Lodda lukter på Polhavet

UVANLIG FANGST – Vi fant både stor lodde og loddeyngel i grensen til og delvis inne i Polhavet, sier direktør og toktleder Ole Arve Misund, som her sorterer trålfangst i laboratoriet på forskningsskipet Kronprins Haakon. Dette er det nordligste kjente loddefunnet av denne størrelsen. Foto: Jessica Cook / Arctic Council Secretariat

Fiskenes vandringsmønstre, som at lodda flytter seg fra Barentshavet til kysten av Troms og Finnmark og torsken vandrer til Lofoten for å gyte, er nedarvet gjennom artenes generasjoner. En ny kurs for fisken endres ikke over natten.

Nordligste funn 

Men nå er det dokumentert at lodda har flyttet seg nordover til nye farvann. Under det nylig avsluttede polhavstoktet, ble det for første gang funnet store mengder lodde over skråningen til det dype Polhavet.  

Toktet gikk til  et av verdens minst utforskede havområder, Nansenbassenget, som ligger mellom Svalbard og Nordpolen. Her ble det trålet på 300-400 meter dyp ut fra skråningen.

• Fem fakta om Polhavet 

LODDE Loddefunnet knyttes til oppvarming av Polhavet . Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt 

I dypet fant forskerne den mer sørlige arten lodde, som i Norge tradisjonelt har holdt til i Barentshavet og Nord-Norge. Dette er første gang det er funnet lodde så langt nord og i så store mengder.

– Vi fant både stor lodde og loddeyngel i grensen til og delvis inne i Polhavet, forteller direktør Ole Arve Misund fra Norsk Polarinstitutt.

Misund har nylig mønstret av i Longyearbyen etter tre ukers tokt med isbryteren Kronprins Haakon. Skipet gikk helt til 84 grader nord, hvor det ble tatt vannprøver og prøver av plante- og dyreplankton.

LITE UTFORSKET Toktet gikk til  et av verdens minst utforskede havområder, Nansenbassenget, nord for Svalbard. Foto: Jessica Cook / Arctic Council Secretariat

Magen fylt med lodde 

Lodde-funnet er oppsiktsvekkende. Tidligere undersøker har vist at lodda stopper på kontinentalsokkelen mot Polhavet, selv når isen har trukket seg nordover.

Nå som den ser ut til å ha inntatt Polhavet, vil den konkurrere om føden med artene som egentlig hører til der, som polartorsken.

Lodde og polartorsk er begge nøkkelarter i hver sine havområder.  

– Lodde og polartorsk er begge mat for torsk og hval, og de spiser hoppekreps, men mens lodda beiter helst på krill er det amfipoder som polartorsken jakter på. De påvirker begge hele økosystemet i sine leveområder, understreker marinbiologen Haakon Hop. Han var vitenskapelig leder av toktet.

Han forteller at forskerne fant torsk som ble fanget nær bunnen langs skråningen med trål.  Torsken holder tradisjonelt ikke til i Polhavet, men den følger etter lodda som er det optimale byttedyret for dem.  

– Magene til torsken vi undersøkte var fullstappet med lodde, sier Hop.

ARTSRIKT Fangst fra Polhavet, første rekke fra venstre: Snabeluer (Sebastes mentella), ungfisk, Brennmanet (Cyanea capillata), Stor laksetobis (Notolepis rissori), Polartorsk (Boreogadus saida), Ueryngel (Sebastes mentella), Akkar (Gonatus fabricii), torskeyngel (Gadus morhua), lyssprikkfisk (Benthosema glaciale). Andre rekke fra venstre: Lysprikkfisk (Benthosema glacials), Blåkveiteyngel (Anarhaicas denticulatus), Torskeyngel (Gadus morhua), Ribbemaneter (Mertensia ovum), Ueryngel (Sebastes mentella), Loddeyngel (Mallotus villosus), Loddelarver (Mallosus villosus), Akkar (Gonatus fabricii), Pelagiske amfipoder (Themisto libellula, Themisto abyssorum) og krill (Thysanoessa longicaudata, Meganyctiphanes norvegica), Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides), Gapeflyndre (Hippoglossoides platessoides), Akkar (Gonatus fabricii), storkrill (Meganyctiphanes norvegica). Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt 

Sjeldne observasjoner 

Det er interessant å følge med på hvilke arter som først brer seg innover i selve Polhavet i de atlantiske vannmassene som strekker seg innover på 300-500 m dyp, fortsetter Hop.

