50 år med forskning på land og vann i Ny-Ålesund

OPPVARMET Kongsfjorden ved Ny-Ålesund har stort sett vært isfri, også om vinteren, siden 2006-2008. Vinterregn forekommer nå årlig, sammenliknet med hvert tredje-fjerde år tidligere. Foto: Jon Leithe / Norsk Polarinstitutt 

Kongsfjorden er en av de frodigste fjordene på Svalbard. Om somrene farges fjellsidene irrgrønne av vegetasjon, grunnet rike forekomster av karplanter som gjødsles av havhest, krykkje, lunde og andre sjøfugler som trekker hit. På holmene hekker ærfugl, gjess og rødnebbterne, mens svalbardrype og tyvjo er vanlige syn på land.

Tett på fuglene lusker fjellrev og isbjørn, begge på jakt etter føde i fugleredene. Og innerst i fjorden reiser Kronebreen seg, og foran den mesker sel, hval, sjøfugler og andre dyr seg i dyreplanktonet som lever i det brunfargede smeltevannet som stiger opp foran brefronten. 

YRENDE DYRELIV En fjellrev graver ned et fugleegg til magrere tider. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt 

Flere grader varmere 

Men bak det yrende artslivet, råder alvoret. Arktis varmes mellom to og tre ganger så raskt opp som resten av verden.

Siden tidlig på 1970-tallet har gjennomsnittstemperaturen på Svalbard økt mellom 3 – 5 ° C. Det er mye for et sted der kulde og is har vært selve fundamentet for økosystemene. Det har skapt urovekkende endringer i økosystemene, både på land og til havs.

UNDER LUPEN Kongsfjorden er en av de frodigste stedene på Svalbard, noe som trigger forskere fra ulike land til å undersøke artslivet som holder til her på 79 grader nord. På bildet spankulerer en ærfuglhann på en av holmene som stikker opp i fjorden. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt 

Ingen urørt idyll

Kongsfjorden ligger i sentrum for de pågående klimaendringene. På denne utposten på Svalbards nordvestkyst er effektene av det varmere klimaet allerede godt synlige. Vannet i fjorden skiftet fra kaldt til varmt system i årene 2006-2008. Siden den gang har Kongsfjorden stort sett vært isfri, også om vinteren.

Vinterregn forekommer nå årlig, sammenliknet med hvert tredje- og fjerde år tidligere.

Hit til Ny-Ålesund forskningsstasjon ved Kongsfjorden kommer forskere fra mange land hver sommer for å studere effektene av miljøendringene som slår ned i Arktis. Noen av dem studerer dyr og planter som lever i dette stadig varmere klimaet, mens andre retter blikket mot forurensning, som i økende grad når Arktis – og Ny-Ålesund, via vind og havstrømmer fra industrialiserte strøk lengre sør.

FORSKNINGSLABORATORIUM  En «multi-corer» settes ned i Kongsfjorden, denne tar sedimenter fra bløtbunn for å finne ut hvordan klimaet har endret seg de siste 2000 år. Foto: Haakon Hop / Norsk Polarinstitutt 

Isete bakker

Plantespiseren svalbardrein er et synlig bevis på hvordan klimaendringene befester seg i naturen. Den finnes praktisk talt i alle områder som ikke er dekket av isbreer. Der lever den tett på plantelivet, som er deres eneste føde.

Men med stadig mildere vær følger regn – og isete bakker. Fra slutten av 1990-tallet har «låste» beiteområder blitt normalen, snarere enn unntaket. 

– Når regn fryser til is på bakken dannes et skjold mot vegetasjonen som plantespiserne lever av, da kommer også bestandsknekkene hos dem i takt med regnværsvintrene, forklarer forsker Åshild Ønvik Pedersen fra Norsk Polarinstitutt.  ­­

ISETE BEITE På Brøggerhalvøya, der Ny-Ålesund ligger, har mildværet resultert i isdekte beiter. Der er reinsdyrbestanden redusert med en tredel siden 1990-tallet. Foto: Jack Kohler / Norsk Polarinstitutt 

Varsko fra tundraen

Siden overvåkningen av svalbardreinen startet for fire tiår siden, har temperaturen på øyriket akselerert.

I en artikkel i polarinstituttets tidsskrift, Polar Research, beskriver Ønvik Pedersen og forskerkolleger de tette koblingene mellom økosystemene i Ny-Ålesunds nærområder, for de femti siste årene. 

Flere av studiene som forskerne bygger sine analyser på, inngår i korte og lange tidsserier som beskriver dyrelivet, vegetasjon, isbreer og endringer i havis og temperatur i Ny-Ålesund, noen av dem flere tiår tilbake.

