– Det er som om bakken gynger under beina, sier forsker Virve Ravolainen.

Hver sommer pakker hun botaniserutstyret og legger ut i det karrige landskapet på Svalbards tundra.

Hun tråler både knusktørre bakker og våtmarker på jakt etter små flekker av liv – moser, gress og blomstrende planter som trosser noen av klodens mest ekstreme levevilkår.

Denne uka står hun imidlertid ikke ute på tundraen, men inne på Svalbardseminaret. Vinteren er tiden for etterarbeid, analyser og forberedelser av kommende feltarbeid. Det er også en fin tid for formidling.

Et sårbart vinterlandskap

Mens plantene ligger i dvale gjennom mørketid og bitende kulde, forteller Ravolainen om de raske og dramatiske endringene som slår ned i tundralandskapet på Svalbard.

Svalbard er i stor grad vernet og tynt befolket, og direkte menneskelig påvirkning er lavere enn på fastlandet. Likevel rammes naturen hardt av klimaendringer. Her skjer klimaendringene hele 5 – 7 ganger raskere enn i resten av verden. Snøsesongen er blitt kortere og ustabil. Det er mer mildvær, regn og sørpe enn for noen få ti år siden.

Den raske oppvarmingen skaper utfordringer for vegetasjonen. Snøen som skal legge seg som et beskyttende teppe over plantene om vinteren og isolere dem mot ekstremkulde, er stadig oftere erstattet av is, med store konsekvenser for økosystemene.

– Når det dannes isdekke i stedet for snø, hindrer det planteetere i å nå næring, samtidig som plantene kan ta skade, forklarer Ravolainen.

Går omveier

Klimaendringene fører også med seg varmere somrer og lengre vekstsesong for planter, og ikke minst; et dypere aktivt lag i permafrosten som tiner hver sommer.

Etter ti somrer med feltarbeid på Svalbard har Ravolainen selv merket endringene på kroppen. Ferdselsårer som tidligere var trygge å bruke, er blitt mykere, våtere og langt mer ustabile. Skråninger er mer rasfarlige, og erosjonen øker.

Ravolainen må gå andre ruter nå enn for bare få år siden.

– Når permafrosten tiner dypere enn før, endres hele landskapet. Våtmarkene får mer vann, og avstanden ned til den stabile isen i permafrosten blir større. Da svekkes grunnforholdene, og bakken blir uforutsigbar, sier hun.

Bakken kollapser

Store sprekker og grøfter i tundraen er blitt et vanlig syn. Enkelte steder har bakken kollapset i flere meter dype revner. Sprekkene skyldes tining av permafrost etter varmere somrer.

Permafrosten har trolig vært stabil i tusenvis av år. Nå skjer endringene svært raskt.

Tinende permafrost kan også frigjøre store mengder klimagasser, noe som igjen forsterker den globale oppvarmingen.

– Dette er et tydelig varsko om at naturen er i sterk endring, sier Ravolainen.

Klimaendringer største trussel

Før jul lanserte Artsdatabanken den nye rødlisten for naturtyper på fastlands-Norge og Svalbard.

Ravolainen har deltatt i ekspertgruppen som har vurdert naturtypene i fastmark og noen våtmarkstyper på Svalbard.

På Svalbard er rundt én av fire naturtyper på rødlisten.

Av 86 vurderte naturtyper på fastmark og våtmark på Svalbard er 21 rødlistet, seks av dem som direkte truet. I tillegg er åtte naturtyper knyttet til havis vurdert som truet.

Alvorlighetsgraden varierer. For noen naturtyper forventes relativt små endringer de neste 50 årene, mens andre med stor sikkerhet vil være betydelig forringet eller delvis forsvunnet i samme tidsrom.

Alle snøleier og oppfrysningsmarker på Svalbard er blant naturtypene som nå regnes som truet eller nær truet. Flere sjeldne tundratyper i indre deler av Spitsbergen er vurdert som kritisk truet. Strandenger langs kysten er vurdert som nær truet.

– Klimaendringene er den største trusselen mot naturen på Svalbard, slår Ravolainen fast.

Kan forsvinne 

Klimaendringene påvirker også landformer. Tre landformer er nå rødlistet på Svalbard. Disse er sinterterrasser ved varme kilder (kritisk truet), aktive iskiler (sterkt truet) og aktive pingoer (nær truet).

– Når permafrosten varmes opp, slutter aktive iskiler og pingoer å fungere. Mange kan bli inaktive eller forsvinne helt i løpet av få år, sier Ravolainen.

– Overvåkningen må styrkes

Ravolainen understreker at usikkerheten i vurderingene er stor, særlig fordi oppvarmingen skjer raskere enn tidligere antatt. Målinger fra de siste årene viser rekordhøye temperaturer i permafrosten og rekorddypt aktivt lag de siste årene.

– Ved forrige revisjon av rødlisten brukte man mer konservative anslag. Nå vet vi at oppvarmingen går raskere enn forventet, særlig i Barentsregionen, sier hun.

Hun peker også på at mesteparten av Svalbard fortsatt mangler detaljert kartlegging etter dagens naturtypesystem.

– For å følge utviklingen bedre er det behov for styrket overvåking og nye faglige vurderinger.

Kilder: 

Artsdatabanken

www.npolar.no