Bred formidling av kunnskap til Arktisk råd

SAMARBEID I ARKTIS I Arktisk råd drøftes tema som angår de arktiske områdene, som klima, hav og grønn energi. Foto: Jon Leithe / Norsk Polarinstitutt 

Norsk Polarinstitutt er aktiv bidragsyter inn i tre av disse; PAME, CAFF og AMAP. Arbeidsgruppene har toårige arbeidssykluser og rapporterer til et ministermøte, hvor alle utenriksministrene fra de åtte arktiske landene samt representanter for urbefolkningen møttes for å diskutere videre samarbeid for en bærekraftig utvikling og beskyttelse av det arktiske miljø. Arbeidsgruppene har ulike ekspertgrupper som jobber med spesifikke temaer. Polarinstituttets forskere bidrar med kunnskap inn i flere av ekspertgruppene.

BLIR FÆRRE Den isavhengige ismåka er en av sjøfuglene som overvåkes i Arktis. Arten viser nedgang, i takt med mindre havisutbredelse. Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt 

Arctic Monitoring and Assessment Programme – AMAP

AMAP sammenstiller informasjon om forurensing og klima i arktiske områder. Ekspertgrupper produserer vitenskapelige synteserapporter som dekker forskjellige temaer, slik som oppdatering av kunnskap om klimaendringer og nivåer og effekter av miljøgifter. Hovedfunnene i de vitenskapelige rapportene og anbefalingene fra disse formidles også ofte i kortversjoner til bruk i forvaltningen.

På det siste ministermøte i mai 2021 ble en oppdatering på klimaendringer levert. Klimaet i arktiske områder endre seg hurtigere enn i resten av verden, og de nyeste funnene viser at disse endringer skjer enda raskere enn man forutså tidligere. Eksperter fra Norsk Polarinstitutt har bidratt inn i denne oppdateringen av SWIPA-klimarapportene med kunnskap om havis og snødekke på havis i Arktis. 

Oppvarmingen av Arktis påvirker alle økosystemer og også fordelingen og effekter av miljøgifter. Disse effekter kan være både direkte og indirekte, og sammenhengene er ofte vanskelige å dokumentere. AMAPs ekspertgruppe på miljøgifter har samlet den vitenskapelige informasjonen som finnes på samvirkeeffekter av klimaendringer og miljøgifter. Polarinstituttets tidsserier fra Svalbard er viktige for dette arbeidet.  

Minamata-konvensjonen, som regulerer utvinning og bruk av kvikksølv på global basis, trådde i kraft i 2017. Overvåking av det arktiske miljø er viktig for å se virkningene av reguleringene, samt for å forstå hvordan klimaendringer påvirker distribusjon og effekt av kvikksølv. Data så langt viser at nivåene av kvikksølv i isbjørn på Svalbard ikke er så høye at det forventes å gi effekter, men overvåkingen bør likevel opprettholdes for å følge utviklingen.  

Plastforsøpling er et globalt problem som har fått stor oppmerksomhet de senere årene. AMAPs ekspertgruppe for forsøpling og mikroplastikk har arbeidet med en plan for hvordan plastikk i miljøet bør overvåkes. Ekspertgruppen har vurdert hvilken overvåking landene bør sette i gang med og anbefalinger for hvordan overvåkingen skal skje. Arbeidsgruppen i AMAP anbefaler at alle gjør overvåking på tilnærmet lik måte slik at man kan sammenligne resultater. Norsk Polarinstitutt er med i ekspertgruppen og er allerede i gang med oppfølging av anbefalingene fra arbeidet. 

BEKJEMPER PLASTFORSØPLING Plast i havet er et økende problem. Plasten kan skade dyr i havet og nært kysten. I PAME jobbes det blant annet med å redusere plast i havet. Denne reinen ble funnet død, med garn rundt geviret, på Svalbard  Foto: Sysselmannen 

Protection of the Arctic Marine Environment – PAME

PAME utarbeider råd og planer for hvordan de arktiske landene kan handle for å bevare det arktiske miljøet under de pågående endringene og sikre at fremtidig bruk av miljøet er bærekraftig. Arbeidet, som utføres av ekspertgrupper, inkluderer både synteserapporter som analyserer aktuelle problemstillinger og retningslinjer for forvaltningsmessige og politiske løsninger.

Marine verneområder er et av flere viktige virkemidler for å beskytte det marine økosystemet, og polarinstituttet er aktiv i MPA-ekspertgruppen under PAME som blant annet arbeider med å utvikle beslutningsverktøy for implementering av marine verneområder i arktiske områder. Informasjonsbrosjyren gir en oppdatert oversikt over hvordan de pågående klimaendringer påvirker det arktiske miljøet og hvordan tilstedeværelsen av marine verneområder kan styrke miljøets evne til å motstå endringer.

Bærekraftig bruk av marine områder krever god kunnskap om økosystemene som en helhetlig forvaltning kan bygges på. Den PAME-ledete ekspertgruppen for økosystembasert forvaltning i Arktisk råd arbeider aktivt for å styrke kunnskapen om de marine områdene og også utarbeide og styrke et rammeverk for implementering av økosystembasert forvaltning av de arktiske havområdene. Et område som har fått økt aktualitet de senere år er Polhavet. Kunnskap om økosystemene som finnes i dette området har av naturlige grunner vært begrenset, men har blitt styrket de siste årene. 

Norsk Polarinstitutt vil i de kommende årene ha økt fokus nettopp på å styrke rådgivning og forvaltningen av dette området. Polarinstituttet vil blant annet styrke overvåkning av og prosessforståelse om det koblede hav-havis-atmosfæresystemet og grunnleggende biogeokjemi som legger premissene for de marine ressursene i området. Norsk Polarinstitutts ishval-program er et eksempel på et stort initiativ over de siste fem årene for å øke kunnskapen om de arktiske hvalene som lever i isen i Polhavet, nord for Barentshavet. Det norske forskningsprogrammet Arven etter Nansen som polarinstituttet har en sentral rolle i, vektlegger også dette temaet, de undersøker de fysiske og biologiske aspekter av klimaendringene i Polhavet.

PAME har også jobbet med plastproblematikken de siste årene og utarbeidet en tiltaksplan mot marin forsøpling. Planen gir oversikt over de viktigste kildene til marin forsøpling i arktiske områder og foreslår tiltak som de arktiske landene kan sette i verk for å redusere problemene. PAMEs tiltaksplan og AMAPs overvåkingsplan komplimenterer hverandre, og polarinstituttets forskere og rådgivere har vært aktivt involverte i begge.

MARINE ARTER UNDER PRESS CAFF arbeider for bevaring av arktisk biodiversitet, blant annet for å bevare marine arter som er utsatt for trusler som økende sykdomsrisiko, muligens økt giftighet av forurensninger. I tillegg er jaktpresset hardt for noen, spesielt utsatte er narhval og hvithval (bildet). Foto: Kit M. Kovacs & Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt

Conservation of Arctic Flora and Fauna – CAFF

CAFF arbeider for bevaring av arktisk biodiversitet, ved hjelp av samarbeid i forskjellige ekspertgrupper. Ekspertgruppene utvikler overvåkingsstategier og sammenstiller overvåkingsdata fra de arktiske områder i synteserapporter. Videre arbeider CAFF med kartlegging av faktorer som kan påvirke biodiversiteten. Overvåkingen i CAFF er samlet i et program som kalles CBMP (Circumpolar Biodiversity Monitoring Programme). Norsk Polarinstitutts biologer bidrar med kunnskap om isbiota, plankton, sjøfugl, vegetasjon og sjøpattedyr fra Svalbard og norske havområdene. Dessuten leder instituttet sjøpattedyrgruppen og er ko-leder av isbiotagruppen under CBMP.

I 2017 ble rapporten State of the Arctic Marine Biodiversity Report publisert. Rapporten oppsummerte status på bestander av arktisk marin biota. På ministermøtet i 2021 ble det utgitt oppdateringer på informasjonen vi har om sjøfugl og sjøpattedyr. På Svalbard har vi en relativ overvåking av sjøfuglkolonier sammenlignet med andre arktiske områder. De siste data viser en tilbakegang i individantall i hovedparten av koloniene av polarlomvi og ismåke, mens situasjonen er bedre for ærfugl, polarmåke og lomvi. Videre overvåking er viktig for å vurdere effekten av klimaendringer på sjøfugl og det anbefales å samarbeide internasjonalt om bevaringstiltak. Dette er igangsatt for polarlomvi.

For sjøpattedyr ser vi blant annet at det er ufullstendig overvåking regionalt og på tvers av taksonomiske grupper gjør det umulig å presentere en helhetlig vurdering av status og trender (trender for 66% av populasjoner er ukjent). I tillegg er direkte og indirekte påvirkninger av klimaoppvarming fortsatt den primære trusselen mot sjøpattedyr. Sist er arktiske endemiske sjøpattedyr utsatt for trusler fra økende sykdomsrisiko, muligens økt giftighet av forurensninger og, noen få steder, er jaktpresset for hardt (på narhval, hvithval og kanskje andre arter).

En ny arbeidsperiode for Arktis råds arbeidsgrupper er nylig startet og Norsk Polarinstitutt vil fremover, både gjennom forskning og rådgivning, bidra inn i den videre kunnskapsoppbyggingen i Arktis.