Tromsø-miljøer jubler for millionstøtte til fremtidsrettet klimaforskning

SENTERLEDERNE Centre for ice, Cryosphere, Carbon and Climate ledes av professor Jemma Wadham (t.h) og 1. amanuensis Monica Winsborrow. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Fredag ble Forskningsrådets tildeling av midler til Sentre for fremragende forskning (SFF) kjent. 

Ni nye sentre får til sammen 1,4 milliarder kroner.  UiT Norges arktiske universitet, Norsk Polarinstitutt og NORCE fikk tildelt ett senter, for studier av issmelting og karbonutslipp i Arktis og Antarktis.

Det nye senteret ha fått navnet «Centre for ice, Cryosphere, Carbon and Climate (iC3)» og ledes av professor Jemma Wadham og 1. amanuensis Monica Winsborrow. Senteret har fått finansiering over en ti-års periode. 

Wadham og Winsborrow er begge tilknyttet Institutt for geovitenskap ved UiT, i tillegg er Wadham ansatt ved Norsk Polarinstitutt. Senteret skal ha med seg forskere fra UiT, Norsk Polarinstitutt, NORCE og en rekke institusjoner fra inn- og utland.

FORNØYDE Arne O. Smalås, dekan på Fakultet for naturvitenskap og teknologi (t.v.), UiT Prorektor for forskning og utvikling Camilla Brekke, professor Jemma Wadham, 1. amanuensis Monica Winsborrow, instituttleder Matthias Forwick, forskningsdirektør Nalân Koç og forsker/marinbiolog Philipp Assmy. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Hard konkurranse om midlene 

Siden 2020, og i hard konkurranse med en rekke av Norges fremste vitenskapelige miljøer, har forskere arbeidet med å lande den omfattende søknaden til forskningsrådet. Muligheten til å søke om midler for fremragende forskning lyses kun ut hvert femte år, men bare bare 5–10 prosent av søkerne lykkes med å få tildelt SFF-status.

I denne runden var det sendt inn 161 søknader fra hele landet.

De ni sentrene som nå får støtte har, ifølge Norges forskningsråd, «overbevisende planer om forskning som har stort potensial for grensesprengende vitenskapelige resultater og som derfor vil flytte den internasjonale forskningsfronten». 

GRATULASJONER Instituttleder for geovitenskap ved UiT, Matthias Forwick, gratulerer senterlederne med bevilgningen under en markering nyheten i dag. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Mange spørsmål – få svar 

Det er høyaktuelle temaer forskerne i iC3 skal fordype seg i. Overflatetemperaturen i Arktis har steget nesten fire ganger så raskt som på resten av planeten.

Stort bedre står det ikke til i sør. Om lag 90 prosent av all is på jordkloden finnes i Antarktis. De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over enkelte deler av det isdominerende kontinentet.

Hva krympende isbreer og iskapper vil bety for fremtiden i polarområdene og hvordan disse endringene påvirker det globale klimaet, så vel som det marine livet, er ennå uvisst.

– For å løse de store samfunnsutfordringene i kjølvannet av klimaendringene trenger vi tverrfaglig samarbeid mellom fremragende forskningsmiljøer og state-of-the-art infrastruktur. Når disse elementene samles klarer vi å lykkes med å hente inn store konkurranse-utsatte midler, sier forskningsdirektør Nalân Koç ved Norsk Polarinstitutt.

PLATTFORM  Forskningsskipet Kronprins Haakon skal benyttes til datainnsamling, både i Arktis og i Antarktis. Foto: Lawrence Hislop / Norsk Polarinstitutt 

I front med grunnforskning 

Sammen med kollega, marinbiolog Philipp Assmy, som skal lede en av de fem arbeidspakkene i senteret, dro Nalân Koç sporenstreks til UiT for å markere tildelingen, da nyheten slapp i formiddag. Der møtte de glade ansatte ved universitetet inklusiv Institutt for geofag. 

– Jeg er svært stolt over at vi nå kan skilte med et nytt SFF ved UiT. Felles for disse miljøene er at de er internasjonalt helt i front på sine fagfelt, og dette viser at vi har noen av de fremste grunnforskningsmiljøene i Norge, sier Camilla Brekke, prorektor for forskning og utvikling.

ISEN SMELTER Iskappen i polarområdene smelter i et urovekkende høyt tempo. Dette bilde er fra Antarktis. Foto: Samuel Martinez Llobet / Norsk Polarinstitutt 

Karbonlager under isen  

Det nye senteret skal studere hvordan smelting av is i polarområdene påvirker klodens karbonregnskap.

– I senteret skal vi blant annet undersøke hvor mye karbon som er lagret under dagens innlandsis, hvor lett den kan frigjøres av varmere klima og hvordan dette påvirker det marine økosystemet, sier Philipp Assmy. 

I DYBDEN PÅ ØKOSYSTEMER Marine økosystemer påvirkes av varmere klima og smeltende is, men i hvor stor grad? Det skal forskerne i iC3 fordype seg i de neste årene. Foto: Jenny Ross / Norsk Polarinstitutt 

– Norge har medansvar 

I polarforskningen er det uklart i hvilket omfang endringer i innlandsisen i Antarktis og på Grønland og Svalbard, vil påvirke jordens karbonkretsløp. Dette kan skape store endringer i klimaet og de polare økosystemene, og dermed påvirke samfunn verden over.

iC3-senteret skal samarbeide med verdensledende ekspertise og inngå i et stort nettverk med samarbeidspartnere, for å finne svar på de mange ubesvarte spørsmålene.

Forskningsstasjonene Ny-Ålesund i Arktis og Troll i Antarktis, plassert på hver sin kant av kloden, vil være viktige ressurser i arbeidet. Likedan Norges isgående forskningsskip, Kronprins Haakon, som skal benyttes til datainnsamling. Skipet skal seile i og mellom polområdene, mens forskerne samler inn data fra havmiljøer der klimaendringene slår ned som hardest.   

Centre for ice, Cryosphere, Carbon and Climate blir svært viktig for å skaffe ny kunnskap om de store utfordringer som vil komme når planeten stadig blir varmere, understreker Koç.

– Norge har et medansvar for å bidra til den internasjonale kunnskapsutviklingen og løse felles problemer og utfordringer knyttet til klimaendringer. Etableringen av Centre for ice, Cryosphere, Carbon and Climate er et steg i riktig retning.