Biggen – alles kjæledegge under ekspedisjonen i Antarktis

Biggen ble født på Norway Station i Dronning Maud Land, som var basen til Den norske Antarktisekspedisjon 1956-60, og han ble alles kjæledegge.

– Biggen var ikke som de andre hundene, han likte helst å være med oss mennesker heller enn med hundene, fortalte Hans-Martin Henriksen (83 år), under åpningen av utstillingen.

Biggen lurer i kjøkkenvinduet på «Norway Station». Foto: John Snuggerud / Norsk Polarinstitutt 

Hundene måtte «tines» opp

Henriksen er en av fem som ennå lever av de totalt 22 mennene som deltok på «Norway Station». Han var forøvrig bare 20 år da han fikk hyre som vitenskapelig assistent i meteorologi i ekspedisjonen.

I alt var 42 grønlandshunder med i ekspedisjonen til Antarktis og flere formerte seg i løpet av årene ekspedisjonen varte. Fra hundegården bjeffet og logret hundene, alltid klare til slitsom innsats foran sleden. Under uvær krøllet de seg sammen, lå urørlige og lot seg fyke ned av snø og vind, men straks uværet løyet dukket de frem like innsatsvillige, forteller Henriksen.

– Riktignok måtte hundene tas inn til skikkelig avtining når det stormet som verst.

Innfødte hunder klarte seg best 

Det viste seg derimot at de hundene som ble brakt med fra Grønland ikke klarte å tilpasse seg årstidene i Antarktis, de fulgte sesongene slik som på nordlige halvkule. De hundene som ble født i Antarktis felte hår til rett tid og klarte livet i sør bedre, slik som Biggen. Disse var alt fra fødselen utstyrt med tykke fyldige pelser, og bedre tilpasset de antarktiske årstidene.

Men dette var den gangen hunder var lov å ha i Antarktis. I dag er hunder strengt forbudt der, og fra norsk hold ble forskrift om vern av miljøet i Antarktis vedtatt fra mai 1995. Forskriften spesifiserer i § 15 at innførsel av hunder er forbudt i frykt for smitterisiko ved innføring.

Hans-Martin Henriksen under åpningen av Antarktisutstillingen på Framsenteret sist fredag. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt

Hunder til transport og føde…

Før hunder ble forbudt i Antarktis ble de gjennom tidene brukt som framkomstmiddel og til transport av utstyr, og i noen tilfeller som føde…

Da Roald Amundsen erobret Sørpolen i 1911 var suksessoppskriften basert på «hurtig og effektiv transport med hundespann» til polpunktet («Polheim»). Han brakte med seg 98 (usikkert antall) hunder til Antarktis, for det meste hunder innkjøpt fra Grønland. I forkant av fremstøtet mot polpunktet ble det satt ut depoter med mat og utstyr. Depotene ble merket med tørrfisk slik at hundene på avstand skulle få ferten av lukta og treffe rett på depotene. Underveis til Sørpolen ble flesteparten av hundene slaktet ned og brukt både som hunde- og menneskeføde på stedet som fikk navnet Slakteren. Førerhunden til Roald Amundsen het Obersten, og var en av de 11 hundene som returnerte fra Sørpolen og ble med skipet «Fram» videre til Argentina, hvor resten av hundene døde av sykdom eller ble solgt. Bare Obersten returnerte levende tilbake til Norge.

Biggen ble alles kjæledegge under ekspedisjonen. Foto: John Snuggerud / Norsk Polarinstitutt 

Pålitelige 

På senere ekspedisjoner ble det også benyttet hunder, selv etter at beltebil var tatt i bruk. Hundene var pålitelige, og for mange ble hundene viktige for trivselen. Ekspedisjonsmedlemmer både koste og pratet med «sine» hunder, slik som ekspedisjonsmedlemmene gjorde på «Norway Station» med Biggen.

I 2019 er det 60 år siden Antarktistraktaten ble forhandlet fram og signert av tolv stater, der i blant Norge. Traktaten er en internasjonal avtale om områdene sør for 60. grader sørlig bredde. Traktaten er nå undertegnet av 53 land og sikrer at hele Antarktis skal vies til fred og vitenskap. Hver torsdag i jubileumsåret publiserer vi et eller flere bilder som viser Norges polarforskning og aktivitet knyttet til Antarktis før og nå. I dag deler vi bilder fra Antaktisutstillingen og av selveste Biggen.

Les mer om Den norske Antarktisekspedisjonen.