Polarsvømmesnipen er en relativt liten og nett vader. Den hekker i Alaska, Canada, på Grønland, Island, Svalbard, Novaja Semlja og i den nordlige delen av Sibir. På Svalbard hekker polarsvømmesnipen over det meste av øygruppen, og den finnes i høyest tetthet på Bjørnøya, Spitsbergen og Tusenøyane. Polarsvømmesnipen har et såkalt “reversert kjønnsrollemønster”. Det vil si at det er hunnen som står for kurtisen og territorieforsvaret, mens hannen tar seg av ruging og oppfostring av ungene.
Innhold
Artsbeskrivelse
Polarsvømmesnipen er en relativt liten og nettbygd vader. Den blir 20–22 cm lang og veier 37–75 g. Hunnene er noe større enn hannene, og de har klarere farger og mer markerte tegninger.
Polarsvømmesnipen er ofte tillitsfull, men virker samtidig rastløs og aktiv.
Hunnen i sommerdrakt har grå panne og isse, et hvitt felt rundt øynene og rødbrun hals, bryst og underside. Ryggen er grå med gulbrune tegninger, og nebbet er gult med svart spiss. Beina er grå. Hannen har hvitflekket underside.
I vinterdrakt har polarsvømmesnipen hvit isse og halssider, og den er nesten ensfarget lys blågrå på oversiden. Nebbet er mørkt. Ungfuglene likner de voksne i vinterdrakt, men de er mørkere på ryggen og i nakken. De har også antydning til en rustrød farge på halsen og brystsidene.
Polarsvømmesnipens lokkerop er et lyst, hardt og metallisk «kitt». Fluktspillet, som hos denne arten utføres av hunnen, er et surrende «briiip». Når den svømmer på vannet, kan den ha et hissig «bipp, bipp…».
Lytt
Utbredelse
Polarsvømmesnipen har en sirkumpolar arktisk utbredelse. Den hekker i Alaska, Canada, på Grønland, Island, Svalbard, Novaja Semlja og i den nordlige delen av Sibir.
På Svalbard hekker polarsvømmesnipen over det meste av øygruppen, og den finnes i høyest tetthet på Bjørnøya, Spitsbergen, Prins Karls Forland og Tusenøyane. Arten overvintrer til havs i tropiske områder på den sørlige halvkule, gjerne der vann strømmer opp fra dypere lag i såkalte “upwelling”-soner som er rike på plankton.
Europeiske fugler overvintrer trolig utenfor kysten av Vest-Afrika. En ringmerket polarsvømmesnipe fra Svalbard ble gjenfunnet på vestkysten av Frankrike i desember samme år.
De fleste fuglene ankommer Svalbard i begynnelsen av juni, og høsttrekket starter så tidlig som i midten av juli. Hunnene forlater øygruppen først, deretter følger hannene, og i begynnelsen av august har de fleste polarsvømmesnipene forlatt Svalbard.
Økologi
Partier med fuktig tundra og en eller flere ferskvannsdammer, gjerne med rik vegetasjon rundt, er typisk hekkehabitat for polarsvømmesnipen på Svalbard. Denne habitattypen forekommer vanligst på hav- og strandsletter ute ved kysten, på øyer og i bunnen av de store dalførene.
Når de første fuglene ankommer om våren er det gjerne fortsatt snø på hekkeplassene, og fuglene tilbringer da mye tid på sjøen eller i fjæresonen i påvente av at hekkeområdet skal bli bart. Paret bruker gjerne samme hekkeplass i flere år på rad.
Utenfor hekkesesongen oppholder polarsvømmesnipene seg på åpent hav, men de kan komme inn til kystnære områder ved sterk vind eller i dårlig vær. De voksne søker næring både på fuktig tundra, i ferskvannsdammer, langs fjæra og i havoverflaten.
Dietten består av insekter, små krepsdyr og andre virvelløse dyr. Polarsvømmesnipen flyter som en kork på vannet, og den kan observeres svømmende rastløst omkring på jakt etter mat. Ofte svømmer den i sirkler for å virvle opp byttedyr som raskt plukkes opp. Ungene livnærer seg på voksne insekter
Livshistorie og reproduksjon
Polarsvømmesnipen har et såkalt «reversert kjønnsrollemønster», det vil si at det er hunnen som står for kurtisen og territorieforsvaret, mens hannen tar seg av ruging og oppfostring av ungene. Hunnen står for byggingen av reiret, som ofte legges godt skjult inne i en gresstue eller annen vegetasjon på et tørt parti av tundraen. Eggleggingen starter så snart reirplassen er fri for snø, vanligvis i midten av juni. De fire eggene er olivenfarget eller olivenbrune med mørkebrune til svarte flekker og tegninger. Rugetiden er 18–20 døgn.
Hvis det finnes et overskudd av hanner i området kan hunnen være polygam, det vil si at hun parer seg med flere enn én hann. Etter å ha lagt det første kullet og overlatt rugingen til hannen, vil hun kunne pare seg med en ny hann, bygge et nytt reir og legge et nytt kull som ruges av den andre hannen. Hunnen forlater hekkeområdet så snart eggene er lagt og hannen(e) har startet rugingen. Etter klekking forlater ungene raskt reiret, og de blir oppfostret av hannen.
Ungene blir flygedyktige etter 16–18 døgn. Polarsvømmesnipene blir kjønnsmodne etter ett til to år.
Høyeste kjente levealder for en fugl merket i Norge (inkl. Svalbard) er fem år.
Forvaltning og overvåkning
Hekkebestanden på Svalbard er anslått til å ligge et sted mellom 200–1000 par, men ingen grundig kartlegging av bestanden er foretatt. Bestandsutviklingen er ikke kjent.
