En 25-års jubilant med viktig budskap 

Planter, dyr og sjøfugler i Antarktis går en usikker fremtid i møte.  Det fremkommer i klartekst i en nylig publisert studie i PLOS BIOLOGY som viser at 65 prosent av alle landbaserte plante- og dyrearter og  landtilknyttede sjøfuglarter  vil kunne oppleve en nedgang i både  antall og utbredelse innen 2100.  Dette gjelder dersom dagens nivå på bevarings- og forvaltningstiltak opprettholdes uten at det iverksettes nye tiltak.

Keiserpingvinene er en av artene som er mest utsatt, og står i  fare for å bli utryddet.

• Les om Antarktistraktaten og se filmsnutt om miljøprotokollen 

MILJØPROTOKOLLEN 25 ÅR   Miljøprotokollen ble underskrevet høsten 1991 og trådte i kraft 14. januar 1998. Den skal ivareta spesielt sårbare eller viktige miljøverdier i Antarktis, skriver Birgit Njåstad, programleder ved Norsk Polarinstitutt. Njåstad er også medforfatter i den nye studien i PLOS BIOLOGY. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt  

Peker på klimaendringer

Forfatterne av studiet peker på klimaendringer som den mest gjennomgripende trusselen mot det biologiske mangfoldet i Antarktis.

Den mest fordelaktige bevaringsstrategien vil være om verdenssamfunnet lykkes i å bli enige om en global politikk som effektivt begrenser menneskets påvirkning på klimaet. Det er dessverre flere ting som tyder på at en slik politisk og praktisk dreining ikke skjer raskt nok til å hindre betydelige endringer i verdens naturmiljø, og da også i det fjerntliggende Antarktis.

Lanserer tiltak

Selv om den store klimautfordringen ikke lar seg løse enkelt og raskt, understreker forfatterne at vi kan – ved å iverksette en rekke samtidige tiltak, bidra til å minimere regionale trusler for naturmiljø og biologisk mangfold i Antarktis på en kostnadseffektiv måte, for eksempel:  

• Planlegge og sette opp infrastruktur slik at den ikke utgjør en trussel for lokalt biomangfold.
• Sette krav til rutiner og prosedyrer som hindrer at fremmede arter ikke etablerer seg i Antarktis.
• Sikre at transport og ferdsel gjøres på en så miljøskånsom måte som mulig.
• Fastsette bestemmelser som gir ekstra god beskyttelse til spesielt viktige eller sårbare områder og arter.

30 land må brette om ermene

Tiltakene som foreslås kan virke nokså uoverkommelige, særlig i lys av at det her er snakk om forslag som må iverksettes i et område to ganger større enn Australia, og som er under internasjonal forvaltning.  

30 land må i fellesskap og enstemmig bli enige om eventuelle forvaltningstiltak på dette veldige kontinentet.

UTRYDNINGSTRUET Keiserpingvin (bilde) er en av artene som står i fare for å bli utryddet i Antarktis. Foto: Cecilie von Quillfeldt / Norsk Polarinstitutt 

Verktøykasse for miljøet

Men heldigvis starter vi ikke på bar bakke. Verktøykassa har vi allerede  – en verktøykasse som har vært i bruk i 25 år – men som på ingen måte har mistet sin relevans. Verktøykassa kjenner vi formelt som Protokoll om miljøvern under Antarktistraktaten (miljøprotokollen). 

Miljøprotokollen utpeker Antarktis til et naturreservat viet fred og vitenskap, og forplikter Antarktistraktatpartene til et omfattende vern av miljøet i Antarktis og tilknyttede økosystemer.

Miljøprotokollen ble underskrevet høsten 1991 og trådte i kraft 14. januar 1998 – ganske nøyaktig 25 år siden i disse dager.

Begrense fotavtrykkene

Miljøprotokollen framsetter flere viktige miljøprinsipper og viktige forvaltningsverktøy. Et helt grunnleggende krav er at all aktivitet i Antarktis skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at ugunstige miljøpåvirkninger skal begrenses. Alle som skal gjennomføre en aktivitet i Antarktis må gjøre en grundig vurdering av hvordan aktiviteten kan påvirke miljøet, og sørge for tiltak som begrenser påvirkningene. Dette gjelder uansett hvilken type aktivitet.

ANTARKTISPETRELLER  Antarktispetreller hekker utelukkende på det antarktiske kontinentet, enten i fjellkjeder opp til flere hundre kilometer fra isbarrieren eller på små øyer langs kysten. Foto: Sébastien Descamps / Norsk Polarinstitutt

Ivareta miljøverdier

Miljøprotokollen søker å ivareta spesielt sårbare eller viktige miljøverdier i Antarktis. Partene kan opprette egne verneområder for områder med spesielle verdier eller sårbarheter. Slike verneområder kan bare besøkes i helt spesielle øyemed, som oftest for vitenskapelige undersøkelser. Miljøprotokollen gir også partene mulighet til å frede plante- eller dyrearter som er spesielt utsatt eller truet. Dette gir mulighet for å iverksettetiltak for å redusere risikoen artene står ovenfor. I lys av keiserpingvinenes dystre fremtidsutsikter, diskuterer partene nå om tiden er moden for å gi keiserpingvin   status som fredet.   

Bindende  

Reglene i miljøprotokollen er juridisk bindende for alle partene. På det tidspunkt avtalen trådte i kraft var dette det mest omfattende internasjonale miljøregelverk som hadde blitt fremforhandlet, og aldri før har nasjoner blitt enige om et så strengt sett med regler for å beskytte miljøet på et helt kontinent. Per i dag er 42 land – som alle har en aktiv interesse i Antarktis – parter til miljøprotokollen.

NORGE I ANTARKTISTRAKTATEN I 1959 vedtok de 12 landene som hadde vært aktivt med i Antarktisforskinga i forbindelse med det internasjonale geofysiske året i 1957–58 (Argentina, Australia, Belgia, Chile, Frankrike, Japan, New Zealand, Norge, Sør-Afrika, Sovjetunionen, Storbritannia og USA) en Antarktistraktat som et overordnet internasjonalt rammeverk for forvalting av Antarktis. Traktaten trådde i kraft 23. juni 1961, og alle land som er medlem av FN kan tiltre. Dronning Maud Land utgjør en sjettedel av Antarktiskontinentet, nesten syv ganger større enn Norge. Området ble annektert av Norge den 14. januar 1939, og har sitt navn etter dronning Maud av Norge (1869–1938). Kart: Norsk Polarinstitutt 

Enighet i urolig tid

Fra et diplomatisk synspunkt var og er fastsettelsen av miljøprotokollen en stor prestasjon, særlig med tanke på de underliggende nasjonale ulikhetene og geopolitiske strømningene, som alltid vil være til stede i internasjonale kontekster. Nå – 25 år senere står vi midt oppe i en periode med tydelige endringer og skiftninger i det globale geopolitiske bildet. I denne sammenheng er det spesielt viktige og nyttig at vi allerede har en enighet om et internasjonalt miljøregelverk som ligger der som en fast ramme om forvaltningen av miljøet i Antarktis.

Truslene  

Ikke minst er det viktig at vi har miljørammeverket på plass nå som miljøtruslene synes å tilta og risiko for betydelig påvirkning på biomangfoldet øker.

De globale klimaendringene fører allerede til betydelige endringer i Antarktis, som i stadig større grad påvirker miljøet både i havet og på land. Ferdsel og annen aktivitet i knytter seg i stor grad til forskningsaktivitet eller turisme. Rundt 75 000 turister besøkte Antarktis sommersesongen 2019-20, en økning på omlag 130 % over de siste 10 årene.

Introduksjon av fremmede arter, forurensning, forstyrrelse av sårbare arter og en reduksjon i uberørte arealer og villmark er blant de trusler som ferdsel og annen aktivitet fører med seg. 

Fremmede arter regnes blant de største miljøtruslene i Antarktis. Økt ferdsel og menneskelig aktivitet fører til økt risiko for introduksjon, og pågående klimaendringer øker risikoen for etablering av fremmede arter.

Mobilisere til handling

Men, vi har verktøykassa. Vi har i fellesskap samlet verktøyene som skal ligge i kassa. Og nå må vi sammen ta i bruk hele innholdet på en best mulig og effektiv måte for å unngå at de dystre mulige fremtidsutsiktene forskerne peker på at blir en realitet.

25-åringer har en tendens til å tro at de eier verden. La oss håpe at denne spreke 25-åringen – miljøprotokollen – fortsetter å eie Antarktis og blir brukt på best mulig måte til å sikre det unike miljøet i Antarktis for fremtiden.