Åpning av Antarktisutstillingen

Direktør Ole Arve Misund ønsket velkommen til utstillingen som ble åpnet av polarrådgiver i Utenriksdepartementet, Bård Ivar Svendsen. Programleder for Antarktisprogrammet i Polarinstituttet, Birgit Njåstad, fortalte om Antarktistraktatens historie og betydning i dag og polarhistoriker Harald Dag Jølle ga en oversikt over norsk aktivitet i Antarktis med særlig vekt på Den Norske Antarktisekspedisjonen 1956-1960 «Norway Station».

Til utstillingsåpningen kom Hans-Martin Henriksen (83 år). Henriksen er en av fem som ennå lever av de totalt 22 mennene som deltok på «Norway Station».

Godt kameratskap 

Henriksen, opprinnelig fra Bodø, men bosatt i Rygge, var bare 20 år da han fikk hyre som vitenskapelig assistent i ekspedisjonen. Totalt var han hjemmefra i ca 2,5 år, inklusiv den lange reisetiden til og fra Antarktis.

– De minnene jeg sitter mest igjen med er det gode kameratskapet mellom oss gutta. Det var ikke noe tull, vi alle skikket oss godt og var opptatte av å gjøre en god jobb. Vi visste at vi var heldige som hadde fått denne muligheten å være med i ekspedisjonen, og den sjansen tok vi godt vare på, sier han, og forteller at deltakerne møttes jevnlig i årene etter at ekspedisjonen ble avsluttet.

– Nå er vi ikke så mange igjen som lever, men vi er noen som fortsatt pleier kontakt med hverandre, dog litt sjeldnere enn før.

Boksmat av ypperste klasse 

Henriksen forteller videre at det var travle dager i det værharde isødet.

– Vi hadde mye å gjøre, alt fra å smelte snø og fylle på parafin, flytte hytter og mate hunder, i tillegg til de vanlige arbeidsoppgavene, for egen del var det meteorologi jeg arbeidet med. 

Hvordan var maten ? 

– Den var helt nydelig, ypperste klasse. Vi hadde gode kokker. Det gikk i tørrmat og boksmat, bacalao på boks var en favoritt.

Og selv om kameratskapet var godt både under og etter ekspedisjonen, savnet han familien.

– Ja, det var jo familien man savnet, men vi hadde noe kontakt med omverden og de hjemme ved å morse via Bergen radio.

– En annen tid 

Hjemme i Norge ventet kona og sønnen som han ikke hadde sett. Da Henriksen reiste til Antarktis var kona gravid med deres første barn.

– Det var ikke ideelt å reise bort når du visste at du skulle bli far. Men dette var en annen tid, vi var selv sønner av fedre som var mye borte da vi vokste opp, som sjøfolk og krigshelter, så for oss var det ikke uvanlig at fedre arbeidet borte fra familien. Men å reise bort fra små unger ville være rart å gjøre i dag, slik som samfunnet har utviklet seg, og det er helt forståelig. Det gikk nå bra med sønnen min, og vi fikk ett barn til etter at jeg kom hjem, jeg er fortsatt gift med min kone og vi har det godt, forteller han.

Opprinnelig skulle ekspedisjonen vare i to år, men ble utvidet til tre år, og underveis var det også mannskapsbytte.

 

Forskningsstasjon nedgravd i snøen 

Ekspedisjonen var organisert av Norsk Polarinstitutt, og ledet av instituttets direktør Harald Ulrik Sverdrup i den første fasen. Selfangstskutene Polarbjørn og Polarsirkel fraktet ekspedisjonsdeltakere og utstyr ned til Antarktis. 14 deltakere og intet mindre enn 42 grønlandshunder gikk i land.
Ekspedisjonsleder i Antarktis var Sigurd Helle.

Basen til overvintringsekspedisjonen ble plassert på Märtha Kyst i Dronning Maud Land og fikk altså navnet «Norway Station». Dette ble den første helnorske ekspedisjonen som overvintret i Antarktis, siden Roald Amundsen sørpolferd i 1910-1912.

I løpet av de 3 årene ekspedisjonen varte hadde det blåst over så mye snø, at deltakerne måtte klatre 6,5 meter opp en stige for å komme seg ut. Rundt selve stasjonen ble det satt opp flere radiomaster, hytter, bur og en hundegård.

Omfattende forskning

Det var omfattende innsamling av forskningsdata som skulle foretas på ekspedisjonen: Meteorologiske målinger og observasjoner, kartlegging, glasiologiske undersøkelser, geologiske undersøkelser, ozon-målinger, aurora australis – sydlysforskning, jordmagnetiske målinger og tidevannsmålinger.

Så tilbake til Antarktisutstillingen; utstillingen skal stå i Framsenteret i to år og er åpen for alle interesserte på dagtid i ukedager – velkommen!

Vil du vite mer om Antarktistraktaten, finner du nyttig informasjon her. 

Kilde:

Fakta om Den norske Antarktisekspedisjonen