Dette er en samleside for det norske antarktisforskermiljøet. Her finner du nyhetsbrev og seminarer, samt info om rammene for norsk antarktisforskning og hvordan norsk antarktisforskning er koblet til den internasjonale vitenskapskomiteen for antarktisforskning (SCAR).
Møteplasser for det norske antarktisforskermiljøet
Annethvert år arrangeres det norske Antarktisseminaret av Norsk Polarinstitutt og Norges forskningsråd. Seminaret går over to dager og arrangeres i Tromsø i mai eller juni hvert partallsår. Antarktisseminaret er en møteplass for det norske antarktisforskermiljøet innenfor hele det vitenskapelige spektret. Seminaret er en arena for formidling av pågående og nylig avsluttede antarktisprosjekter, en tankesmie for utvikling av nye ideer og strategier knyttet til tverrfaglig antarktisforskning, samt en arena for formidling av rammer for norsk antarktisforskning.
I mellomårene vil det normalt legges til rette for en digital møteplass, et såkalt miniseminar. Formatet for miniseminaret er under utvikling.
Antarktisbibliografi
Norsk Polarinstitutt har utviklet en database over den norske Antarktis-litteraturen, fra den eldste kvalfangstlitteraturen fra 1894 til dagens polarforskning. Bibliografien er tverrfaglig og dekker både naturvitenskapene, politikk, historie, osv. Mange av referanser har lenker til fulltekstversjon, og for de fleste tidsskriftartiklene er det lagt inn sammendrag som også er søkbart.
Den internasjonale vitenskapskomiteen for antarktisforskning – SCAR
Scientific Committee on Antarctic Research (SCAR) er en komité under ICSU (det internasjonale forskningsrådet) og har som oppgave å fremme, sette i verk og samordne vitskapelig forskning i Antarktis.
SCAR har i 2016 medlemmer fra 31 land. Medlemmene er relevante organ i de nasjonale vitenskapsakademia eller forskningsrådene som er medlemmer av ICSU, og som har eller planlegger antarktisforskning sammen med relevante ICSU-organ.
Den vitenskapelige virksomheten blir i SCAR utført av arbeidsgrupper (Standing Scientific Groups). Disse representerer de ulike disiplinene i antarktisforskingen og rapporterer til SCAR.
I tillegg til forskningen har SCAR også en viktig rolle i å gi objektive vitenskapelige råd til de konsultative møtene i Antarktistraktaten. SCAR gir også råd om forvaltning av Antarktis og Sørishavet til organisasjoner som UNFCCC og IPCC.
SCAR møtes annethvert år. Møtene blir kombinert med den vitenskapelige konferansen «Open Science Conference» (SCAR OSC).
Norge i SCAR
Om rammene for norsk antarktisforskning
Norge er en sentral aktør på den politiske arena i det internasjonale antarktissamarbeidet, og har vært det siden opprettelsen av Antarktistraktaten i 1959. Norge har òg ei lang historie med forsking, ekspedisjonar, kartlegging og næringsverksemd i Antarktis. Denne tradisjonen, saman med logistikkressursane og fagmiljøa våre, gjev gode føresetnader for norsk forsking i Antarktis. I tillegg til den sjølvsagde eigenverdien av god vitskap har forskingsverksemda ein overordna verdi for norske interesser og norsk politikk i Antarktis, og støttar opp under Norge som ein kunnskapsbasert og ansvarleg polarnasjon.
Norges ambisjoner for antarktisforskningen er gitt i Meld. St. 32 (2014–2015) Norske interesser og politikk i Antarktis som:
Forskningsrådet framhever i tillegg ambisjon om at Norge må ha bredt internasjonalt samarbeid og bidra til godt samspill mellom nasjonal og internasjonal polarforskning, at eksisterende og ny infrastruktur må benyttes på en god måte og nye polarforskere må rekrutteres, og Norge må utvide innsatsen og kvaliteten i antarktisforskningen i dokumentet Norsk polarforskning (2014-2023s
Norges forskning og overvåking i Antarktis bidrar til å løse problemstillinger knyttet til globale endringer, både hvordan Antarktis påvirker det globale systemet og hvordan globale endringer påvirker Antarktis. Forskningen bidrar også til best mulig til forvaltningen av Antarktis. Det gjennomføres forskning og overvåkning innenfor en rekke disipliner med hovedvekt på biologi, paleoklimatologi (historisk klimakunnskap), isdynamikk og fysisk oseanografi. Det legges vekt på miljøovervåking og lange tidsserier for observasjonsdata.
Norske forskere er involvert i forskningsprosjekter over hele Antarktis, men det meste av norsk feltbasert forskning er lokalisert til Dronning Maud Land og nærliggende havområder. Troll forskningsstasjon som drives av Norsk Polarinstitutt på vegne av Norge, er utgangspunkt for landbaserte feltekspedisjoner innenfor biologi, glasiologi og geologi, og er base for innsamling av lange tidsserier innenfor blant annet klima og meteorologi, atmosfærisk sammensetning og stråling og seismisk aktivitet. Åtti kilometer øst for Troll ligger fjellområdet Svarthamaren, der det drives forskning på og overvåking av sjøfugl. En mindre feltstasjon, Tor, er oppført for å støtte dette arbeidet. Flere sentrale norske forskningsinstitusjoner med Norsk Polarinstitutt i spissen er nå i ferd med å etablere Troll Observasjonsnettverk, bestående av 8 observatorier for innsamling av klima og miljø-data, en drone-tjeneste og et dataforvaltningssystem for tilgjengeliggjøring av innsamlet data.
Marin forskning skjer fra en rekke tilgjengelige fartøy og ofte i samarbeid med andre nasjoner. Det nasjonale forskningsskipet FF Kronprins Haakon vil med jevne mellomrom gjennomføre tokt i Sørishavet. Det skipet som Norsk Polarinstitutt benytter til forsyning av Troll-stasjonen er også en mulig plattform for marin forskning på strekningen mellom Cape Town og iskanten utenfor Troll. Den marine forskningen spenner også en bredde av fagområder, med fokus på havklima, havets rolle i klimasystemet og marine økosystem.