Arktis blir mer sørlig

BLIR FLERE Lomvien trekker nordover i takt med at havet blir varmere, til forskjell fra den mer arktiske slektningen polarlomvien som sliter med det varmere klimaet. Her er en lomvi med fisk i nebbet. Foto: Tore Nordstad / Norsk Polarinstitutt.

I en ny studie beskriver forskere en omfattende økologisk omstilling i Arktis, en utvikling som allerede setter tydelige spor i hele næringskjeden.

Arktis varmes opp nesten fire ganger raskere enn resten av verden, og konsekvensene merkes særlig i kystøkosystemene. Hit strømmer varmere og saltere vann nordover fra Atlanterhavet, samtidig som isdekket blir mindre. Til sammen driver dette fram en prosess forskerne kaller borealisering, og som beskriver et Arktis som blir gradvis mer likt havområdene lenger sør.

– Vi ser at arktiske økosystemer beveger seg i retning av mer boreale samfunn, sier forsker og førsteforfatter Sébastien Descamps ved Norsk Polarinstitutt.

FLERE, MEN IKKE NØDVENDIGVIS BEDRE Nye arter som etablerer seg i havområdene i Arktis skaper konkurranse om mat og leveområder, og kan på sikt fortrenge de unike arktiske artene. Dermed kan det særpregede dyrelivet i arktiske kystøkosystemer gå tapt, mener forsker Sebastién Descamps. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Arter byttes ut

Analyser viser at mange arktiske arter har nedgang i antall individer, mens arter fra Atlanterhavet øker. Dette gjelder særlig for grupper som dyreplankton, fisk, sjøfugl og marine pattedyr. Hos plankton ser forskerne en klar nedgang i arktiske arter, samtidig som sørlige arter øker. Også for fisk og sjøpattedyr går utviklingen i samme retning, selv om endringene der er mer sammensatte.

PRESSET Krykkja er enn så lenge Svalbards mest tallrike måkeart, men arten er sterkt knyttet til havet og påvirkes nå hardt av klimaendringer og miljøstress. Foto: Sebastién Descamps / Norsk Polarinstitutt 

Plankton er spesielt viktig i denne sammenhengen. Det utgjør grunnlaget for hele næringskjeden, og endringer i sammensetning kan få konsekvenser hele veien opp til predatorer som fisk, sjøfugl og hval.

– Når samfunnet av de minste organismene endrer seg, påvirker det hele det pelagiske systemet. Det handler om hvem som spiser hvem, og hvordan energien overføres gjennom økosystemet, sier forsker og medforfatter Haakon Hop.

FORSKNINGSFANGST  Haakon Hop (t.v.) i arbeid i laboratoriet på forskningsskipet Kronprins Haakon, her med forskerkollega Igor Eulaers. Foto: Kristin Heggland / Norsk Polarinstitutt 

Mister egenarten 

Endringer i artenes bestandsstørrelse i Arktis er knyttet til en økning i biologisk mangfold (artsrikdom). Dette er imidlertid ikke et positivt tegn. Faktisk kan denne økningen være forbigående og bare vare frem til de arktiske artene dør ut.

Når nye arter inntar havområdene i Arktis fører det til økt konkurranse om mat og leveområder mellom dem og de arktiske artene som har holdt til her i lang tid.

– Flere av de opprinnelige artene opplever redusert reproduksjon og overlevelse fordi deres tilpasninger til kaldt vann ikke fungerer like godt i et varmere klima, sier Sebastién Descamps.

Når arktiske populasjoner reduseres, mister økosystemet samtidig noe av sine karakteristiske egenskaper. I tillegg kan genetisk mangfold gå tapt.

– Slike endringer vil innebære at vi mister det unike preget ved de arktiske kystøkosystemene, sier han. 

LODDE FRA SØR  I 2023 ble det for aller første gang gjort et større funn av lodde over skråningen til det dype Polhavet.  Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt 

Et økosystem i endring

Endringene vil kunne få konsekvenser langt utover artslistene, mener forskerne bak studien. Når nye arter etablerer seg og opprinnelige arter får redusert omfang, påvirkes hele økosystemets struktur. Relasjonene mellom rovdyr og byttedyr endres, konkurransen om mat øker, og balansen i systemet forskyves. Dette kan igjen påvirke fiskerier og lokalsamfunn, økosystemtjenester og naturens evne til å tåle belastninger.

POLARTORSK Lodda konkurrerer om maten med artene som egentlig hører til langt mot nord, som den langt mindre polartorsken (bildet). Foto: Jessica Cook / Arctic Council Secretariat

Unntaket på havbunnen

Men ikke alle arter i Arktis reagerer like raskt på endringene. På havbunnen i dypere omåder, blant såkalte bunndyr, er endringene langt mindre tydelige. I flere områder virker disse samfunnene stabile over tid.

En årsak kan være at mange bunndyr lever lenge og har begrenset evne til å forflytte seg. De reagerer derfor saktere på temperaturendringer enn mer mobile arter som fisk og sjøpattedyr. Samtidig kan de være mer robuste mot kortvarige forstyrrelser.

– Men i de siste årene har det også skjedd omfattende endringer på bunnen i grunne områder ved at horder av kråkeboller holder på å beite ned tareskogen, på samme måte som har skjedd langs kysten av Nord-Norge, forklarer Hop, som akkurat har returnert fra en dykke-kampanje i forbindelse med feltarbeid i Kongsfjorden på Svalbard.

PLANKTONPRØVER Forsker Allison Bailey arbeider med planktonprøver som er hentet i Kongsfjorden på Svalbard.  Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Kampen om plass i nord

For de fleste arktiske arter er situasjonen likevel krevende. Leveområdene blir mindre, samtidig som konkurransen fra nye arter øker.

– Når leveområdene til arktiske arter krymper, samtidig som arter fra varmere strøk flytter nordover, kan konkurranse og predasjon øke. Mange arktiske arter har få steder å trekke seg tilbake til, fordi oppvarmingen skjer over hele regionen, sier Descamps.

Dermed øker risikoen for at enkelte arter kan forsvinne lokalt, eller i verste fall globalt.

SÅRBAR Ringselen er oppført som sårbar på den norske rødlisten og regnes som sterkt truet av fremtidige klimaendringer. Arten er totalt avhengig av sjøis og snø for å overleve. På biLdet hviler en ringselunge på isen i Kongsfjorden på Svalbard. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt