12 millioner til marin forskning i Antarktis

I-CRYME skal blant annet bruke forskningsskipet Kronprins Haakon til å kartlegge smeltevannsstrømmen fra isbreer til havet. Her er skipet fotografert sist Antarktis-sommer utenfor iskanten i Dronning Maud Land. Foto: Samuel Martinez Llobet / Norsk Polarinstitutt

I-CRYME-prosjektet er tildelt i underkant av 12 millioner fra Norges forskningsråd.

Prosjektet skal gjøre målinger og studere prosesser i havet og havisen foran isbreer i Kong Håkon VII Hav utenfor Dronning Maud Land i Sørishavet, et av klodens minst utforskede havområder.

Målet er å få bedre kjennskap til hvordan smeltevann fra isbreer i Antarktis virker inn på marine økosystemer.

Konsekvenser som smelting av isbreer har på marine økosystemer i Sørishavet er et felt vi har lite kunnskap om i dag, sier marinbiolog og prosjektleder Sebastien Moreau ved Norsk Polarinstitutt.

Når skipet er fremme ved iskanten skal forskerne gjøre målinger av havisen foran isbreen. Foto: Samuel Martinez Llobet / Norsk Polarinstitutt

Kombinerer forskning med frakt av forsyninger 

I-CRYME skal blant annet bruke forskningsskipet Kronprins Haakon til å kartlegge smeltevannsstrømmen fra isbreer til havet og undersøke påvirkninger på marine økosystemer, i tillegg til å samle inn andre relevante havdata.

Forskerne i prosjektet skal også benytte frakteskip som hvert år seiler til Antarktis, med forsyninger til den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land. Når skipet forlater sørspissen av Sør-Afrika, retning sørover, tar forskere hyre om bord for å gjøre undersøkelser av havet og drivende havis. Vel fremme ved iskanten skal de foreta ulike målinger av havisen foran isbreen.

Forskningen i prosjektet skal på sikt dra nytte av data fra Troll Observasjonsnettverk (TONe), en infrastruktursatsning for innsamling av observasjonsdata i og rundt Troll-stasjonen. 

Målet er at datainnsamlingen i I-CRYME skal starte i slutten av 2023.

I-CRYME bygger på forskning fra polarinstituttet sin ekspedisjon i 2019 med Kronprins Haakon til Kong Håkon VII Hav, da det ble samlet inn data om dyrelivet og økosystemet i dette havområdet. Prosjektleder for I-CRYME, marinbiolog Sebastien Moreau (i midten), deltok på toktet. Foto: Rudi Caeyers / Norsk Polarinstitutt  

Bygger på forskning fra tidligere ekspedisjon 

I-CRYME-prosjektet bygger videre på forskning som ble utført under Norsk Polarinstitutt sin ekspedisjon i 2019 med Kronprins Haakon til Kong Håkon VII Hav. Under ekspedisjonen ble det samlet inn data om fysiske, biologiske og klimatiske forhold som former, preger og driver økosystemer og påvirker alt fra planteplankton til hval.

Men mens skipet den gangen ble liggende i åpent hav på grunn av de tunge isforholdene i mars 2019, vil man i I-CRYME jobbe mer i de isfylte farvannene.

Under toktet i 2019 ble det brukt sea-glider, som er en dykkende undervannsdrone som med hjelp av tyngdekraften kan reise rundt i havet og ta målinger fra overflaten og ned til 1000 meter dyp. Glideren skaffer informasjon om saltinnhold, temperaturer, klorofyll og oksygen i havet, og vil også benyttes av I-CRYME.  Foto: Rudi Caeyers / Norsk Polarinstitutt 

I lys av internasjonalt Antarktis-samarbeid 

Bakteppet for forskningen er behovet for mer kunnskap om havmiljøet i sør, samtidig som internasjonale diskusjoner om forvaltningen av havområdene i Antarktis er aktualisert de siste årene, i kjølvannet av klimaendringene som også slår ned sør på kloden.

– Norges rolle som ansvarlig aktør i Antarktistraktat-samarbeidet og med kravinteresser i Dronning Maud Land betinger at vi skal bidra til at havområdene utenfor Dronning Maud Land, men også i Antarktis generelt, forvaltes på en god måte. Det er viktig å være en aktiv og tilstedeværende aktør i det internasjonale forskning- og forvaltningsarbeidet i Antarktis, og bidra til en relevant kunnskapsproduksjon, opplyser programleder Birgit Njåstad ved polarinstituttet.

I-CRYME ledes av Norsk Polarinstitutt, og inkluderer flere forsker fra instituttet (Sebastien Moreau, Tore Hattermann, Philipp Assmy, Agneta Fransson, Sebastian Gerland og Jemma Wadham), og partnere som Universitetet i Tromsø , Universitetet i Bergen , Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Havforskningsinstituttet og internasjonale partnere: Alfred Wegener Instituttet (Tyskland), Universitet i Tasmania (Australia) og Universitetet i Otago (New Zealand).

I-CRYME skal forstå konsekvenser som smelting av isbreer har på marine økosystemer i Sørishavet. Foto: Samuel Martinez Llobet / Norsk Polarinstitutt