En ny bok gir innsikt i hva som skjer når vinterisen forsvinner og klimaendringene skyter fart i nord.
Boka dykker ned i Barentshavet og forklarer store og små sammenhenger, og de raske endringene, i lys av global oppvarming og økt forurensning – med forskerbrillene på.
REDAKTØRENE De har alle forskerbakgrunn og vært på flere tokt i Barentshavet, og nå gir de ut bok sammen. Marit Reigstad, Arild Sundfjord og Geir Johnsen er redaktører av den ferske boka «The Barents Sea System – gateway to the changing Arctic», som nylig ble lansert i Tromsø. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt
Gransker det nye Barentshavet
Barentshavet, et av Norges viktigste havområder, med et rikt dyreliv, inkludert mange fiskearter, sjøfugler og sjøpattedyr, er i ferd med å forandres. Kanskje til det ugjenkjennelige.
Klima- og miljøendringene i Arktis gjør at den nordlige delen av Barentshavet mister mer og mer av sitt karakteristiske vinterisdekke, noe som får konsekvenser for både økosystem og menneskelig aktivitet.
Dette er bakteppet for den nye boka «The Barents Sea System – gateway to the changing Arctic» som ble lansert i dag.
Det er hele 84 medforfattere i boka, illustrasjoner av Frida Cnossen fra Akvaplan-niva, og foto fra deltakere og fotografer tilknyttet prosjektet. Helle Goldman fra Norsk Polarinstitutt har bidratt til at boka har fått en enhetlig og lettlest språkdrakt, med støtte fra Gunn Sissel Jaklin fra polarinstituttet.
SAMLER FORSKNINGSDATA Innholdet i en trål blir undersøkt av deltakere på et Arven etter Nansen-tokt i Polhavet i 2022. Foto: Olaf Schneider / Norsk Polarinstitutt
Fra mikroorganismer til luftstrømmer
Boka gir en grundig og helhetlig gjennomgang av hvordan Barentshavet fungerer – fra mikroskopiske organismer i havbunnen til sjøfugl i lufta, om globale hav- og luftstrømmer og havforvaltning.
– Det overordnede tema er klima, miljø og økosystem i Barentshavet, forteller professor Marit Reigstad fra UiT Norges arktiske universitet. Hun er redaktør av boka sammen med havforsker Arild Sundfjord fra Norsk Polarinstitutt og professor Geir Johnsen fra NTNU.
DEN UTVIDEDE GRUPPA Redaktørtrioen hadde med seg redaktør i Polar Research, Helle Goldman fra Norsk Polarinstitutt (t.v) og illustratør Frida Cnossen fra Akvaplan-niva som sentrale bidragsytere i bokprosjektet. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt
Mye av den nye kunnskapen som presenteres i boken stammer fra det avsluttede Arven etter Nansen-prosjektet, som de tre redaktørene ledet sammen som henholdsvis prosjekt- og arbeidspakkeledelse. Havisforsker Sebastian Gerland fra polarinstituttet var også med i ledelsen av prosjektet sammen med Tor Eldevik fra Universitetet i Bergen.
Det syv år lange prosjektet ble avrundet i fjor og involverte forskere og teknisk personell fra ti norske institusjoner i studier av klima- og økosystemforandringene i det nordlige Barentshavet.
VIKTIG VERKTØY Det isgåande fartøyet «Kronprins Haakon» gjorde det mulig å gå langt nord i Barentshavet og inn i isen under Arven etter Nansen-toktene. Foto: Olaf Schneider / Norsk Polarinstitutt
Resultater fra Arven etter Nansen
Arbeiet i Arven etter Nansen har munnet ut i en rekke forskningsartikler i ulike internasjonale tidsskrifter. Noen av hovedfunnene viser:
- Endringene i Barentshavet styres av store vind- og strømsystem som påvirker:
- Havtemperatur og lagdeling
- Isutbredelse og bevegelse
- Næringstilgangen til artene i havet
- Mange påvirkninger gir uforutsigbar respons for aktiske dyr som er vant til å leve under ekstreme forhold.
- Nå opplever de varmere og surere hav, miljøgifter og konkurranse i matfatet med arter fra sør.
