Er det pelagiske fisker i Polhavet?

En stor del av ekspedisjonen går ut på å vedlikeholde og skifte ut stasjonære fortøyninger med måleinstrumenter, som gir viktige langsiktige oseanografiske data gjennom årstider og år. Marinøkologiske undersøkelser er også en viktig del av ekspedisjonen, og vårt fokus har vært å finne ut hvor langt ut i Polhavet pelagiske fisker forekommer ved slutten av den produktive sesongen i oktober–november.

Det grunnleggende spørsmålet om fisk i Polhavet

Vårt grunnleggende spørsmål er om det finnes pelagiske fisker i Polhavet på noe tidspunkt? Bakgrunnen for dette er forvaltningsrelaterte bekymringer om uregulert fiske i det sentrale Polhavet (CAO), som regnes som High Seas uten nasjonale jurisdiksjoner. For CAO er det for tiden en internasjonal avtale fra 2021 om ikke å fiske de neste 15 årene, inntil de potensielle ressursene i området er kartlagt og vurdert vitenskapelig. I mellomtiden har flere nasjoner gjennomført forskningsekspedisjoner til CAO for å delvis besvare det grunnleggende spørsmålet om det finnes fisk der eller ikke.

TRÅLING med pelagisk Vito-trål i åpent vann. Foto: Haakon Hop

Oseanografiske forhold og dyreplankton

Området vest og nord for Svalbard påvirkes av en gren av den Nordatlantiske strømmen som strekker seg videre som Vest-Spitsbergenstrømmen. Den fører med seg varmt og salt Atlanterhavsvann og planktonorganismer til området nord for Svalbard, hvor den fortsetter som en atlantisk grensestrøm langs kontinentalsokkelen som  avtar nordover og østover før den forsvinner inn i Nansenbassenget i Polhavet. Denne strømmen bringer med seg store mengder fytoplankton, dyreplankton og ungfisk fra tempererte områder, og fiskene nord for Svalbard beiter i denne strømmen med rikelige matkilder.

MERKELIGE MESOPELAGISKE FISKER Brun lysprikkfisk (Lampanyctus macdonaldi), nordlig lysprikkfisk (Benthosema glaciale) og en ny pelgisk art for området, rognkjeks (Cyclopterus lumpus). Foto: Haakon Hop

Fisk fra sokkelen til det dype Polhav

HYDROAKUSTISKE EK-80 REGISTRERINGER av mesopelagiske og pelagiske fisk (> 200 m dyp), plankton, capelin and cod on the A-TWAin cruise 2025. Kart: M. Muilwijk

På denne ekspedisjonen registrerer vi tettheten av fisk og dyreplankton med hydroakustikk, ved hjelp av det avanserte multistråle-ekkoloddet EK-80. Våre registreringer viser høye tettheter på sokkelen ut til sokkelskråningen, men signalene forsvinner når vi beveger oss bort fra sokkelskråningen og ut i det 4000 meter dype Polhavet. Laget av ungfisk i de øverste 100 meterne forsvinner, og det er bare noen få registreringer igjen i det mesopelagiske laget på rundt 300–400 meters dyp. Dette bekreftes av fangstene våre i 13 pelagiske trålfangster, som vi tok fra eggakanten og nordover til omtrent 84 N. Så snart vi er utenfor sokkelen, er det ingen fisk, bortsett fra noen få lysprikkfisk i det mesopelagiske laget, på samme måte som vi så på tidligere tokt i 2022–2023.

LITEN TRÅLFANGST i kalde polare vannmasser i Nansenbassenget. Foto: Haakon Hop

Hvorfor er det ingen fisk i det sentrale Polhavet?

Dette spørsmålet er ikke avklart, men vi tror forklaringen delvis er oceanografisk, siden fiskebestandene avtar når vi beveger oss nordover fra den varme atlantiske strømmen til det kalde polarvannet. Den andre delen av svaret er avtagende matkilder, siden de rike matkildene finnes i den atlantiske innstrømningen og i mye mindre grad i arktiske vannmasser. Dette har til syvende og sist å gjøre med produksjon og tilgjengelige næringsstoffer, som er svært lave i CAO. Kanskje en fremtid med mindre havis, mer varmt vann og økt vindblanding vil endre dette. Men foreløpig er CAO islagt, dypt og mørkt – og tomt for pelagisk fisk.

FISKELABORATORIET Sortering av fangst fra kontinentalsokkelen, hovedsakelig ungfisk av snabeluer (Sebastes mentella). Foto: Haakon Hop

PRØVETAKING Vegard, Rose og Haakon måler, veier og tar prøver av fisk i laboratoriet. Foto: Silje Olsen