STUDERER ØKOSYSTEMENE Reinsdyrforsker Åshild Ønvik Pedersen og forskerkolleger har sammenfattet forskning på økosystemer i Ny-Ålesund de femti siste årene. De lange biologiske tidsseriene gjør det mulig å analysere og forstå årsaker og virkninger av endringer i naturmiljøet i Ny-Ålesund. Men det finnes også  kunnskapshull. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Lokale forskjeller

Det er på Brøggerhalvøya, der Ny-Ålesund ligger, at mildværet i sterkest grad har resultert i isdekte beiter for reinsdyrene. Det har fått konsekvenser for bestanden, som er redusert med en tredel siden 1990-tallet.

I de store dalførene på Nordenskiöld Land, hvor Longyearbyen befinner seg, står det derimot bedre til. Her øker planteveksten i takt med oppvarmingen og gir godt med beite for reinen. Sommeren starter flere uker tidligere enn for få år siden, og dyrene som lever her kan spise seg opp for en værhard vinter til langt ut på høsten. Det har resultert i at reinsdyrene ved Longyearbyen nesten er firedoblet i antall siden 1979.  

GODT BEITE ..mens i de store dalførene på Nordenskiöld Land, hvor Longyearbyen befinner seg, øker planteveksten i takt med oppvarmingen. Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt 

Vil intensivere overvåkningen

De lange tidsseriene gjør det mulig å analysere og forstå årsaker og virkninger av endringer i naturmiljøet i Ny-Ålesund. Men det finnes også kunnskapshull, og forskerne argumenterer for å fylle disse. De anbefaler spesielt å opprettholde og intensivere overvåkingsinnsatsen for flere grupper, som insekter, mikrober og ferskvannsfauna og -flora, samtidig som de mener at overvåkingen bør integreres i det økosystembaserte overvåkingsprogrammet i regi av COAT og SIOS. Dette for å øke forståelse av miljøendringers innvirkning, på tvers av økosystem og artsgrupper.

–For å forstå hvordan disse endringene påvirker hele økosystem, fra bunn til topp, kreves langsiktig overvåking og videre forskning som vi understreker i artikkelen. Ny-Ålesund har de egenskapene som trengs for å fylle disse kunnskapshullene, sier Ønvik Pedersen.

BRØGGERHALVØYA På bildet tar en forsker en rast i bakken etter å ha montert en lytteboks for rype. Foto: Jon Leithe / Norsk Polarinstitutt  

Fra kull til forskning

Det var kulldrift som var opprinnelsen til etableringen av Ny-Ålesund i 1916. Med årene ble også stedet utgangspunkt for flere forsøk på å nå Nordpolen, blant annet Roald Amundsens og Lincoln Ellsworths ferd med flybåtene N 24 og N 25 i 1925 og med luftskipet Norge i 1926 – sammen med Umberto Nobile, og Nobiles reise i 1928 med luftskipet Italia.

Men en stor gruveulykke i 1962 betydde imidlertid slutten for gruvedrifta, og bare fem år senere ble Ny-Ålesund etablert opp som et senter for internasjonal arktisk forskning og miljøovervåking.

I 1968 etablerte Norsk Polarinstitutt seg med helårig tilstedeværelse i Ny-Ålesund. I årene som fulgte ble det gjort observasjonsarbeid innenfor seismikk, jordmagnetisme, nordlys og glasiologi, for å nevne noe. I 1989 flyttet polarinstituttet inn i et nytt bygg; Norsk Polarinstitutt Sverdrup.

I dag har flere institusjoner jevnlig aktivitet i Ny-Ålesund, og på sommeren er forskningsaktiviteten på sitt største. Et 20-talls institusjoner driver langsiktig forskning og miljøovervåking i og fra Ny-Ålesund. Samarbeidet på tvers av nasjonaliteter er koordinert gjennom Ny-Ålesund Science Managers’ Committee (NySMAC) under fire programmer: Kongsfjorden-systemet (marine økosystem), Terrestriske økosystem, Atmosfæreforskning og Glasiologi. Kings Bay AS drifter stedet, mens Norsk Polarinstitutt er vertskap og den største aktøren, som i tillegg til egen aktivitet bistår andre institusjoner.

HISTORISK GRUNN Rester etter togskinner fra gruvelokomotivet i Ny-Ålesund som fraktet kull fra gruvene til kullkaia. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Referanse: 

Pedersen, Å. Ø., m.fl.: «Five decades of terrestrial and freshwater research at Ny-Ålesund, Svalbard«, Polar Research, 2022