Hva vet forskere så langt om økosystemet, klimaendringene og reguleringene for den økende trafikken i Polhavet? Deltakerne i SUDARCO presenterer ferske funn 9. og 10. oktober 2024 på Framsenteret i Tromsø, åpent for alle.
Halvveis inn i programmet SUDARCO (Sustainable Development of the Arctic Ocean) begynner viktige brikker å falle på plass og de første forskningsresultatene begynner å utkrystallisere seg. På SUDARCOs årsmøte skal tolv forskere presentere sine foreløpige resultater.
Smakebit på kunnskapspakke
Med minkende havis er Polhavet er i ferd med å bli mer tilgjengelig for menneskelig aktivitet som fiskeri, transport og turisme. Det haster med å få kartlagt økosystemet, klimaendringene og regelverk for trafikk i områdene Nansen- og Amundsenbassenget.
SUDARCO-leder Paul Dodd oppfordrer forskere, miljørådgivere, beslutningstakere, næringsliv og alle andre interesserte til å komme eller følge presentasjonene digitalt. Forskerne selv presenterer arbeidet sitt, og du vil få høre om de første resultatene fra årets forskningstokt i Polhavet.
– Ferskere forskningsresultater får du ikke! Alle er hjertelig velkommen, sier Dodd.
Innen 2026 vil programmet SUDARCO presentere en omfattende kunnskapspakke myntet på norske myndigheter og andre instanser som må settes i stand til å forvalte Polhavet på best mulig måte i framtida. Men allerede 9. og 10. oktober 2024 kan du altså høre hva forskerne har funnet ut hittil.
Slik kan du delta
Møtet er på Framsenteret i Tromsø på møterom Kompasset. Men er du ikke i ishavsbyen disse oktoberdagene, kan du også delta digitalt. Presentasjonene er på engelsk.
Jeg vil delta fysisk, hva gjør jeg? Møt opp i resepsjonen på Framsenteret i Tromsø sentrum og henvend deg i resepsjonen, så kommer du deg inn.
Jeg vil delta digitalt, hva gjør jeg? Bli med i dette Teams-møtet.
Sesjoner åpne for alle interesserte:
Trends in Human Activity and Future Governance Needs
Onsdag 9. oktober 12:30 – 13:45
Maaike Knoll-Kaufmann (NIVA): Rethinking maritime risks in Svalbard waters
Gunnar Sander (NIVA): Shipping in the Arctic over a decade: Traffic has grown, but not in the Central Arctic Ocean
Jens Boldingh Debernard (Meteorologisk institutt): Data requirements and wishes for the Ecosystem Assesment in WP8
Lis Lindal Jørgensen (Havforskningsinstituttet): Synthesizing knowledge across biological, environmental, human activities and policy in SUDARCO
The Physical and Chemical Environment in the Central Arctic Ocean
Onsdag 9. oktober 14:00 – 15:00
Keguang Wang (Meteorologisk institutt): Multisensor data fusion of operational sea ice observations
Polona Itkin (Norsk Polarinstitutt): Sea ice in-situ data for remote sensing cal-val during the Arctic Ocean 2024 cruise
Emily Down (Meteorologisk institutt): SUDARCO Sea Ice Trajectory Tracking tool
Robinson Hordoir (Havforskningsinstituttet): Barotropic Trends through Barents Sea Opening for the Period 1970-2021, A Physical Explanation.
Zoe Koenig (Norsk Polarinstitutt): Influence of the transpolar drift stream on water column characteristics in the western Eurasian basin
The Biotic Ecosystem in the Central Arctic Ocean
Torsdag 10. oktober 09:00 – 10:00
Pedro Duarte (Norsk Polarinstitutt): Regional physical-biogeochemical modeling
Eva Leu (Akvaplan): Primary producers in the Arctic Ocean
Janne E. Søreide (Universitetssenteret på Svalbard): Arctic Ocean plankton biodiversity
Torsdag 10. oktober presenterer Eva Leu fra Akvaplan-niva (til venstre) sine første resultatenr fra forskningstoktene (2021-2024). Leu studerer hvordan planteplankton og isalger vil reagerer på klimaendringene i Polhavet. Planteplankton og isalger er primærprodusenter og er grunnlaget for resten av næringsnettet. Deres reaksjon på oppvarming vil bli avgjørende for resten av den biologiske produksjonen i framtidas polhav.
Her er Eva Leu sammen med Oda Siebke Løge (NILU) og Megan Lenss (Norsk Polarinstitutt) på tokt i 2023. Foto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt
Les også:
SUDARCO: Forskning for god forvaltning av Polhavet
Dersom klimaendringene fortsetter i samme tempo som de siste åra, vil store deler av det indre Polhavet bli isfritt om sommeren. Med minkende havis er Polhavet er i ferd med å bli mer tilgjengelig for menneskelig aktivitet som fiskeri, transport og turisme. Allerede nå seiler store turistskip til polpunktet midt på sommeren.
Siden trafikken i Polhavet kommer til å øke framover, haster det å kartlegge artene som er sårbare for menneskelig påvirkning, slik at Norge og andre stater kan forvalte havet best mulig.
Hvor starter man for å skaffe kunnskap om et tilnærmet ukjent havområde?
I det nasjonale programmet SUDARCO (Sustainable Development of the Arctic Ocean) samarbeider 75 forskere, teknikere og forvaltere fra ni institusjoner i Framsenteret for å tette følgende kunnskapshull:
- Hvilke arter er verdifulle og sårbare i Polhavet? Hvordan påvirker klimaet området?
- Hvor tilgjengelig for mennesker er de ulike delene av Polhavet i dag og hvor tilgjengelig vil områdene bli i framtida?
- Hva slags reguleringer for menneskelig aktivitet finnes i dag og vil de være tilstrekkelige framover? Hvordan kan man eventuelt endre disse reguleringene?
Innen 2026 vil programmet SUDARCO presentere en omfattende kunnskapspakke myntet på norske myndigheter og andre instanser som må settes i stand til å forvalte Polhavet på best mulig måte i framtida.
Norsk Polarinstitutt leder SUDARCO. Framsenteret – Nordområdesenter for klima- og miljøforskning finansierer SUDARCO.
I tillegg deltar Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Meteorologisk institutt, NILU– Norsk institutt for luftforskning, NIVA – Norsk institutt for vannforskning, NORCE – Norsk forskningssenter, UiT – Norges arktiske universitet og UNIS – Universitetssenteret på Svalbard.
