Polarforskere på internasjonal toppliste 

FÅ KVINNER Marinebiolog Kit M. Kovacs er den eneste kvinnen i topp 40 i katogorien økologi og evolusjon. – Det viser tydelig at vi fortsatt har en jobb å gjøre for å få flere kvinner frem og opp i forskningsfeltet vårt. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt 

Den internasjonale forskningsportalen Research.com har publisert sin 2026-rangering av verdens ledende forskere innen en rekke fagfelt. Av de flere tusen forskerne på listene hevder norske polarforskere seg godt. 

Norsk Polarinstitutt er representert i flere fagkategorier. I geovitenskap er 139 norske forskere rangert, hvorav ni fra Polarinstituttet. Innen økologi og evolusjon er 145 norske forskere inkludert, med åtte fra instituttet. I tillegg er én forsker rangert innen klima- og miljøvitenskap og én innen biologi/biokjemi. 

FLERE FAGFELT Norsk Polarinstitutt er representert i flere fagkategorier i kåringen til Research.com, blant annet er flere forskere på sjøfugler høyt rangert. Dette bildet er tatt under fugletelling og registrering av lomvier og polarlomvier på Bjørnøya i 2025. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Synlighet og anerkjennelse 

For programleder og seniorforsker Kit M. Kovacs gir slike lister først og fremst en pekepinn på hvem som er synlige i forskningsfronten. 

– Det er selvsagt interessant, sier hun. 

Hun understreker samtidig betydningen for institusjonen 

– Det er helt enestående at flere av våre forskere er på listene. Det styrker troverdigheten til instituttet.  

Er en slik rangering viktig for å bygge en akademisk karriere? 

– De som står på slike lister, er godt i gang med karrieren sin, så sett i det lyset – nei. Men det er en hyggelig bekreftelse på at arbeidet man gjør, er godt nok til å bli lagt merke til i faget, sier hun.  

I kategorien økologi og evolusjon er Kovacs imidlertid den eneste av to kvinner blant de 50 øverste på den nasjonale listen.  

– Det er kanskje ikke så synlig ved første øyekast, men det sier noe viktig. Jeg står der som eneste kvinne i topp 40, noe som er interessant, men også litt nedslående. Det viser tydelig at vi fortsatt har en jobb å gjøre for å få flere kvinner frem og opp i forskningsfeltet vårt. 

ÅPNER DØRER Rangeringer kan gi synlighet og åpne dører, men er ikke avgjørende. En sterk akademisk karriere bygges over tid gjennom solid forskning, samarbeid og faglig integritet, påpeker biolog Eva Fuglei. Foto: Guro Krempig / Norsk Polarinstitutt 

Måler gjennomslag   

Seniorforsker Eva Fuglei peker på synlighetsaspektet. 

– Det er en form for anerkjennelse. Det viser at forskningen blir lest og brukt internasjonalt. Samtidig må slike rangeringer tolkes med stor varsomhet.  

Rangeringen er basert på bibliometriske indikatorer, særlig publisering og siteringer (D-indeks). Det innebærer at den først og fremst måler gjennomslag i forskningslitteraturen. 

– Den sier ikke nødvendigvis noe om forskningens kvalitet, originalitet eller samfunnsverdi, sier Fuglei. 

Rangeringer kan bidra til økt synlighet og åpne dører i et system der siteringer og internasjonalt gjennomslag teller. Likevel er de langt fra avgjørende for å bygge en akademisk karriere, mener hun.  

– En sterk akademisk karriere bygges over tid gjennom solid forskning, samarbeid, faglig integritet, veiledning, prosjektutvikling og evne til å bidra til forskningsmiljøet. Mange fremragende forskere vil aldri havne høyt på slike lister, mens noen som rangeres høyt kan være spesialiserte i felt med høy siteringsaktivitet. 

STYRKER OSS – Høy publiseringsaktivitet styrker Norsk Polarinstitutts posisjon og attraktivitet. Samtidig kan synligheten gi inntrykk av et større miljø enn det faktisk er, arbeidet bæres i stor grad av en liten, dedikert gruppe, sier marinbiolog Haakon Hop. Foto: Martin Kristiansen / Norsk Polarinstitutt 

Publisering er avgjørende 

Seksjonsleder og seniorforsker Haakon Hop peker på betydningen av publisering.  

– I forskningen er det internasjonale publikasjoner og siteringer som gir anerkjennelse. Hvis du ikke publiserer, er du i praksis usynlig. 

Han understreker at forskningsdata må omsettes i vitenskapelige artikler.  

– Feltarbeid og tokt er ressurskrevende. Hvis resultatene ikke publiseres, er det i stor grad bortkastet.  

Hva betyr det for Norsk Polarinstitutt at ditt fag blir synlig gjennom denne oversikten? 

–  Fagområdet mitt, og seksjonen jeg leder, arbeider innen marinøkologi. For Norsk Polarinstitutt er det viktig å kunne vise til en høy publiseringsaktivitet på dette feltet. Det bidrar til å styrke instituttets posisjon og gjøre oss til en attraktiv samarbeidspartner i forskningsprosjekter og søknader innen marinøkologi. Samtidig kan synligheten gi et noe misvisende bilde utad. Mange får inntrykk av at vi har en stor stab av forskere og teknikere på feltet, mens realiteten er at arbeidet i stor grad bæres av en liten, men svært engasjert gruppe forskere, svarer Hop.

BRED VURDERING – Rangeringen viser høy kvalitet og internasjonal gjennomslagskraft, men må ses i sammenheng med bredere vurderinger, sier forskningsdirektør Harald Steen.

– Kvaliteten må stå i sentrum

Forskningsdirektør Harald Steen mener rangeringen viser at instituttet hevder seg godt internasjonalt.  

– Dette bekrefter at forskerne våre holder høy faglig kvalitet, og at arbeidet deres blir lest og sitert. 

Samtidig advarer han mot å bruke slike målinger som eneste kvalitetskriterium. Rangeringer vektlegger enkelte sider av forskningen. De må sees i sammenheng med bredere vurderinger. 

– Rangeringer kan gi anerkjennelse, men det er kvaliteten og betydningen av forskningen som må stå i sentrum. 

RADARMÅLINGER Isbreforsker Kenny Matsuoka i arbeid på isen i Antarktis. Han er en av flere forskere fra Polarinstituttet som er å finne på topplista til Research.com. Foto: Elvar Ørn Kjartansson / Norsk Polarinstitutt  

Global sammenligning 

I Research.coms system må forskere ha en D-indeks på minst 30 innen sitt fagfelt for å bli vurdert, og kun den øverste prosenten globalt inkluderes. Rangeringen bygger på analyser av store mengder publikasjons- og siteringsdata.