– Blant fisk er lodde og torsk gode kandidater, men vi finner også yngel av en del andre arter som snabeluer og blåkveite, i tillegg til mesopelagiske arter som lysprikkfisk. I tillegg har manetene allerede spredd seg i vannmassene i Nansenbassenget, og da spesielt arten med det klingene latinske navnet Periphylla periphylla, som sjelden har vært observert så langt nord.

POLARTORSK Nå som lodda ser ut til å ha inntatt Polhavet, vil den konkurrere om føden med artene som egentlig hører til der, som polartorsk (Boreogadus saida). Foto: Jessica Cook / Arctic Council Secretariat

Utkonkurreres  

Det er oppvarming av havet som gjør at sørlige arter trekker inn i Polhavet. Temperaturen i Arktis stiger hele fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. I den norske delen av Polhavet går det enda raskere, fordi det atlantiske vannet trekker nordover og varmer opp havet.

De arktiske artene som i generasjoner har levd i det kalde nord og er tilpasset dette kjølige miljøet, står nå i fare for å bli utkonkurrert av sørlige arter.

Hva er det som skjer med dyrelivet i Polhavet?

– Det er et økosystem ute av balanse. Oppvarmingen påvirker biologien og endrer livsbetingelsene til de artene som er tilpasset kulde og korte somrer. Resultatet kan bli at noen arter presses ut av leveområdene eller at de rett og slett forsvinner, sier Ole Arve Misund. 

KUNNSKAPSDELING Forskere og teknikere fra polarinstituttet, og studenter fra Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige og USA, deltok på toktet, for å bygge nettverk og dele kunnskap. Foto: Jessica Cook / Arctic Council Secretariat

3000 fisk under lupen 

På toktet deltok forskere og teknikere fra polarinstituttet, og fjorten studenter fra Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige og USA, inkludert seks urfolksstudenter. De internasjonale studentene ble invitert med av polarinstituttet i anledning at Norge tidligere i år overtok formannskapet i Arktisk råd, og for å bygge nettverk og dele kunnskap mellom erfarne klimaforskere og studenter.

– De unge forskerne skal ta over etter oss i framtida. De kommer inn med fersk kunnskap og kanskje andre spørsmål enn hva vi har, det er nyttig, men også for forskningens fremtid er det viktig at de unges stemmer blir hørt, sier forskningsdirektør Nalân Koç fra Norsk Polarinstitutt.

Med god hjelp fra studentene ble det målt og veid over 3000 fisk. Det ble tatt prøver av mageinnhold og vev for analyser av blant annet miljøgifter, og vannprøver og nettprøver av plankton helt opp til 84 grader nord.

• Se video om studentene på toktet 

MILJØGIFTSTUDIER Planteplankton blir studert under et mikroskop av studenter som deltok på toktet. Foto: Jessica Cook / Arctic Council Secretariat

Svalbard blir grønnere 

Det er ikke tilfeldig at toktet forløp i august måned. På denne tida av året er havisen på sitt minimum, før den «legger på seg» igjen med ny havis nærmere vinteren. Det er nå det lettest går an å utforske Polhavet. 

Fortsatt er det is i Polhavet hele året, men sommerisen kan være på hell. Enkelte forskere mener at de første årene uten havis i Polhavet om sommeren kan komme allerede rundt 2050. I fjor sommer var forskningsskipet Kronprins Haakon på tokt helt inn til Nordpolen.   

Misund, som er utdannet fiskeribiolog, og nå er inne i sin siste uke som polardirektør, gjør seg noen tanker rundt de endringene han har vært vitne til i Polhavet de seks årene han har arbeidet ved instituttet, og i årene forut da han var havforsker og senere leder av Universitetssenteret på Svalbard. 

– Det er grønnere på land for hver gang jeg er i Longyearbyen på denne årstiden. 

– Konsekvensene for arter og økosystemer kan bli dramatiske, både til havs og på land, om klimaendringene ikke avtar i styrke. Tiltak for å begrense klimaendringene er det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på det arktiske miljøet, avslutter Misund.

TRENGS HANDLING – Tiltak for å begrense klimaendringene er det viktigste vi kan gjøre for å ta vare på det arktiske miljøet, sier Ole Arve Misund. Dette bildet er fra Hotellneset ved Longyearbyen på Svalbard. Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt