Blue er verdens eldste polarlomvi

I sin sorthvite fjærdrakt ruger polarlomvien med det litt kryptiske navnet Blue DD1 på fjellhylla i år også. For 38. året på rad, kanskje mer.

Det har blitt en tradisjon å speide etter veteranen blant de mange tusener av polarlomvier som finner veien til klippene på Bjørnøya hver vår. 

– Sjansen for at vår gamle kjenning kommer igjen synker jo for hvert år, så man vet jo aldri sikkert, sier sjøfuglforsker Hallvard Strøm fra Norsk Polarinstitutt, direkte fra fuglefjellene på Svalbards sørligste øy.

Hvorfor tror du at akkurat denne lomvien er blitt så gammel ? 

– Jeg tror det handler om en blanding av flaks, kløkt og god reirplass. 

Stamfar av rang 

Den erfarne forskeren, som selv er inne i sin 28. sommer med feltarbeid i de livlige fuglefjellene på Bjørnøya, lar seg imponere over gjengangeren.

Polarlomvi Blue DD1 er blitt minst 38 år gammel, og var voksen allerede i 1991 da han ble fanget og ringmerket med navn og nummer. Da var han trolig minst fire år gammel, sannsynligvis mer.

Siden den gangen har Blue trofast møtt opp på klippene, på tross av at levealderen for polarlomvi er mye lavere, rundt 15 år, dersom de er heldige.

– Han hekker jo også i år, så dette er meg bekjent verdens eldste reproduserende polarlomvi akkurat nå, sier Strøm.

Hvor mange unger kan han være stamfar til?

– I teorien kan det være mange, han har nok forsøkt å reprodusere hvert år siden han ble ringmerket i 1991. Men livet som sjøfugl er hardt, og mange av ungene hans har nok ikke overlevd.

BEVANDRET Blue er merket med en blå ring, derav navnet. Han lar seg ikke synlig forstyrre av at forskere sjekker hvordan det går med hekkingen, slike undersøkelser har han vært med på før, mange ganger. Video: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt

Likestilling på fjellhylla 

Blue hekker på fjellhylla med sin fru, mest sannsynlig ei han har holdt sammen med i mange år. Polarlomviene er trofaste og skifter først make når en av dem dør. Blue har mest sannsynlig overlevd flere av partnerne, og derfor fått nye gjennom sitt lange livsløp.

Da Blue og partneren ankom klippene i vår var fjellsida fortsatt dekket av snø. Etter fire-fem uker startet eggleggingen.

Polarlomvien legger kun et egg hver sommer, og begge kjønn bidrar med å ruge.

– Akkurat nå er det kona som ruger, så han er vel ute på jakt etter mat for å lade opp til en ny rugeøkt, sier Strøm.

God reirplass følger med alderen 

Det kan være risikofylt å hekke på Bjørnøya. Fjellreven lusker langs klippene og kan lett klatre på fjellhyllene for å rappe med seg egg, unger eller voksne fugler. Og fra lufta er polarmåka en trussel, stadig på leit etter mat fra de mindre fuglenes reder.

Men Blue har en veldig god reirplass, forsikrer Strøm.

– Han og kona ruger på en plass som er godt skjermet mot predatorer. Høyt oppe i fjellveggen, og beskyttet av en steinblokk, så det er ikke lett for rev og polarmåke å komme til der, sier han.

Har Blue og partneren fått denne gode reirplassen fordi de er veteraner?

– Ja, denne plassen har de nok kjempet seg til gjennom en årelang kamp. Gode hekkeplasser er noe som følger med erfaring og alder.

Følger kostholdsrådene

Polarlomvier er allsidige i kosten og noen kløppere i havet i jakt etter mat. De spiser for det meste fisk og krepsdyr, og dykker gjerne ned 100 meter for å fange byttet. Bløtdyr, flerbørstemarker, enkelte typer plankton og lodde inngår også i dietten.

Kan kostholdet ha bidratt til at Blue er blitt så gammel?

– Han lever i hvert fall sunt, vurdert ut ifra Helsedirektoratets nyeste kostholdsråd. Han spiser relativt variert og mye fisk, sier fugleforskeren, mens han ler litt. 

Hvordan vil du beskrive Blue?

– Han er hakket roligere og virker mer selvsikker enn sine yngre artsfrender. Alderen gjør nok at han ikke så lett lar seg overraske. Han inngår i vårt overvåkingsprogram for overlevelse og ungeproduksjon, og han bryr seg lite om at vi kommer på besøk og sjekker hvordan hekkingen går, sier Strøm.

Idyll med bismak 

Men selv om Blue ser ut til å nyte sommerdagene på fjellhylla, hviler et alvorlig bakteppet over den tilsynelatende idyllen.

Svalbard ligger i det området av Arktis der klimaendringene slår aller hardest ned, antakelig foregår oppvarmingen her fem til syv ganger raskere enn gjennomsnittet for resten av jorda. Oppvarmingen har ført flere arter på den norske rødlista fordi de står i fare for å dø ut, deriblant polarlomvien.

De siste tiårene har polarlomvibestanden krympet med syv prosent hvert år.

–  Studier viser at varme vintrer i polarlomviens overvintringsområder, det vil si nord for Island og rundt sørspissen av Grønland, gir dårlig overlevelse for fuglene på Bjørnøya, mens kalde vintrer gir god overlevelse. At det blir varmere rundt Svalbard bidrar heller ikke positivt, sier Strøm.

Større konkurranse om maten 

Kampen om matressursene i havet ved Bjørnøya har hardnet til for fuglene, som følge av det nye klimaet. De innfødte artene, som polarmåke, polarlomvi og alkekonge, som i generasjoner har holdt til i disse kalde havområdene, får i stadig økende grad konkurranse i matfatet fra sørlige arter som havsule, storjo og lomvi.

Nykommerne følger etter maten, spesielt sild og makrell, som har trukket lengre nordover fordi vannet er blitt varmere, noe som de sørlige artene liker.   

De polare sjøfuglene strever i varmen. Polartorsken, som har vært viktig mat for dem, har trukket enda lengre nord og østover i Barentshavet der vannet er kaldere. Dermed er det mindre igjen av den næringsrike fisken i hekkeområdet. 

Konsekvensen av varmen er fatal for de arktiske artene. Studier har vist at det blir færre av både polarmåker, polarlomvi og alkekonger, mens lomvi, storjo og havsule øker i antall.

Trenden er tydelig, understreker Strøm. 

– De sjøfuglene som klarer å tilpasse seg det nye klimaet og endringer i matfatet, vokser i antall. De andre sliter.  

Dårlig nytt 

Til høsten, når forskerne har fått arbeidet seg gjennom materialet som ble samlet inn i sommer, får de ytterligere en pekepinn på hvordan det går med polarlomviene, og de andre artene som hekker på Bjørnøya.

– Så langt ser det ut til at 2025 blir et dårlig år for flere av sjøfugleartene. Særlig virker det som krykkje og polarlomvi har problemer i år, sier Strøm.

Forsker Hallvard Strøm slipper fri en innfanget lomvi under sommerens feltarbeid på Bjørnøya. Film: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt  

Uten gjødslingen fra sjøfuglene ville Svalbard sett annerledes ut. Disse fuglene er nøkkelarter i økosystemet fordi de bringer med seg viktige næringsstoffer gjennom guano, avføringen, som de gjødsler økosystemene på landjorda med. Når guano når bakken gir det næring til plantevekster som igjen er viktig mat for landbaserte arter, som snøspurv, rype og reinsdyr.

Norge som nasjon høster også store verdier gjennom fisket i havet. Sjøfuglene er på sett og vis varslere, de sier noe om tilstanden i havet. Når fuglene strever så sliter også fisk og andre viktige arter i havet.  

Heftig avrunding 

Når høsten inntreffer har fuglene forlatt Bjørnøya for å overvintre i andre havområder i nord og sør på kloden.

Blue DD1 og de andre polarlomviene har sine faste ritualer for hvordan de takker av for sommeren. Hunnene forlater øya først, og overlater den siste etappen med avkommet til hannen.

Hannene og ungene forlater hekkeområdet sammen. Det skjer ved at hannene først hopper ut fra de høye klippene, deretter kaster ungene seg ut etter fedrene, selv om de hverken har lært seg å fly, svømme eller dykke. 

Ungehoppingen skjer helst om natten og i stille vær, og er synkronisert innen kolonien. Et virvar av fjær og skrål fra tusenvis av fugler fyller fjellene mens det hele pågår. 

Nede i vannflata har fedrene full kontroll på situasjonen, og etter å ha funnet avkommet i mylderet forlater de fuglefjellet med kurs mot storhavet på jakt etter et næringsrikt område som den vesle kan vokse opp i. De neste ukene lærer faren ungen opp til å bli selvstendig.

De polarlomviene som overlever den harde vinteren kommer alltid tilbake til sin faste hekkeplass. Om gamlefar Blue DD1 dukker opp på Bjørnøya neste sommer er derimot uvisst.  

– Sannsynligheten er i alle fall stor for at noen av hans etterkommere blir å finne på fjellhyllene, sier Strøm.

—

Relevante lenker: 

https://www.nature.com/articles/s41598-022-13568-5

Fakta om Bjørnøya