I år er det 30 år siden Stortinget besluttet å flytte Norsk Polarinstitutt fra Oslo til Tromsø. I dag er forskningsinnsatsen i polare områder viktigere enn noen gang.
Klimaendringer og økt menneskelig aktivitet kaller på forskningsberedskap i polarområdene.
Stortingsvedtaket markerte et tidsskille for norsk polarforskning. Historien vitner om nettopp det – Tromsø og Norsk Polarinstitutt har virkelig styrket hverandre. I dag er Norsk Polarinstitutt vår sentrale institusjon for forskning og råd om polare spørsmål, sier direktør Camilla Brekke.
Polarhistoriker Harald Dag Jølle ved Norsk Polarinstitutt sier at spørsmålet om å flytte Norsk Polarinstitutt dukket opp med jevne mellomrom etterkrigstida.
– Med etableringen av Universitetet i Tromsø på begynnelsen av 1970-tallet, fikk kravet økt aktualitet. Da det på begynnelsen av 1990-tallet kom opp en plan om å bygge et nytt polarsenter i Oslo sentrum, våknet Tromsø-miljøet for alvor – med UiT-rektor Ole D. Mjøs i spissen, sier Jølle.
Stoltenbergs ambisjon
Det ble en intens dragkamp, som varte i flere år. Retorikken og ordskiftet var tidvis hardt og krevende. Det hele kulminerte i stortingsvedtaket 9. juni 1993.
– Kampanjen fra Tromsø var viktig for å sette spørsmålet på dagsorden, og den fikk åpenbart politisk innflytelse. Men det store politiske bakteppet, var utenriksminister Thorvald Stoltenberg ambisjon om opprettelse av Barentsregionen. Polarinstituttet – og et polarmiljøsenter – skulle fylle denne ambisjonen med et relevant faglig innhold, sier Harald Dag Jølle.
Sånn er det blitt. I dag består Framsenteret av ansatte fra 20 institusjoner, og er vertskap for sekretariatet til Arktisk Råd. Sammen utøver aktørene forskning og kunnskapsbygging av høy internasjonal standard, og er en betydelig nasjonal og internasjonal stemme. Vegg i vegg ligger et av Tromsøs mest besøkte turistattraksjoner; Polaria, som i disse dager får en helt ny utstilling og større arealer.
Ledende ekspertise
En del av flyttepakken var en kraftig styrking av polarforskninga. Det gjorde det mulig å opprette en rekke nye stillinger, med tidsriktig forskningsprofil. I 1998 var flyttingen fullført.
Norsk Polarinstitutt skal ha ledertrøya på og være Norges fremste leverandør av kunnskap om polarområdene. Gjennom høy ekspertise og faglig integritet skal vi levere på oppdraget. Alt dette er vi eller har vi, men samtidig skal vi være endringsdyktige, slik at vi også skal kunne svare ut morgendagens kunnskapsetterspørsel. Dagens polarområder er synonymt med store klima- og miljøendringer; ingen steder skjer endringene raskere – og endringene påvirker oss alle, sier Camilla Brekke.
Torsdag 23. november markeres vedtaket fra 1993 med en tilstelning på Norsk Polarinstitutt. Alle ansatte er invitert. På gjestelista står blant annet klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, pådrivere for flyttingen og tidligere direktører.