Det globale «plastberget» har nådd Arktis

FYLLES AV PLAST Store mengder av mikroplast finnes i havet, på havbunnen, på ubebodde strender, i elver og til og med i is og snø. På bildet er miljøgiftforsker Geir Wing Gabrielsen og et filmteam på strendene ved Kapp Mitra på Svalbard der det denne dagen ble funnet en død reinsdyrbukk fanget i rester av fiskegarn. Foto: Helge Tore Markussen / Norsk Polarinstitutt 

En internasjonal studie viser at plastforurensningen har nådd alle områder i Arktis. Det flyter store mengder plastavfall i Polhavet som er transportert dit av store elver, gjennom lufta og med skip/fiskefartøy. Høye konsentrasjoner av mikroplast finnes i havet, på havbunnen, på ubebodde strender, i elver og til og med i is og snø.

Plast er ikke bare et problem for økosystemet, det kan også fremme klimaendringer. Studien er ledet av det tyske Alfred Wegener Institute og publisert i det vitenskapelige magasinet Nature Reviews Earth & Environment.

Illustrasjon: Alfred Wegener Institute 

Fra makro til nanoplast 

Tallenes tale er tydelig. Hvert år ender mellom 19 og 23 millioner tonn plastavfall opp i verdens vannveier – tilsvarende to lastebil-lass per minutt. Fordi plast er svært holdbart, hoper det seg opp i havene hvor det gradvis brytes ned til stadig mindre biter, fra makro- til mikro- og nanoplast. Plasten kan også trenge inn i menneskers blodstrøm. Og plastberget kommer til å vokse: Fram til år 2045 er det forventet at den globale produksjonen av plast vil dobles.

Konsekvensene er alvorlige. Allerede nå kommer praktisk talt alle levende organismer i havet, enten de er bitte små plankton eller store spermhval, i kontakt med plastavfall og mikroplast. Og dette gjelder for alle hav og havnære områder, fra tropiske strender til de dypeste havgropene. Den ferske studien fra Alfred Wegener Institute viser at Arktis er intet unntak.

– Arktis er fortsatt oppfattet som uberørt villmark», sier AWI-ekspert Melanie Bergmann som ledet studien.

– I vår oversiktsstudie, som vi har utført sammen med forskere fra Norge, Canada og Nederland, viser vi at dette bildet ikke lenger gjenspeiler virkeligheten. Våre nordligste økosystemer er allerede spesielt utsatt for klimaendringer, og nå har også plastforurensningen for lengst nådd Arktis. Vår forskning viser til og med at forurensningen fortsetter å øke.

MÅTTE AVLIVES Funn av reinsdyr på Svalbard som har satt seg fast i fiskegarn. Reinsdyret måtte avlives. Foto: Sysselmesteren 

– Finnes plast der det er mennesker 

Forskerne tegner et dystert bilde i artikkelen. Selv om Høy-Arktis er tynt befolket, er det plast i praktisk talt alle områder der det finnes liv. Strender, vannmassene og havbunnen viser lignende nivåer av plastavfall som i verdens tett befolkede områder. Forurensingen kommer både fra lokale og fjerne kilder. Særlig bidrar havstrømmer fra Atlanterhavet og Nordsjøen og fra det nordlige Stillehavet over Beringstredet til plastspredningen. Ørsmå partikler av mikroplast blir også båret nordover med vindene.

I tillegg kommer elvenes bidrag. Selv om Polhavet bare utgjør én prosent av verdenshavene i volum, får det mer enn 10 prosent av vanntilførselen fra elver som kan føre plast til havet, f.eks. fra Sibir. Når sjøvann fryser langs kysten av Sibir om høsten, blir mikroplast fanget i isen. Isen beveger seg så med den transpolare driften til Framstredet mellom Island og Grønland, hvor den smelter om sommeren og slipper løs plasten.

DATAINNSAMLING Samtlige havhester på Svalbard har plast i seg, viser undersøkelser. Her fanger Geir Wing Gabrielsen et eksemplar av arten i forbindelse med plaststudier hos sjøfuglen. Foto: Felix Tulatz / Norsk Polarinstitutt 

Fiskegarn og tauverk 

Noen av de viktigste lokale kildene er husholdningsavfall og utslipp fra arktiske bosettinger og plastavfall fra skip, særlig fra fiskefartøy. Spesielt er fiskegarn og tauverk, som enten dumpes i havet med hensikt eller går tapt, et stort problem. Denne type plast står for en stor del av avfallet i den europeiske delen av Arktis. På en eneste strand på Svalbard stammet nesten 100% av plastmassen som nådde stranda fra fiskerier.

PLASTFUNN I FUGL Plast som er funnet i magesekken til en havhest. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud / Norsk Polarinstitutt 

– Vi har studert effektene av plast i Arktis, sier seniorforsker Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt, som er en av forskerne bak denne studien.

– Dyr berøres på to måter. Det er kjent at dyr som reinsdyr, isbjørn og fugler går seg fast i plastavfallet med de fatale følger det kan få, men de påvirkes også negativt av miljøgifter i plasten som de får i seg når de spiser. I tillegg kommer problemet med negative konsekvenser for klimaet grunnet utslipp av klimagasser når plasten produseres og ved at plastpartikler bidrar til økt smelting av isen, sier han. 

HAVHEST – Når dyrene spiser plast fordi de tror det er mat, hindrer det opptak av næring, noe som fører til redusert vekst og reproduksjon, mentalt stress og betennelser i vevet, sier Geir Wing Gabrielsen. Foto: Odd Kindberg

Tror plast er mat 

Norsk Polarinstitutt har spesielt studert hvordan plasten påvirker havhester. Det finnes nå plast i alle som blir undersøkt, både unger og voksne fugler.

– Vi har gjort studier for å se hvordan plasten i magen overføre miljøgifter til vevet i fuglene. Disse studiene viser at enkelte miljøgifter, som brukes i plastproduksjonen, overføres til kroppsorganer hos havhestene. Det er dessverre gjort veldig få studier på effektene av plast på marine organismer i Arktis. Men vi vet at konsekvensene her er de samme som de vi har sett ander steder i verden. Når dyrene spiser plast fordi de tror det er mat, hindrer det opptak av næring, noe som fører til redusert vekst og reproduksjon, mentalt stress og betennelser i vevet. Det er virkelig behov for å øke forskningsinnsatsen raskt, sier Gabrielsen.

PINES AV HAVSØPPEL Sel på Svalbard som har satt seg fast i tau rundt magen. Foto: Sysselmesteren

Plast og klimaendringer  

Kunnskapen om sammenhengen mellom plastsøppel og klimaendringer er spesielt tynn.  

– Konsekvensene kan bli enda verre. Tidlige studier tyder på at innkapslet mikroplast kan endre egenskapene til havis og snø. Mange mørke partikler i isen kan føre til at mer sollys blir tatt opp av de mørke flatene, det blir varmere og gir raskere smelting. Dessuten kan plastpartikler i atmosfæren endre forholdene for skyer og regn, noe som kan påvirke været og på lang sikt klimaet, sier Bergmann fra Alfred Wegener Institut.

– Arktis varmes opp tre ganger raskere enn resten av verden, og plastforurensingen forsterker problemene for Arktis. I februar i år ble det vedtatt en global plastavtale på FNs miljøkonferanse. Dette er et viktig første steg mot å redusere forurensningen og få på plass juridisk bindene tiltak som forplikter statene til å redusere sine utslipp. Det er også viktig å bedre regulere og kontrollere fiskeriene og internasjonal shipping, sier hun.

KADAVER Rester etter plast og levd dyreliv på en strand på Svalbard. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt 

Original publikasjon:

Melanie Bergmann, France Collard, Joan Fabres, Geir W. Gabrielsen, Jennifer F. Provencher, Chelsea M. Rochman, Erik van Sebille, Mine B. Tekman: Plastic pollution in the Arctic. Nature Reviews Earth & Environment (2022). DOI: 10.1038/s43017-022-00279-8