Forskerne trodde knapt sine egne øyne. Den skadde reven som de hadde fulgt gjennom sommeren løp på to bein fra fugleklippene, med en lomvi i munnen.

SER DU REVEN? Hver sommer samles hundretusenvis av sjøfugler i de stupbratte fuglefjellene på Bjørnøya. For fjellreven er dette et bugnende spiskammer, men maten kommer ikke uten farer. På smale fjellhyller og bratte klippevegger jakter den etter egg og unger, mens hissige fugleforeldre angriper ovenfra. Et feiltrinn kan få fatale følger. Foto: Sigrid Engen / Norsk Polarinstitutt
I nesten tretti somrer har sjøfuglforsker Hallvard Strøm fra Norsk Polarinstitutt arbeidet i de livlige fuglefjellene på Bjørnøya. Han teller, registrerer og tar ulike prøver av fugler til klima- og miljøstudier.
Ofte har han selskap av fjellreven, som klatrer i klippene på jakt etter egg og fugler. Men de bratte fjellene er krevende å jakte i. Reven må balansere på smale fjellhyller, samtidig som voksne fugler angriper og hakker på revene som kommer for nær reirene. Det blir lett et spetakkel uten like, og det haster for reven å komme seg unna, helst med fangst i munnen.
- Filmsnutt av den skadede fjellreven. Fotograf er Amanda Murberg og redigerer er Ivan Ortegon, begge fra Norsk Polarinstitutt
Strøm og kolleger ser ofte rever som lusker rundt felthytta og på tundraen. Men aldri tidligere har de sett en rev som går på to bein.
– I år er første gang jeg har observert noe slikt ja, sier Strøm.

UVANLIG SYN Sjøfuglforsker Hallvard Strøm er vant til å ha rever i nærheten når han arbeider i fuglefjellene på Bjørnøya. Men sommeren 2026 la han og feltlaget merke til at en av revene beveget seg på en måte de aldri tidligere hadde sett, det vekket både nysgjerrighet og bekymring. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt
Klarte ikke å reise seg opp
Første gang forskerne så den underfundige reven var på en skikkelig uværsdag tidlig på sommeren. Stormen hadde tatt et skikkelig tak på Bjørnøya, og forskerne søkte ly i felthytta. Inne var det varmt og tørt, og god utsikt til tundraen fra vinduet i hytta. På bakken, rett utenfor hytta, så de to fjellrever som lå tett sammenkrøllet og sov.
Etter en stund forsvant den ene. Den andre ble liggende igjen. Uvanlig lenge, la forskerne merke til.
Da reven omsider forsøkte å reise seg, skjønte de at noe var alvorlig galt. Den klarte ikke å bevege seg normalt. Bakbeina så ut til å være lammet. Hver gang den forsøkte å komme seg opp, slo den kraftige vinden den over ende.

STREVDE Reven lå i ro uvanlig lenge utenfor felthytta. Da den omsider reiste seg, falt den raskt over ende igjen. Det var tydelig at noe var galt, forteller forskerne. Foto: Marie Sofi Brastad / Norsk Polarinstitutt
Fra hjelpesløs til tobeint jeger
Neste dag var reven borte. Stadig svinset det andre rever rundt hytta, langs stien ned til fjellene og ved klippekantene der forskerne arbeider lange dager.
Men så dukket den skadde reven opp igjen.
– En dag jeg skulle ned til elva, så jeg den ligge rett ved stien. Den bare lå der helt stille. Vanligvis er rever nysgjerrige og kan løpe litt rundt oss, så det var ganske åpenbart at den fortsatt var svekket, forteller biolog Amanda Murberg. Hun var med som feltarbeider til Bjørnøya i sommer.

PÅ TO BEIN Den vesle fjellreven fant omsider sin egen måte å komme seg fram på. Med frambeina og halen som støtte og balanse tok den seg overraskende raskt gjennom terrenget. I bakgrunnen står felthytta der forskergruppa bor. Foto: Marie Sofi Brastad / Norsk Polarinstitutt
Flere dager senere fikk Murberg gjensyn med reven. Hun stod inne i hytta og tok oppvasken, da noe helt spesielt utspilte seg utenfor vinduet.
Reven gikk på to bein!
– Den brukte frambeina for å komme seg framover, mens bakbeina hang etter kroppen. Halen så ut til å fungere som en slags støtte.
– Jeg slapp oppvaskbørsten, grep mobilen og begynte å filme. Dette var så spesielt at jeg måtte dokumentere det!
Det var tydelig at reven hadde utviklet en helt spesiell måte å bevege seg på med frambeina.
Men det var enda en overraskelse i vente.

FULGTE MED PÅ REVEN Biolog Amanda Murberg, her med ei krykkje i hendene, fikk flere møter med den skadede fjellreven gjennom sommeren. Over tid kunne hun se hvordan reven gradvis mestret sin skadede kropp. Til slutt klarte den både å reise seg, løpe og jakte, ved å bruke frambeina. Foto: Eva Poslinska / Norsk Polarinstitutt
Senere på sommeren, når forskerne var i ferd med å forlate øya for i år, dukket reven plutselig opp igjen. Denne gangen med en lomvi i munnen, mens den hastet forbi på to bein.
– Tenk at den klarte det! Jeg var selv på hytta da, men de som så dette ble veldig overrasket. Reven holdt en grei fart bort fra klippene, selv om den ikke løp så fort som rever vanligvis gjør, forteller Murberg.

FARE PÅ FERDE En rev har tatt seg opp på fjellhylla, der eggene ligger som perler på en snor. Besøket faller neppe i god jord hos de voksne lomvi og polarlomviene. Foto: Sigird Engen / Norsk Polarinstitutt
Enormt overlevelsesinstinkt!
Film- og bilder av den skadde reven ble raskt sendt videre til fjellrevforsker Eva Fuglei fra polarinstituttet. Fuglei har studert fjellrev gjennom et langt forskerliv, men en rev som har lært seg å balansere og bevege seg på frambeina, det var nytt også for henne.
Den spontane reaksjonen lot ikke vente på seg.
«Dette trodde jeg ikke var mulig, rev som har lært seg å balansere og gå på framlabbene! Støtter den seg litt på halen? Dette sier mye om oppholdesesdriften, den la seg ikke ned for å dø, men lærte seg å gå på frambeina. Veldig fasinerende!», skrev hun tilbake til forskerne på Bjørnøya.
Også i dag blir Fuglei imponert når hun snakker om reven.
– Det viser et enormt overlevelsesinstinkt. Den har klart å tilpasse seg en svært vanskelig situasjon på et helt utrolig vis. Det er rett og slett imponerende, sier Fuglei.

KAN OVERLEVE BRUDD – Når vi obduserer fjellrev fra Svalbard finner vi av og til gamle brudd som har grodd skjevt. Det viser at noen rever klarer å overleve selv alvorlige skader, sier fjellrevforsker Eva Fuglei. Foto: Guro Krempig / Norsk Polarinstitutt
Forskerne vet ikke hvorfor fjellreven er skadet, om den har ramlet, vært i slåsskamp eller er blitt redusert på annet vis. Fuglei understreker at det er alvorlig om en fjellrev ikke er frisk.
– Reven er helt avhengig av en kropp som fungerer godt for å kunne skaffe seg mat, både sommer og vinter.
– Men jeg har sett film av rev som helt tydelig har brukket et av beina og likevel klarer å jakte sjøfugl på tre bein. Og når vi obduserer fjellrev fra Svalbard, finner vi av og til gamle brudd som har grodd skjevt. Det viser at noen rever klarer å overleve selv alvorlige skader.
– Men en rev som har mistet funksjonen i bakbeina og likevel lærer seg å forflytte seg på frambeina, det har jeg aldri sett tidligere. Det gjør denne observasjonen helt spesiell, fortsetter hun.

SNAPPE TIL SEG ET MÅLTID I fuglefjellene gjelder det å være rask. Med et kjapt utfall kan fjellreven sikre seg et etterlengtet måltid, før de rasende sjøfuglene rekker å jage den bort igjen. Foto: Sigrid Engen / Norsk Polarinstitutt
Overlever den vinteren?
Selv om den skadde reven klarte å fange en lomvi, er ikke Hallvard Strøm særlig optimistisk med tanke på vinteren.
– Jeg tror ikke den klarer å overleve den harde vinteren på Bjørnøya, sier han.
Vinteren stiller helt andre krav enn sommeren på den værharde polarøya. Det er langt vanskeligere å finne mat, og reven er avhengig av å kunne bevege seg effektivt for å overleve.
På sommeren er sjøfugler som lomvi og polarlomvi viktig mat. Da bygger reven opp fettreserver, og lagrer egg og fuglerester som de graver ned i bakken til senere.

ANER URO ? Det kan se ut som denne reven ombestemte seg, og snur

..i et forrykende tempo. Rever er ikke velkomne i fjellene hos fugleforledrene, som gjerne angriper og hakker på dem for å beskytte sine avkom.

I de stupbratte fuglefjellet kan et lite feiltrinn i kampens hete få alvorlige konsekvenser. Alle foto: Sigrid Engen / Norsk Polarinstitutt.
Vinterjakten er ekstra krevende
Når sjøfuglene forlater øya om høsten, overlever reven i stor grad på lagret mat og åtsel som kadaver fra sel, hval, døde fugler og annet spiselig som driver i land langs kysten på øya. Det finnes hverken reinsdyr eller rype på Bjørnøya, i motsetning til på Spitsbergen.
– Rever på Bjørnøya må vandre lange avstander på kryss og tvers og særlig langs kysten på jakt etter mat om vinteren. Da bør fysikken være i orden, sier Eva Fuglei.

VÆRHARDT FUGLERIKE Om sommeren er Bjørnøya et eldorado for sjøfugler og et viktig stoppested for trekkfugler. Men den værharde øya viser en helt annen side når vinteren kommer. Da har de fleste fuglene forlatt øya, og fjellrevene må klare seg med langt færre matkilder gjennom den lange arktiske vinteren. Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt
Selv om den skadede reven har matlagre i bakken og kan finne kadaver, vil den reduserte bevegeligheten bli en stor utfordring. Men denne reven har allerede overrasket forskerne.
– Vi skal tilbake neste sommer, så det blir uansett spennende å se om den er der da, og selvsagt håper jeg jo at den har overlevd vinteren, mot alle odds, sier Hallvard Strøm.

PÅ GJENSYN? Fugleforskerne er tilbake på Bjørnøya, tradisjonen tro, neste sommer. Kanskje får de gjensyn med den skadde reven? Reven har jo overrasket dem flere ganger allerede. Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt
Fakta om fjellrev:
Fjellrev
- Fjellrev, også kalt polarrev, er en nær slektning av rødreven.
- Arten finnes over hele den arktiske tundraen.
- Fjellreven er mindre enn rødreven, men langt bedre tilpasset et liv i kulde og barske arktiske omgivelser.
- Den finnes i tundraområder rundt hele Arktis.
- På Svalbard er fjellreven utbredt på nesten hele øygruppen, inklusiv på Bjørnøya.
- Fjellreven er både rovdyr og åtseleter, og utnytter de matressursene som er tilgjengelige gjennom året.
- Den er kjent for sin tykke vinterpels og imponerende evne til å overleve under ekstreme værforhold.

En fjellrev har sikret seg et måltid fra fuglefjellene på Bjørnøya. Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt

Fjellrev er nysgjerrige, de holder seg gjerne i nærheta av forskerne på Bjørnøya. Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt
Fjellrev på Bjørnøya
- Fjellrev ble nesten utryddet på Bjørnøya på 1930-tallet som følge av hard jakt og overbeskatning.
- Da sjøfuglforskerne begynte å arbeide på Bjørnøya i 1986, var fjellreven sjelden å se.
- Fra rundt 1993 ble observasjonene flere, og fjellrev er funnet ynglende flere steder nær de store sjøfuglkoloniene siden 2003.
- 2003 var et isår, det betyr at havisen lå helt ned til Bjørnøya og revene hadde innvandret til Bjørnøya på isen.
- De siste årene er det registrert fire revehi på øya. Hiene har vært bebodd av revepar med kull av unger.


