Kongsfjorden – Svalbards stille klimaverksted

VISER VEI Kongsfjorden på Svalbard tar opp mer karbon og nitrogen enn den avgir – et mønster som kan gjelde flere arktiske fjorder. Foto: Geir Gotaas / Norsk Polarinstitutt

Under den iskalde overflaten på Spitsbergens vestkyst foregår et stille, men betydningsfullt klimaarbeid.

Et friskt fjordpust 

I en ny studie, publisert i Scientific Reports, har forskere fra Norsk Polarinstitutt og samarbeidende institusjoner undersøkt hvordan Kongsfjorden «puster» – altså hvordan fjorden tar opp og avgir klimagasser og næringssalter.

Ved hjelp av en ny metode for å måle nitrogenbudsjettet i fjorden, kunne de kartlegge hvordan vannet sirkulerer, og hvordan dette påvirker mengden av karbon og nitrogen i systemet.

DRAHJELP FRA NATUREN – Naturen har fortsatt mekanismer som hjelper klimaet – men det er opp til oss å bevare dem, sier forsker Pedro Duarte. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Resultatene er oppmuntrende:

– Kongsfjorden tar opp mer karbon og nitrogen enn den slipper ut. Hvis dette mønsteret gjelder også for andre fjorder, er det gode nyheter for både klimaet og økosystemene, sier forsker Pedro Duarte ved Norsk Polarinstitutt, som er førsteforfatter av studien.

ØKOSYSTEM I ENDRING Fugl, pattedyr og undervannsarter lever side om side i Kongsfjorden. Dette komplekse økosystemet er følsomt for klimaendringer. På bildet har en fjellrev sørget for dagens fangst blant de bakkehekkende fuglene, mens noen rødnebbterner følger dramaet fra lufta. Foto: Geir Gotaas / Norsk Polarinstitutt 

Nøkkelen til liv – og klimabalanse

Nitrogen og karbon er grunnstoffer som alt liv er bygget på. De finnes overalt – i luften, i havet, i planter og dyr.

Men balansen er skjør: for mye nitrogen kan føre til økt algeoppblomstring og oksygenmangel i vann når algene dør og brytes ned, mens for mye karbondioksid (CO₂) i atmosfæren forsterker global oppvarming.

Fjorder som Kongsfjorden fungerer som naturlige lagre for disse stoffene. Når alger vokser, tar de opp CO₂ fra lufta. Når de dør, synker de til bunns og blir enten spist, brutt ned eller begravd av sedimenter og arkivert som organisk materiale – ofte i tusenvis av år. På den måten bidrar fjordene til å binde klimagasser og opprettholde naturens egen balanse.

– Å forstå hvordan økosystemene påvirker karbon- og nitrogenkretsløpet er avgjørende for å se hvordan klimaendringene treffer både naturen og oss mennesker, sier Duarte.

ET ARKTISK LABORATORIUM Kongsfjorden består av flere holmer og skjær, fuglefjell og mektige isbreer som munner ut i fjorden. Forskningsstasjonen Ny-Ålesund i forgrunnen. Hit til området samles forskere fra inn- og utland for å studere hvordan klimaendringer påvirker både havet, økosystemene og klodens evne til å lagre klimagasser. Foto: Geir Gotaas / Norsk Polarinstitutt  

To grader varmere 

Kongsfjorden er spesielt interessant for forskerne fordi den er et møtepunkt mellom arktisk, og atlantisk vann, og ferskt brevann. Sedimenter fra de mektige isbreene som munner ut i fjorden gir næring til et rikt, men sårbart økosystem.

De siste 20 årene har Kongsfjorden blitt rundt to grader varmere. Havisen som tidligere dekket fjorden store deler av vinteren, er nå nesten borte året rundt. Det endrer hele næringskjeden – fra plankton til sjøfugl.

PRESSES UT Ishavsåte (Calanus glacialis) er en nøkkelart i Kongsfjordens økosystem, og viktig mat for fisk og sjøfugl. Varmer vann gjør at nye planktonarter fra sørlige havområder strømmer inn og erstatter de mer energirike arktiske  planktonartene. Foto: Allison Bailey / Norsk Polarinstitutt 

Den energirike arktiske nøkkelarten ishavsåte blir gradvis erstattet av sørligere, mindre næringsrike dyreplanktonarter, for eksempel raudåte og små kopepoder, som følger varmere vann nordover.

– For arter som alkekongen, som er avhengig av energirike dyreplanktonarter, betyr dette lengre flyturer for å finne mat – og dårligere vilkår for både voksne fugler og unger som på sikt kan påvirke bestanden negativt, forklarer sjøfuglforsker Geir Wing Gabrielsen, som er medforfatter på studien.

TIL NYE BEITER  Ishavsåte har vært den viktigste føden for alkekongen i Kongsfjorden. Nå må de små fuglene fly lengre for å finne denne energirike maten. Foto: Charlotte Hallerud / Norsk Polarinstitutt 

Ti år med data – og en ny metode

Forskerne har analysert data fra ti år, mellom 2011 og 2020, og brukt eksisterende overvåkingsinformasjon fra MOSJ (Miljøovervåking av Svalbard og Jan Mayen).

– Metoden vi brukte er både enkel og kostnadseffektiv, og den kan tas i bruk for å overvåke andre fjorder – både på Svalbard og ellers i verden, sier Duarte.

SAMLER INN PRØVER Overingeniør Anette Wold fra polarinstituttet tar vann- og planktonprøver i Kongsfjorden. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Pedro Duarte mener Kongsfjorden fungerer som et levende laboratorium for å forstå hvordan klimaendringer påvirker både havet, økosystemene og klodens evne til å lagre klimagasser.

– Forskningen vår viser at naturen fortsatt har mekanismer som hjelper klimaet – men det er opp til oss å bevare dem.

FRODIG NATUR Blåhval i Kongsfjorden. Foto: Christelle Guesnon / Norsk Polarinstitutt 

Referanse:
Duarte, P. et al. (2025). Biogeochemical fluxes and carbon balance in an Arctic fjord ecosystem. Scientific Reports. https://www.nature.com/articles/s41598-025-06953-3