Vitenskapelig dykking i Kongsfjorden, Svalbard, for å oppdage klimarelaterte endringer i tareskogen.
Av marinbiolog Haakon Hop, Norsk Polarinstitutt
Dykkerne Albert og Kjell Magnus, med Thomas som forklarer hvilke makroalger som skal samles inn kvantitativt innenfor ramma. Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt
Tareskog er en viktig del av kystøkosystemet på Svalbard, og utgjør en betydelig del av karbonbudsjettet i brefjorder, som Kongsfjorden.
Den dominerende makroalgegruppen er brunalgene, som kan bli flere meter lange og har tilknyttet et høyt biologisk mangfold. I Kongsfjorden har tang og tare ekspandert og økt i biomasse i noen områder i løpet av de siste 30 årene siden de første dykkundersøkelsene våre, på grunn av mindre havis og mindre isskuring, særlig i de grunne områdene. Økt avrenning av grumset vann fra tidevannsbreer har imidlertid redusert utbredelsen av brunalger i dypet på grunn av mindre lys.
BlueARC-team: Taylor Simpkins (UWA), Thomas Wernberg (Havforskningsinstituttet/UWA), Albert Pessarrodona og Kjell Magnus Norderhaug (Havforskningsinstituttet), Morten Foldager Pedersen og Jacob Nepper Davidson (Roskilde universitet) og Haakon Hop (Norsk Polarinstitutt). Foto: Andrey A. Abramov / IPBPSS
PolarCirkel med mye dykkerutstyr som skal organiseres av Taylor og Kjell Magnus. Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt
Tareforskningen i Kongsfjorden er en del av en større panarktisk studie, BlueARC, som er finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet ledes av Karen Filbee-Dexter, Havforskningsinstituttet (HI), og har som mål å finne ut hvor effektive arktiske tarearter er når det gjelder å lagre karbondioksid mens de vokser, og hva som skjer med dem etter at de brekker av og begraves i sedimentene og utgjør et karbonsluk.
Butare Alaria esculenta. Haakon og Taylor viser frem noen store individer. Skogene på Svalbard befinner seg under vann! Foto: Lonnie Mikkelsen / Norsk Polarinstitutt
Disse undervannsundersøkelsene kan bare gjøres av vitenskapelige dykkere som registrerer og samler inn tare på ulike steder rundt fjorden. Dykkerteamet ble ledet av Haakon Hop (Norsk Polarinstitutt) og Kjell Magnus Norderhaug (Havforskningsinstituttet), og bestod av de vitenskapelige dykkerne Thomas Wernberg, Albert Pessarrodona og Taylor Simpkins fra HI og University of Western Australia (UWA). Når makroalgene hadde blitt samlet inn, ble de fraktet tilbake til Kings Bay Marine Laboratory for identifisering og bearbeiding, der forskerne Morten Foldager Pedersen og Jacob Nepper-Davidsen fra Roskilde Universitet i Danmark ledet arbeidet med prøvetaking for videre analyser av alder, genetikk og karbon.
Sukkertaren Saccharina latissima kan bli flere meter lang, slik Taylor og Thomas viser frem. Denne tarearten er nesten fullstendig nedbeitet av kråkeboller på kysten av Nord-Norge. Også den ytre delen av Kongsfjorden er i dag okkupert av høye tettheter av kråkeboller. Foto: Haakon Hop (NPI)
Tareskogene vokser kanskje bedre i Arktis på grunn av tapet av havis, men det finnes også trusler der ute, som for eksempel kråkeboller. På den nordnorske kysten har kråkebollene beitet ned store deler av tareskogen. I år observerte vi horder av kråkeboller ved det ytre dykkestedet ved Kapp Mitra – noe som tydet på at også tareskogen i Arktis kan være sårbar for overbeiting. Svalbards kystsone er i rask endring som følge av klimaendringene, og dykkerbaserte forskningsprosjekter som BlueARC er avgjørende for å forstå konsekvensene av disse endringene på Norges unike høyarktiske marine økosystem!
Blue ARC-prosjektet har som mål å sette Norge i front når det gjelder forskning og forståelse av klimaendringene som skjer med tareskogene våre i nordlige habitater.
Innsamlet bladtare Saccorhiza dermatodea ble målt på Marinlabben i Ny-Ålesund, her med Taylor and Albert i aksjon. Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt
