35 år med miljøvern i Antarktis

Da partene til Antarktistraktaten vedtok Miljøprotokollen 4. oktober 1991, forpliktet de seg til et omfattende vern av Antarktis og de tilknyttede og avhengige økosystemene. I dag fremstår den fremdeles som en av verdens mest ambisiøse miljøvernavtaler.

– Miljøprotokollen etablerte Antarktis som et kontinent der miljøvern er en sentral pilar for forvaltningen. Den gir rammene for hvordan all aktivitet skal gjennomføres, med mål om å unngå skade og negative påvirkninger på miljøet, sier programleder for Antarktis-programmet ved Norsk Polarinstitutt, Birgit Njåstad.

Programleder Birgit Njåstad på Troll i Antarktis. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt

Protokollen inneholder bestemmelser som regulerer aktivitet i Antarktis, nærmere spesifisert gjennom egne vedlegg. Disse danner også utgangspunktet for den norske forskriften om miljøvern og sikkerhet i Antarktis som gir regler og bestemmelser for all norsk aktivitet i Antarktis.

Forbyr mineralutvinning

En av bestemmelsene i protokollen er forbudet mot mineralutvinning.

– Det var et viktig grep for å ivareta den overordnede målsetningen om helhetlig vern, som samtidig bidrar til å redusere potensialet for konflikter knyttet til ressursutnyttelse. Prinsippet står like sterkt i dag som da protokollen ble vedtatt, sier Njåstad.

Det er i dag 29 land som har såkalt konsultativ status under traktaten, som innebærer at de får delta i beslutningsprosesser. 25 land har observatørstatus. For å bli fullverdig part til Antarktistraktaten må man også ha ratifisert Miljøprotokollen. I dag er det 42 land som har sluttet seg til protokollen. 

Overvåkninga av Svarthamaren sjøfuglkoloni i Dronning Maud Land er et fugleforskingsprosjektmed lange tidsserier og systematisk overvåking. Foto: Sebastien Descamps / Norsk Polarinstitutt

– Man kan være uenig om detaljer, men det grunnleggende er det bred internasjonal enighet om: Antarktis er et kontinent som er verdt å ta vare på. Det er på alle måter unikt at så mange land står sammen om å forvalte et helt kontinent etter felles regler, sier Njåstad.

Viktig kunnskapsgrunnlag for beslutninger

Miljøprotokollen etablerte også Komiteen for miljøvern (Committee for Environmental Protection), som gir råd til traktatpartene om forvaltningen av Antarktis.

– Komiteen spiller en svært viktig rolle ved å sikre at forvaltningsbeslutninger bygger på et godt kunnskapsgrunnlag. Det er en av grunnene til at systemet har fungert så godt over tid, sier Njåstad.

Norge har hatt en sentral rolle i dette arbeidet. Den første lederen for miljøkomiteen var tidligere direktør for Norsk Polarinstitutt, Olav Orheim, og komiteens første møte ble holdt i Tromsø i 1998. Senere har også Birgit Njåstad ledet komiteen som den første kvinnen i vervet.

– Norge har gjennom mange år hatt en sterk interesse av å sikre Miljøprotokollen og målene den skal oppnå. Dette er verdier vi står for og tror på, sier Njåstad.

Rovfugl på en steinstrand på Bouvetøya sammen med en elefantsel. Foto: Tor Ivan Karlsen / Norsk Polarinstitutt

Setter en høy standard

Miljøprotokollen anses som et av verdens mest vellykkede rammeverk for internasjonal miljøforvaltning.

– Protokollen setter en svært høy standard for forvaltningen av Antarktis. I korte trekk har landene bundet seg til strenge regler som av og til kan gå på bekostning av deres egne interesser, for å sikre det unike miljøet i Antarktis også for fremtidens generasjoner, sier Njåstad.

35 år etter vedtaket står derfor Miljøprotokollen fortsatt som et symbol på internasjonalt samarbeid i en tid preget av mer uro.

– Selv i en verden hvor mye skjer, står landene samlet om å ta vare på Antarktis. Det viser styrken i et system som bygger på fred, forskning og felles ansvar for miljøet. Jeg er trygg på at Miljøprotokollen også framover vil være den viktigste rammen for forvaltningen av kontinentet, sier Njåstad.