- Barentshavet varsles 3 – 7 grader varmere i nord frem mot år 2050
- Det blir varmere hav og luft
- Surere hav
- Tidligere vår
- Nordøstlig forflytning av fiskebestander som torsk og lodde
KLAR FOR TOKT Høsten 2021 dro 35 forskere og teknikere på Arven etter Nansen-tokt med «Kronprins Haakon» til Gakkelryggen og Amundsenbassenget, så langt nord hadde isbryteren aldri tidligere vært. I boka får vi lese om hva forskerne fant ut. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt
Til ukjente områder med ny teknologi
I boka utdypes også bruk og utnyttelse av naturressursene i Barentshavet, likedan hvordan aktiviteten i Barentshavet forvaltes av myndighetene for å sikre langsiktig bærekraftig bruk, opplyser Reigstad.
– Et annet viktig aspekt vi trekker frem er hvordan forskerne jobber med ny teknologi for å bedre observere hvordan systemet fungerer, og hvordan det endrer seg i takt med de pågående klimaendringene, sier Reigstad.
Slike nyutviklede verktøy gjør Polhavet mer tilgjengelig for vitenskapelig forskning enn noen gang tidligere.
MØRKETID Tverrfaglig forskning i arktisk kulde og mørke. Bildet er tatt under et Arven etter Nansen-tokt med «Kronprins Haakon» vinteren 2021. Foto: Sebastian Gerland / Norsk Polarinstituttt
Prognoser om framtidas Polhav
Forskingsskipet «Kronprins Haakon» var et viktig verktøy i Arven etter Nansen. Det isgående fartøyet gjorde det mulig å gå langt nord i Barentshavet og inn i isen, og undersøke de mer uutforskede havområdene. Og ikke minst ble det mulig å samle data om vinteren og tidlig vår – perioder hvor det finnes lite data fra isdekkede havområder.
Fra land ble det jobbet med eksperimenter, analyser av data fra satellitter og undervannsroboter, og det ble benyttet verktøy som muliggjør å stille prognoser om framtidas Polhav.
VIKTIG KUNNSKAP Direktør Camilla Brekke fra Norsk Polarinstitutt var med i den tidlige fasen av Arven etter Nansen, blant annet som styreleder. Hun ser frem til å studere boken nærmere. – Det er gledelig at resultatene fra et så viktig prosjekt som Arven etter Nansen nå også tilgjengeliggjøres i bokformat, sier hun. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt
Inn i forvaltningen av havet
Norsk Polarinstitutt har vært tungt inne i Arven etter Nansen helt fra starten, med forskere fra ulike forskings- og vitenskapelige disipliner, og deltatt i flere av de over 20 toktene i prosjektet. Flere ansatte fra instituttet har også bidratt i boka om Barentshavet.
– Det er viktig å følge med på hvordan klimaendringer påvirker havområdene, vær- og økosystemene i nord. Norsk Polarinstitutt er opptatt av å fremskaffe et best mulig kunnskapsgrunnlag for forvaltning av de polare havområdene, inkludert det nordlige Barentshavet og det tilgrensende Polhavet. Arven etter Nansen har bidratt med relevant kunnskap i så måte. Det er gledelig at resultatene fra et så viktig prosjekt nå også tilgjengeliggjøres i bokformat, sier direktør Camilla Brekke fra Norsk Polarinstitutt.
Viten til folket
Redaktørene mener at de med den nye Barentshavet-boka har samlet tverrfaglig kunnskap som studenter og forskere, så vel de som arbeider med forvaltning eller næringsaktivitet, kan ha nytte av, men også dem som ikke har mye kjennskap til Barentshavet, men som vil lære mer.
– Barentshavet er et viktig havområde for Norge, og tett koblet til det sentrale Polhavet. De raske endringene gjør at vi trenger oppdatert kunnskap tilgjengelig i et sammenhengende format og framstilt på en lettfattelig måte. Og siden endringene i Barentshavet allerede setter spor i havmiljøet, er denne kunnskapen viktig, avrunder Marit Reigstad.
TVERRFAGLIG Under boklanseringen deltok flere av de ti institusjonene som var med i Arven etter Nansen, her ved noen av dem; professor Bodil Bluhm fra UiT Norges arktiske universitet (t.v.), professor Paul Renaud fra Akvaplan-niva, redaktør Marit Reigstad fra UiT Norges arktiske universitet, redaktør Helle Goldman fra Norsk Polarinstitutt, direktør Camilla Brekke fra Norsk Polarinstitutt, redaktør Arild Sundfjord fra Norsk Polarinstitutt, redaktør Geir Johnsen fra NTNU og illustratør Frida Cnossen fra Akvaplan-niva. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt
