ARK
Arctic marine mammals in a time of climate change: a Kongsfjorden Case Study (ARK)
Minkende sjøis (volum, utbredelse, sesongmessig tilstedeværelse) samt smelting/tilbaketrekning av tidevannsbreer (breer som har front ute i sjøen) er tydelige tegn på endringer i Arktiske områder som følge av global oppvarming. Reduksjonen i begge disse fysiske særtrekkene i Arktiske marine økosystemer skjer raskere i det nordlige Barentshavet enn noen andre steder i det sirkumpolare Arktis og gjør at norske høyarktiske områder er en varslingsklokke for klimaendringer for hele regionen. Reduksjonen i sjøis-habitatet med tilhørende endringer i Arktiske næringsnett vil utvilsomt ha store konsekvenser for Arktiske økosystemene og da med særlig dramatiske effekter for endemiske Arktiske sjøpattedyr. ARK forskningsprogrammet (2021-2026) vil benytte seg av en rekke eksisterende tidsserier samt utvide flere av disse (på utbredelse og antall, atferd, diett, nivåer av ulike forurensningsstoffer, sykdommer/helse, næringsnettrelasjoner) for å kvantitativt kunne teste 4 hypoteser om hvordan marine pattedyr (spesielt de endemiske Arktiske selene, men også andre arter) blir påvirket av global oppvarming: 1) reduksjonene i isforholdene vil føre til reduksjon i antall av is-avhengige arter og føre til re-distribuering av artene og til slutt lokal utryddelse; 2) endemisk Arktiske arter vil få økt konkurranse fra arter fra mer tempererte strøk som utvider sitt utbredelsesområde nordover; 3) Helsen til endemisk Arktiske arter vil bli negativt påvirket på grunn av økt eksponering for ulike sykdommer og økt eksponering for ulike forurensningsstoffer; 4) høyere temperaturer vil føre til endringer i næringsnettet som vil påvirke de endemisk Arktiske artene negativt med risiko for trofiske kaskade-effekter gjennom de Arktiske økosystemene. ARK vil ha en «case-study» tilnærming og bruke Kongsfjorden på Svalbard for å utforske økosystemendringer, bruke «state-of-the-art» næringsnett-modeller og «risk-assessment»- modeller for å fremskaffe nødvendig kunnskap for forvaltning og bevaringsplanlegging.
I løpet av de to første årene av ARK har vi studert potensielle klimaeffekter i Kongsfjorden basert på 1) passiv akustisk overvåkingsdata (PAM) og 2) 15 år med observasjonsdata. PAM-dataene indikerer at Kongsfjorden ikke lenger er et så viktig yngleområde for storkobber som det brukte å være. Sangaktiviteten til de brunstige storkobbehannene har blitt drastisk redusert siden 1990-tallet, og maksimal sangaktivitet foregår nå etter at sjøisen er borte, noe som skaper en mismatch med habitat-tilgjengelighet og dyrenes atferd. Analyser av observasjonsdataene i forhold til utbredelse av ulike hvalarter inne i fjordene og i kystnære områder viser at de sommergjestene hvalartene har ekspandert sitt utbredelsesområde nordover og at de i tillegg nå er mye vanligere å se inne i fjordene på Spitsbergen enn tidligere. Disse endringene reflekterer den nordlige tilbaketrekningen av isen i polhavet og en større innstrømning av Atlanterhavsvann over sokkelen og inn i fjordene som har med seg boreale fiskearter og krill som de sommergjestene hvalartene foretrekker å spise. Spesifikt for Kongsfjorden så er det flere observasjoner av kvitnos, blåhval, knølhval og vågehval og færre av den Arktisk endemiske hvithvalen i de senere år.
Vi har også i 2021 og 2022 undersøkt liggeplasser for steinkobber og funnet at denne arten nå er veletablert inne i Kongsfjorden. I tillegg har vi hatt to felt-sesonger hvor vi har fanget og instrumentert ringsel, steinkobber og storkobber med biologgere for blant annet å studere hvordan disse selartene sameksisterer/konkurrerer med hverandre inne i denne fjorden. I tillegg har vi samlet inn prøver fra de innfangede selene for undersøkelser av deres helse og diett. Innsamlinger av potensielle byttedyr er også foretatt for vinter og sommersesongene slik at ikke-invasive diettstudier nå kan utføres for disse selartene.