På Polarinstituttets feltstasjon i Revdalen på Bjørnøya ble det i går markert at det er 40 år siden Norsk Polarinstitutt startet sin forskningsaktivitet på øya.
Bjørnøya er en av de viktigste hekkeplassene for sjøfugl på den nordlige halvkule, og det har skjedd store endringer i sjøfuglbestanden på øya de siste fire tiårene.
Rundt 30 personer fra Kystvakta, Bjørnøya meteorologiske stasjon, samt forskere og feltmedarbeidere fra Polarinstituttet var samlet til markering foran feltstasjonen i Revdalen helt sør på Bjørnøya. Foto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt
Det var overvåking av de store sjøfuglbestandene på øya som var primærmålet i starten på åttitallet. Gjennom årene har Polarinstituttet, i tillegg til overvåkingen, også økt forskningsaktiviteten for bedre å forstå årsaken til endringene som skjer på det som er den sørligste av Svalbards øyer.
Selve 40-årsmarkeringen fant sted på feltstasjonen som befinner seg sørspissen av Bjørnøya med inviterte gjester fra Kystvakten og Meteorologisk institutt, som driver den meteorologiske stasjonen på Bjørnøya.
Hallvard Strøm overrekker bokgave til skipssjef på KV Svalbard, Tor Einar Overå inne på feltstasjonen i Revdalen. Boka «Ytterst i verden – på jakt etter en polarkultur, er skrevet av Polarinstituttets polarhistoriker, Harald Dag Jølle. Et av kapitlene i boka omhandler også forskningen på Bjørnøya. Foto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt
Hallvard Strøm overrekker flyfoto av Bjørnøya radio til stedlig leder Nils Rune Hansson på den meteorologiske stasjonen. I 2024 startet Norsk Polarinstitutt en ny flyfotografering av Svalbard, 16 år etter vi startet forrige runde. Flyfotograferinga danner grunnlaget for oppdaterte kartdata og er viktig for overvåking av vegetasjon, erosjon, slitasje fra turisme, plastforsøpling og kulturminner. Foto: Ann Kristin Balto, Norsk Polarinstitutt
– Forskningen på Bjørnøya hadde ikke vært mulig uten støtte fra Kystvakten og Bjørnøya meteorologisk stasjon, som har vært de mest sentrale bidragsyterne. Vi har daglig samband med stasjonen, som er vår viktigste sikkerhet her på øya. Stasjonen bidrar også med service og teknisk støtte. Kystvakten er helt avgjørende for frakt av personell og utstyr, samt sikkerhet. Jeg vil takke dem begge for viktig støtte og samarbeid gjennom 40 år, sier Strøm.
Seniorforskeren, som nå er inn i sin 28 sesong på Bjørnøya, trekker også frem de lange tidsseriene som et viktig bidrag til å dokumentere naturendringene på øya. Forskningen og overvåkingen på Bjørnøya er svært viktig for nasjonale programmer som SEAPOP og SEATRACK, som overvåker og kartlegger norske sjøfugler.
Tidsseriene vi har bygd opp her på Bjørnøya er noen av de lengste tidsseriene i Arktis. Seriene er helt avgjørende for å kunne skille naturlige svingninger fra menneskeskapt påvirkning. Derfor er det avgjørende å fortsette overvåkingen og forskningen på Bjørnøya i en tid med store og raske endringer i naturmiljøet.
Årets feltsesong på Bjørnøya startet 4. juni og avsluttes i begynnelsen av august.
Død polarmåke på Bjørnøya. Det har vært gjennomført en lang rekke miljøgiftstudier på Bjørnøya som har vært avgjørende for å forstå miljøgiftenes påvirkning på sjøfuglbestanden. Foto Hallvard Strøm, Norsk Polarinstitutt
