Smålommen er den minste av verdens fire lomarter, og den er betydelig mindre enn islommen. Smålommen har en arktisk sirkumpolar utbredelse, i tillegg til at den finnes i nordlige deler av barskogbeltet. Den forekommer i Nord-Amerika, på Grønland, Island, i Skandinavia og Russland. Smålommen hekker over det meste av Svalbard, men i størst tetthet på Bjørnøya, langs vestkysten av Spitsbergen og på Tusenøyane. Den foretrekker åpne, flate tundraområder, som på Svalbard hovedsakelig finnes langs kysten.
Innhold
Artsbeskrivelse
Smålommen blir 53–69 cm lang og veier normalt mellom 1400–1900 gram, noe som gjør den minst av verdens fire lomarter, og betydelig mindre enn islommen. Kjønnene er like. Voksne fugler i sommerdrakt har grått hode og grå hals, nakken er svart med hvite lengdestriper, strupen er rødbrun, oversiden og vingene mørkt gråbrune med små hvite flekker. På undersiden er de hvite. Nebbet er mørkt med rett rygg og oppadbøyd underside. Den røde strupen kan på avstand virke svart. Grå hals med mørk strupe og ensfarget kroppsoverside er derfor det beste kjennetegnet på avstand. I flukt kjennes smålommen på den lange, nedsenkede halsen mens hodet holdes noe oppoverbøyd.
Oversiden på vinterdrakten er gråbrun og litt lysere enn sommerdrakten. Sidene på halsen er hvite om vinteren. Ungfuglene likner de voksne i vinterdrakt, men de hvite halssidene er lyse grå. I flukt har smålommene en kaklende, monoton låt «kah, kah, kah…». Som en del av kurtisen i forkant av hekkesesongen har paret flere høylytte lyder. Når smålommen ligger på vannet har den et langtrukket og klagende skrik «eeaaooh…».
Utbredelse
Smålommen har en arktisk sirkumpolar utbredelse, i tillegg til at den finnes i nordlige deler av barskogbeltet. Den forekommer i Nord-Amerika, på Grønland, Island, i Skandinavia og Russland. Smålommen hekker over det meste av Svalbard, men i størst tetthet på Bjørnøya, langs vestkysten av Spitsbergen og på Tusenøyane. Den foretrekker åpne, flate tundraområder, som på Svalbard hovedsakelig finnes langs kysten.
Smålommen ankommer Svalbard i mai – juni, og den forlater øygruppen igjen i september–oktober. I påvente av at isen skal forsvinne fra hekkeplassen om våren, ligger fuglene på sjøen. Smålommen overvintrer trolig i kystnære områder langs norskekysten og i Nordsjøen.
Fra tid til annen kan den forekomme i større, løse flokker, men vanligvis opptrer den alene eller i små grupper.
Lytt
Økologi
Smålommen hekker på små holmer i innsjøer, dammer og laguner, eller langs bredden av disse. Arten foretrekker vanligvis små vann som hekkeplass, mens næringen hentes i sjøen eller i større innsjøer. Samme reirplass brukes gjerne år etter år. Smålommen hekker parvis, men ved større innsjøer kan flere par hekke sammen. Reiret ligger alltid nært vannkanten slik at den rugende fuglen lett kan gli ut i vannet hvis den blir forstyrret. Av og til bygges reiret opp som en øy i grunne ferskvannsdammer. Smålommen er mer sosial enn de andre lomartene, men den viser sterk territoriell adferd både i flukt over territoriet og på vannet der den hekker.
Smålommen hekker ved ferskvann, men gjennom hekkeperioden tilbringer de voksne fuglene mye tid på havet siden de hovedsakelig lever av saltvannsfisk. De dykker ved å sparke fra med føttene i overflaten (gjør en krapp bue), og de kan forbli neddykket i over ett minutt. Smålommen beveger seg raskt under vann, og den kan tilbakelegge overraskende lange strekninger på kort tid. I tillegg til fisk, tar den krepsdyr, muslinger, plantemateriale og terrestriske insekter. Ungene fôres med små krepsdyr og vanninsekter umiddelbart etter klekking, før de etter hvert går over til å spise fisk.
Livshistorie og reproduksjon
Smålommens reir er normalt en grunn fordypning i underlaget fôret med plantemateriale. Den kan også bygge en reirplattform av mose og vannplanter. Begge kjønn deltar i reirbyggingen. Vanligvis ligger reiret helt åpent i terrenget. Arten er avhengig av en stabil vannstand for å kunne gjennomføre en vellykket hekking. Smålommen legger vanligvis to egg, men kullstørrelsen kan varierer fra ett til tre egg. Eggene er olivengrønne med svake, mørke flekker.
De legges vanligvis mot slutten av juni eller første del av juli. Tidspunktet for eggleggingen er i stor grad styrt av når isen forsvinner fra hekkevannet. Begge foreldrene deltar i rugingen som varer i 26 til 28 døgn. Omkring et døgn etter klekking forlater ungene reiret. De tilbringer deretter en tid på vannet sammen med foreldrene, som begge deltar i oppfostringen av ungene. Ungene blir flygedyktige når de er omkring seks uker. Smålommen blir kjønnsmoden etter to til tre år.
Forvaltning og overvåkning
Smålommens bestandsstørrelse på Svalbard er ikke kjent, men ligger trolig i størrelsesorden 500–1000 hekkende par. Utviklingen i bestanden er heller ikke kjent. Den europeiske hekkebestanden gikk kraftig tilbake på 1970- og 1980-tallet, men har økt noe siden. Den er anslått til å være opp i mot 92 000 par. Smålommen er sky i hekkeperioden, og den forlater reiret ved forstyrrelse. Egg som blir liggende ubeskyttet vil raskt bli tatt av fjellrev, polarmåke eller storjo.
