Havhesten har kort og tykk hals og kraftig hode. Nebbet er kort og grovt med to rørformede nesebor. Havhesten hekker langs kystene av det nordlige Atlanterhavet, fra Newfoundland i sørvest til Svalbard og Novaja Semlja i nordøst, og til kysten av Nord-Frankrike i sør. Den hekker også i den nordlige delen av Stillehavet, langs kysten av Alaska og Russland. Havhesten er den eneste arten fra ordenen Procellariiformes (stormfugler) som hekker på Svalbard.
Innhold
Artsbeskrivelse
Havhesten er den eneste arten fra ordenen Procellariiformes (stormfugler) som hekker på Svalbard. Den er en tettbygd fugl som blir 45–50 cm lang og veier mellom 450 og 1000 g. Havhesten har kort og tykk hals og kraftig hode. Nebbet er kort og grovt med to rørformede nesebor.
Kjønnene er like, men hannene er gjennomgående større enn hunnene. Arten forekommer i ulike fargevarianter, fra lys grå overside og hvit underside til mørk grå overside og noe lysere grå underside. De mørke variantene dominerer i den nordlige delen av utbredelsesområdet (inkludert Svalbard), mens de lyse variantene forekommer mer tallrikt i den sørlige delen av utbredelsesområdet. Alle fargevariantene har en diffus lys flekk ved roten av håndsvingfjærene. Vingene hos havhesten er mer tvert avkortet enn hos måkene.
Havhesten glir over havoverflaten eller terrenget på stive og rette vinger, av og til avbrutt av en serie stive, raske vingeslag. Den flyter høyt når den svømmer, og den må ta springfart for å klare å lette fra sjøen.
Når havhesten oppholder seg på hekkeplassen høres kakling og grynting, gjerne i serier som øker i hastighet og styrke mot slutten.
skjegg
