Norge er en sentral aktør på den politiske arena i det internasjonale antarktissamarbeidet, og har vært det siden opprettelsen av Antarktistraktaten i 1959. Norge har òg ei lang historie med forsking, ekspedisjonar, kartlegging og næringsverksemd i Antarktis. Denne tradisjonen, saman med logistikkressursane og fagmiljøa våre, gjev gode føresetnader for norsk forsking i Antarktis. I tillegg til den sjølvsagde eigenverdien av god vitskap har forskingsverksemda ein overordna verdi for norske interesser og norsk politikk i Antarktis, og støttar opp under Norge som ein kunnskapsbasert og ansvarleg polarnasjon.
Norges ambisjoner for antarktisforskningen er gitt i Meld. St. 32 (2014–2015) Norske interesser og politikk i Antarktis som:
- Utnytte norsk forsking og norske føremoner i Antarktis til å styrkje Norge som polarforskingsnasjon.
- Støtte opp under og gje premissar for norsk forvalting og aktivitet i Antarktis.
- Medverke til å innhente heilskapleg kunnskap om dei globale klima- og miljøendringane, mellom anna ved å utnytte synergien mellom polarforsking i sør og i nord.
- Skaffe fram forskingsbasert kunnskap som medverkar til at Norge på best mogleg måte styrkjer og oppfyller pliktene våre som traktatpart.
Forskningsrådet framhever i tillegg ambisjon om at Norge må ha bredt internasjonalt samarbeid og bidra til godt samspill mellom nasjonal og internasjonal polarforskning, at eksisterende og ny infrastruktur må benyttes på en god måte og nye polarforskere må rekrutteres, og Norge må utvide innsatsen og kvaliteten i antarktisforskningen i dokumentet Norsk polarforskning (2014-2023s
Norsk forskning i Antarktis
Norges forskning og overvåking i Antarktis bidrar til å løse problemstillinger knyttet til globale endringer, både hvordan Antarktis påvirker det globale systemet og hvordan globale endringer påvirker Antarktis. Forskningen bidrar også til best mulig til forvaltningen av Antarktis. Det gjennomføres forskning og overvåkning innenfor en rekke disipliner med hovedvekt på biologi, paleoklimatologi (historisk klimakunnskap), isdynamikk og fysisk oseanografi. Det legges vekt på miljøovervåking og lange tidsserier for observasjonsdata.
Norske forskere er involvert i forskningsprosjekter over hele Antarktis, men det meste av norsk feltbasert forskning er lokalisert til Dronning Maud Land og nærliggende havområder. Troll forskningsstasjon som drives av Norsk Polarinstitutt på vegne av Norge, er utgangspunkt for landbaserte feltekspedisjoner innenfor biologi, glasiologi og geologi, og er base for innsamling av lange tidsserier innenfor blant annet klima og meteorologi, atmosfærisk sammensetning og stråling og seismisk aktivitet. Åtti kilometer øst for Troll ligger fjellområdet Svarthamaren, der det drives forskning på og overvåking av sjøfugl. En mindre feltstasjon, Tor, er oppført for å støtte dette arbeidet. Flere sentrale norske forskningsinstitusjoner med Norsk Polarinstitutt i spissen er nå i ferd med å etablere Troll Observasjonsnettverk, bestående av 8 observatorier for innsamling av klima og miljø-data, en drone-tjeneste og et dataforvaltningssystem for tilgjengeliggjøring av innsamlet data.
Marin forskning skjer fra en rekke tilgjengelige fartøy og ofte i samarbeid med andre nasjoner. Det nasjonale forskningsskipet FF Kronprins Haakon vil med jevne mellomrom gjennomføre tokt i Sørishavet. Det skipet som Norsk Polarinstitutt benytter til forsyning av Troll-stasjonen er også en mulig plattform for marin forskning på strekningen mellom Cape Town og iskanten utenfor Troll. Den marine forskningen spenner også en bredde av fagområder, med fokus på havklima, havets rolle i klimasystemet og marine økosystem.