KRONIKK Denne uken har forskningsskipet Kronprins Haakon en sentral rolle i en av Tromsøs viktigste, internasjonale møteplasser: Arctic Frontiers.
Med hjemmehavn Tromsø vil det svært avanserte forskningsskipet vise seg særlig verdifull de neste årene.
Forskningsskipet Kronprins Haakon har i løpet av sine fem første år løftet norsk polarforskning til et høyere internasjonalt nivå. Det skyldes blant annet en framtidsrettet samarbeidsmodell med Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet som største bruker, Havforskningsinstituttet som reder og Norsk Polarinstitutt som eier. Store tokt er gjennomført både i Antarktis og i Arktis.
- Denne kronikken er også publisert i Nordnorsk debatt
Historie som forplikter
Tromsø har siden vi begynte å utforske polområdene vært utgangspunkt for ekspedisjoner som har bidratt med kunnskap og forståelse for disse øde, sårbare områdene. I dag er disse toktene, og den kunnskapen de samler, viktigere enn noen gang. Ikke noe sted på kloden skjer klimaendringer raskere enn i disse fjerntliggende is-områdene.
Utviklingen påvirker ubønnhørlig oss alle.
Vi har infrastrukturen
Fra et sterkt forskningsmiljø i Tromsø får verden viten som kan være med å etablere bærekraftige løsninger for klimautfordringer vi kanskje bare har sett begynnelsen på. I Tromsø har vi infrastrukturen; med kunnskapsparken Framsenteret og Universitetet i Tromsø Norges Arktiske universitet som bærende miljøer. Vi har beliggenheten, historien og viljen.
I sum gir det enorme strategiske muligheter for hele regionen, når disse miljøene og «Kronprins Haakon» med hyppige tokt skal jakte ny kunnskap. Som polarnasjon kjenner vi våre internasjonale forpliktelser.
Utdanner unge polarforskere
Derfor er det ekstra gledelig at Kronprins Haakon sterkt har bidratt til å utdanne framtidens polarforskere. Gjennom forskningsprogrammet Arven etter Nansen har Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet utdannet rundt 90 polarforskere. Unge forskere som skal være med å finne svar på noen av de største og vanskeligste spørsmålene i vår tid: Hva skjer med havene våre?
Viktig signal fra statsministeren
Når båten denne uka huser stor internasjonal møteaktivitet under Arctic Frontiers, er det en ny bekreftelse på dens verdi og aktualitet. Onsdag inviterer statsminister Jonas Gahr Støre representanter for nordnorsk næringsliv på fjorden, for å diskutere videre utvikling av næringslivet i nord.
Det ligger mye symbolikk og gode signaler i statsministerens valg av møtested.
Forskningsskipet Kronprins Haakon
- Isklasse: Polar Class 3 (operasjon i 2-årig is)
- Utrustet med moonpool og kan operere ROV, AUV og helikopter
- Rekkevidde: 15.000 nautiske mil
- Marsjfart: 15 knop
- Lugarer: 38 (15 crew og 40 gjester)
- Laboratorier: 15
- Lengde: 100 meter
- Bredde: 21 meter
- Byggeår: 2016-2017
- Kostnad: 1,4 milliarder kroner
- Eier: Norsk Polarinstitutt
- Drift: Havforskningsinstituttet
- Brukere: UiT Norges arktiske universitet, Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet