir målt og veid, og hvis de er ringmerket eller ikke har en lyslogger på foten så blir de utstyrt med en slik elektronisk enhet som gjør det mulig å kartlegge hvor fuglen har oppholdt seg i tidsperioden loggeren har vært festet til fuglens fot. Fuglen vi fanget inn er rolig under hele seansen, og gir ikke fra seg et pip. Det gjør det enkelt for forskerne å få de nødvendige prøvene.

Så er det klart for å slippe fuglen fri, og det skjer vanligvis ikke uten en liten avskjeds-dæsj av bæsj! Hu og hei som det lukter. Det samme skjer ofte når fuglen forlater reiret, eggene blir oversprøytet med avføring, noe som kanskje er en beskyttelse for at eggene ikke skal bli spist?

VEIES OG MÅLES Ærfugl blir fanget for å bli tatt prøver av før de slippes løs igjen. Fuglene blir målt og veid og alle data noteres ned. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Feltarbeid dag 2: Ærfugltelling

Et par dager senere fortsetter arbeidet med kartlegging av ærfugl og gås på holmene. På nytt drar vi ut ut med båt i Kongsfjorden, denne gangen til Leirholmen og Innerholmen. Her skulle forskere og assistenter telle antall fugler med reir på de to holmene. Et team på fire biologer går i land og starter å finkjemme området med strand og vegetasjon. De går på rekke og rad, og sjekker hvert reir. De fleste ærfuglhunnene forlater reiret når vi kommer for nære, men enkelte er ikke særlig skvetten, og flytter seg motvillig litte grann så vi med nød og neppe kan sjekke antall egg før den hurtig legger seg på eggene igjen. Hvis fuglen flyr vekk, må eggene dekkes med dun, så de holder seg varme, og ikke er synlig for rovfugl.

TELLING Ærfugltelling på Leirholmen og Innerholmen. Fugler på reir blir telt, samt antall egg i reirene. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Det koster for ærfuglhunnene å få frem avkom. Etter å ha lagt sine 4-5 egg, forlater hun kun reiret for å spise snø eller drikke vann en gang i løpet av dagen. Ellers sulter hun (anorexi), og mister 40-45% av kroppsvekta i løpet av rugeperioden som varer 25 dager. Derfor er det viktig at hunnen har bygd opp fettreserver før rugeperioden.

TRYGG HEKKEPLASS Ærfugl har funnet seg en trygg plass å hekke. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Ærfuglen har et godt isolert reir som hovedsakelig består av dun som hun har plukket fra sin egen fjær/dundrakt. Dette gjør at hun sparer energi, og tærer minst mulig på kroppsfettet. Hvis hun blir mye skremt bort fa reiret kan økt energibruk gjøre at hun raskere taper mer kroppsfett som kan medføre at hun ikke klarer å klekke ut eggene eller at hun forlater ungene etter at de er klekket.  

FORSYNER SEG Tyvjo mesker seg med ærfuglegg. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk

Rovdyrtrussel

Eggene til ærfugl og hvitkinngås er også mat for rovfugler. Både tyvjo, storjo og polarmåke forsyner seg om sjansen byr seg. Men også andre rovdyr kan dukke opp. Disse øyene i Kongsfjorden er som oftest fri for fjellreven som jo er glad i egg. Derfor var det tidligere da isen la seg på fjorden om vinteren, de holmene som ble isfrie først som var mest populære blant trekkfuglene, – for hit kom ikke reven seg.

ETTER REIRRAID Rester av ærfuglegg etter tyvjoens reirvisitt. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Men i dag er det en annen trussel for de hekkende fuglene, og det er isbjørnen. De siste årene har både en og flere isbjørner funnet veien til Kongsfjorden, og de svømmer fort mellom øyer og holmer på sine raid etter egg og fugleunger. I løpet av noen dager i juni i år, ble det observert så mange som fire bjørn i området, og det er ikke mye ærfuglene kan stille opp med mot bamse bjørn, som i løpet av en dag kan gå på alle reir på en holme, slik at den nye generasjon med unger blir en saga blott.

PLYNDRER REIR En isbjørn kan fort forsyne seg av mange egg på en holme. Foto: Kjetil Sagerup / Akvaplan-Niva.

Foreløpige resultater

Foreløpige resultater fra overvåkinga av hekkebestanden av hvitkinngås og ærfugl i Kongsfjorden viser en kraftig reduksjon fra 2021. Nedgangen er på 36 % for hvitkinngås og 21 % for ærfugl i 2022. Den kraftige nedgangen hos hvitkinngås er trolig knyttet til fugleinfluensa som har rammet denne bestanden spesielt nå i år. I tillegg til dette har både hvitkinngås og ærfugl hatt en lav ungeproduksjon i år som et resultat av mange isbjørnbesøk på holmene som har gitt økt eggtap fra blant andre polarmåker.

På en av holmene (Gerdøya) som hadde over 550 ærfuglreir og Kongsfjorden mange ternereir i 2021 så var det ingen reir å finne i år siden en polarrev hadde slått seg til på øya. Overvåking av hvitkinngås og ærfugl over tid er viktig for å kunne følge med på endringer. Polarinstituttet har i mer enn 40 år forsket på sjøfugl i Kongsfjorden.

AVFØRING MED EGG Gulaktig avføring betyr at isbjørnen har spist fugleegg. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt