Dykker ned i brennaktuelt tema

FAKTABOK  Forsker Geir Wing Gabrielsen, sammen med forfatter Kirsti Blom, og deres felles prosjekt «Miljøgifter i Arktis». Dette er duoens tredje bok sammen. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Flammehemmere og andre kjemikalier kan gjøre stor fare når de havner i kroppene til levende organismer. De kan skade helsen og føre til sykdommer, i verste fall død.

En ny bok forklarer nærmere hva miljøgifter er, og hvilke av disse vi må passe oss for. Den gir også innsyn i hvordan farlige kjemikalier kan bli forbudt ved lov, så lenge man ikke gir opp. 

• Finn ut mer om miljøgifter?

PRØVETAKING Fugleforskere fanger inn polarmåke på reir under feltarbeid i Kongsfjorden på Svalbard. De tar ulike prøver av fuglen (blodprøve, fjærprøve etc.), fuglen blir også målt og veid. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Forskerne blir «vaktbikkjer» 

Forskere i mange land arbeider på spreng for å kartlegge miljøgifter som finnes i arktisk natur, og undersøke hvordan de havner i både oss mennesker og dyr. Noen av funnene deres er så alvorlige at forskerne, via forvaltningen, melder dem inn til Stockholmkonvensjonen, i håp om at de blir forbudt å produsere.

Nå har nestor innen miljøgiftforskning i polar-Norge, Geir Wing Gabrielsen fra Norsk Polarinstitutt, sammen med forfatter Kirsti Blom, gitt ut nok en bok, Miljøgifter i Arktis, som beskriver det stadig økende problemet med miljøgifter i naturen.

Dette er duoens tredje bok sammen, som alle tre kretser rundt temaene miljøgifter, plast i naturen og sårbart dyreliv. 

VIL OPPLYSE – Jeg tror yngre som eldre, kan lære om miljøgifter i denne boka. Kanskje vil det også gjøre dem mer bevisste i hva de selv bruker og omgir seg med, sier Wing Gabrielsen. Her med en ærfugl i hendene under feltarbeid i Kongsfjorden sommeren 2022. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt 

Dokumenterer helseskader 

Miljøgifter i Arktis handler først og fremt om en miljøkamp som nytter, når kjemikalier ender på forbudt-lista, understreker Wing Gabrielsen.

Det har skjedd før at forskernes resultater har bidratt til å stanse produksjon og bruk av farlige kjemiske stoffer. Forskeren håper det skjer igjen. 

– Gamle miljøgifter som DDT og PCB er forbudt å produsere i dag, mye takket være forskerstanden som har levert beviser for at disse stoffene er helseskadelige, sier han. 

Gift ut av pipene 

For noen tiår siden slapp industrier i Europa miljøgifter rett ut gjennom fabrikkpipene. Nå finnes det et regelverk som heter REACH, som pålegger industrier å teste ut kjemikaliene de produserer og selger.

– Nå må varene merkes og vi forbrukere skal opplyses om hva de inneholder. Det er et stort fremskritt.

Hvorfor ender likevel giftige stoffer opp i naturen?

– Den kjemiske industrien lager over 150 000 kjemiske stoffer, og hvert år finner de opp nye. I praksis klarer ikke myndighetene å følge opp alt dette, og mange giftige nye stoffer slippes ut i naturen. Det trengs tid og gode nok instrumenter for å kartlegge disse, og da kommer vi forskere inn – det er vi som må finne dem og legge bevisene på bordet. Det er et ressurskrevende arbeid, forklarer Wing Gabrielsen. 

VIA MATEN Miljøgifter ender i dyr og mennesker gjennom maten vi spiser. Her en sovende isbjørn omkranset av ærfugl, antakelig en mett bjørn etter å ha forsynt seg av fugleegg fra holmen den inntil videre har slått seg ned på. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt 

– Temaet favner bredt 

Boka Miljøgifter i Arktis er myntet på et yngre publikum, men temaets alvor og hvordan den er bygd og skrevet, gjør at den også kan egne seg for eldre.  

– Jeg tror yngre som eldre, kan lære om miljøgifter i denne boka. Kanskje vil det også gjøre dem mer bevisste i hva de selv bruker og omgir seg med, sier Wing Gabrielsen. 

LANSERING Boka om miljøgifter ble nylig lansert på Framsenteret i Tromsø. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Miljøgifter i kremen din? 

I boka kan vi blant annet lese om miljøgifter som finnes i hverdagsprodukter som kremer og vaskemidler. Og hvordan vi kan finne ut om akkurat det produktet vi holder i hånden, inneholder tvilsomme kjemikalier.

– Vi opplyser om miljøgifter som i dag brukes i produkter du kan kjøpe i Norge, som siloksaner og flammehemmere. Vi forklarer også hvordan de beskrives, altså hvordan du kan kjenne disse igjen på innpakningen, det er jo ikke alltid å lett å vite hva for eksempel D4 eller HBCD betyr.

For orden skyld, D4 er en siloksan, som mistenkes å skade evnen til å få barn og kan ha langvarige virkninger på organismer i vann. HBCD er en flammehemmer som er forbudt eller strengt regulert i Europa.

Hvordan kommer giften til Arktis?

– De havner i naturen via forurensningskilder lokalt og langt unna. Mye kommer med luft og havstrømmer fra industri lengre sør på kloden, men vi finner stadig oftere lokale forurensningskilder, som stammer fra dårlig søppelsortering, kloakk som går rett i sjøen, gruverester, transportavfall og gamle synder som PCB som ennå ikke er forsvunnet fra naturen.

HØYE NIVÅER Polarmåke er en av artene i Arktis som forskerne finner høye nivåer av miljøgifter i. Her slippes en av dem fri etter at den har levert prøver til forskerne. Denne fuglen er i tillegg ringmerket i forskningens øyemed. Foto: Geir Wing Gabrielsen / Norsk Polarinstitutt 

Drives av håpet om forbud 

Miljøgiftforskeren forteller at det ligger mye jobb bak forbudene, også fra forskernes side. Lange dager i felt og i laboratorier, og foran PC-en der de skriver artikler om funnene, før resultatene sendes videre «opp i systemet» og kanskje til slutt ender som forbud.

– Målet som jeg og mange andre fagfolk i miljøet jobber etter, er å bidra til at giftige kjemikalier skal bli forbudt. Det er selve drivkraften i det arbeidet vi gjør.

Miljøgifter i Arktis gis ut av forlaget Solum bokvennen, og med støtte fra Det faglitterære fond, Kulturrådet og Norsk Polarinstitutt. 

Relevant lenke:

Les intervju med Geir Wing Gabrielsen i Fram Forum 2022.