Brekkes metode

TAR DEBATTEN – Jeg ønsker å jobbe involvert, at de ansatte blir sett og hørt. I opptrappingen til en beslutning er det ikke noe som er bedre enn diskusjon, sier polarinstituttets direktør Camilla Brekke, her i sitt nye kontor i sjette etasje på Framsenteret med utsikt over Tromsøysundet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

I jordas klimasystem spiller de islagte polarområdene en nøkkelrolle. Det er her klimaendringene merkes sterkest. Havisen smelter, isbreer tynnes ut og det rokkes ved økosystemene. Den varme sommeren vi nylig har lagt bak oss, med varmerekorder både i Arktis og i Antarktis, betraktes av mange som et forvarsel om hva som kommer.

FNs klimapanel, med tusenvis av forskere i ryggen, sier det haster å skaffe kunnskap om hva disse endringene har å si for klima, havnivåstigning og det levende livet på kloden.

• Polarområdene er hotspots (Brekke i Nordlys 04.09.2023)
  
  

  HEKTISK  Første dag som direktør ble svært så hektisk. Etter å ha ledet sitt første Ledergruppemøte bar det til treff med øverste sjef; klima- og miljøminister Espen Barth Eide, som var i Tromsø på møte om hav med kunnskaps- og næringslivsaktører. Foto: Pål Jakobsen / Norsk Polarinstitutt 

En lytter

Det er brennaktuelle temaer den nye direktøren skal jobbe med de neste årene. Forskning, forvaltning og infrastruktur i verdens mest værharde, utilgjengelige og klimautsatte områder er krevende. Brekke er klar, men hun har samtidig ingen plan om å gjøre jobben alene.

– Jeg er opptatt av at jobben min skal gjøres i et samspill med andre, uansett hvilken rolle den enkelte ansatte har i organisasjonen. Jeg ser veldig frem til å samarbeide med dem alle. Jeg er glad for å hører at polarinstituttet er en organisasjon som fungerer godt og er veldrevet, med faglig tyngde og dyktige medarbeidere, sier Brekke.

HAVMØTE Brekke talte om Polhavet og Arktis for statsråden og de frammøtte i Lysgården. Foto: Pål Jakobsen / Norsk Polarinstitutt 

Så da tvinger neste spørsmålet seg frem, hvordan er du som leder? 

– Jeg er nok ikke den beste til å svare på det, men jeg har fått høre at jeg som leder er tydelig, men samtidig en som lytter. Jeg ønsker å jobbe involvert, at de ansatte blir sett og hørt. I opptrappingen til en beslutning er det ikke noe som er bedre enn diskusjon. Vi er jo et lag, som skal i samme retning.

Og hvilke forventninger har du til oss ansatte?

– Jeg kommer fra en demokratisk og involverende kultur som universitetet er, der diskusjoner og meningsutvekslinger på alle nivåer i organisasjonen er å anse som et gode. Jeg håper at jeg nå møter en organisasjon som syder av liv og engasjement, og at ansatte vil fortelle om sine ideer og gi forslag. Flere hoder tenker bedre enn ett.

MYE Å PRATE OM – Jeg forstod det slik at du hadde en del du ville snakke med meg om, sa statsråden da han ble møtt av Brekke i inngangen til Framsenteret, før de begge tok turen opp til havmøte i Lysgården. Foto: Pål Jakobsen / Norsk Polarinstitutt

– Klimakrisen og krigen påvirker oss 

Er det noen «indremedisinske» oppgaver du vil starte med?

– Det er flere ting. Jeg ser umiddelbart frem til å titte inn i økonomien og drifta av instituttet. Bli kjent med hvordan organisasjonen fungerer inntil beinet. Forskningskomponenten kjenner jeg ganske godt til fra før, men jeg vil gjerne komme tettere inn på forvaltninga, det blir sikkert en bratt læringskurve. Jeg er også interessert i å finne ut hvilke internasjonale relasjoner instituttet har, og om det er noen nye vi bør etablere kontakt med.

Er det noen utfordringer du ser for deg?

– I den situasjonen vi står i med klimakrise og krig tett på oss her i Europa, er det viktig at vi også tenker økonomi. Vi lever i en dyr tid. Vi må gjøre gode prioriteringer der vi får mest mulig ut av pengene, og kanskje bør vi i større grad styrke våre eksternfinansiering av prosjekter. Dette vil jeg se nærmere på.

BRYTER MANNEREKKA Camilla Brekke blir den første kvinnelige direktøren ved polarinstituttet, uten at hun vil dvele spesielt ved det. Hun er opptatt av at hun er ansatt på grunnlag av kompetanse og egnethet, og ikke kjønn. Foto: Siri Uldal / Norsk Polarinstitutt 

Suvernitet og tilstedeværelse 

Camilla Brekke blir den tiende direktøren ved Norsk Polarinstitutt, siden tilblivelsen i 1928. Hun blir også den første kvinnen med dette vervet, uten at hun vil dvele spesielt ved det. Hun er opptatt av at hun er ansatt på grunnlag av kompetanse og egnethet, og ikke kjønn.

Det er solid faglig ballast til grunn for toppvervet. Brekke har doktorgrad i informatikk, er professor ved UiT Norges arktiske universitet og har årevis med forskerkompetanse innen satellittfjernmåling og jordobservasjon, før hun gikk over som prorektor for forskning og utvikling ved UiT.

Mens universitetet har et tydelig regionalt mandat å levere på, har Norsk Polarinstitutt et nasjonalt oppdrag med hovedkontor i Tromsø.

– Norsk Polarinstitutt er viktig for Norge; det handler om kunnskapssøken, men også om suvernitetshevdelse og tilstedeværelse i polarområdene, sier Brekke.

NY-ÅLESUND I sommer var Brekke på et formidlingstokt på Svalbard i regi av UiT Norges arktiske universitet. Underveis gjorde skipet et stopp i Ny-Ålesund, og der fikk hun slå av en prat med polarinstituttets sjøfuglforsker Geir Wing Gabrielsen, som hver sommer er på feltarbeid i området. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Nasjonens forlengende arm i polarområdene  

Norsk Polarinstitutt er på sett og vis Norges forlengende arm inn i polarområdene. Men arbeidet har møtt på kvist. Dagens geopolitiske situasjon i nord griper rett inn i de ansattes arbeidsoppgaver, grunnet krigen i Ukraina. Flere tiår med samarbeid om polarforskning og miljøforvaltning med Russland er blitt kraftig redusert.

I sør er samarbeidsklimaet med de andre traktatlandene og aktørene lettere. Byggingen av en ny forskningsstasjon på Troll står på trappene. Den vil forsterke norsk aktivitet i Antarktis.

– Nye-Troll blir et tidsskille for Norsk Polarinstitutt, og en styrking av det internasjonale forskningssamarbeidet vi har i sør, sier Brekke.

Satsingen i sør vil trolig også styrke samarbeidet med andre aktører her hjemme i Norge, som MET, NILU og KSAT. Sistnevnte, KSAT, har hovedkontor i Tromsø og driver blant annet satellittbasert miljøovervåking fra Troll i Dronning Maud Land. Det er dette fagfeltet som Brekke selv har sin spesialkompetanse fra.

– Når vi ser jordkloden ovenfra og ned, så får vi et annet blikk på isen, havet og marin forurensing. Det er åpenbart at polarforskninga også nyter godt av satellittfjernmåling, og ja, jeg tror at vi i enda større grad fremover kan bruke satellittdata i vårt arbeid.

I FELT Camilla Brekke har deltatt på flere tokt i sin tid som forsker. Dette bildet er fra 2017 da hun var på tokt med polarinstituttets forrige forskningsskip Lance, nord for Svalbard i regi av et internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART). Forskere fra ulike institusjoner deltok, deriblant UiT og polarinstituttet. Brekke deltok i kraft av å være professor og veileder til doktorgradskandidater. Foto: Lawrence Hislop / CliC og Norsk Polarinstitutt 

Fra tokt til direktørstolen  

Noe Brekke ser tilbake på som særlig givende er felt- og toktarbeidet. Å være ute i naturen, i samspill med kolleger og naturdata. I 2017 var hun på tokt nordvest for Svalbard med forskningsskipet Lance i regi av et internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART). Studenter og forskere fra mange land og institusjoner deltok, blant annet fra Norsk Polarinstitutt og UiT. Brekke deltok i kraft av å være professor og veileder til doktorgradskandidater.

Første dag som direktør er snart over. Brekke har hatt en innholdsrik og hektisk dag. Hun har blant annet ledet sitt første Ledergruppemøte og møtt sin øverste sjef; klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Statsråden er i Tromsø på møte om hav mellom kunnskaps- og næringslivsaktører i byen. Brekke holdt et innlegg om Polhavet og Arktis for forsamlingen. Hun er definitivt i gang.

Relevante lenker:

Ny direktør i polarinstituttet: –Gleder meg stort (16.06.2023)

Hun baner vei (16.06.2023)