Bjørnøya er kjent for å ha mye tåke på denne tida av året, noe som kan skape utfordringer for logistikkarbeidet som skal legge til rette for sommerens feltarbeid på øya. Men med litt tålmodighet og ikke minst solid innsats fra flere, kom vi også i mål denne våren.
På onsdag ble sikten bedre og helikopteret kunne lette fra KV Svalbard som lå utenfor Bjørnøya og venta på bedre arbeidsvær. Foto: Geir Ove Aspnes / Norsk Polarinstitutt
I flere dager lå tåka som et lokk over Bjørnøya mens kystvaktskipet Svalbard lå utenfor øya og ventet på bedre vær og ikke minst god nok sikt til at helikopteret fra Lufttransport kunne fly inn med gods til den værharde øya.
På onsdag denne uka letta endelig tåka og man kunne sette i gang med arbeidet; frakte mat og utstyr som sjøfuglforskere fra Polarinstituttet skal bruke under sommerens feltarbeid på Bjørnøya.
Se film fra da helikopteret letta fra KV Svalbard og fløy inn mot Bjørnøya, filmet av Geir Ove Aspnes / Norsk Polarinstitutt:
Seksjonsleder Geir Ove Aspnes, som til daglig arbeider ved Polarinstituttet i Longyearbyen, var med på arbeidet, og dokumenterte deler av det med bilder og film, og som vi deler med dere her.
– Selv om tåke og sjø ga oss noen utfordringer kom sola frem til slutt. Stor takk til KV Svalbard og Lufttransport for utmerket støtte i forbindelse med frakt av godset. Det er imponerende å jobbe med så profesjonelle aktører i et krevende klima, sier han.
Tre timer tok hele «operasjonen» fra helikopteret fløy inn med godset og til losse-arbeidet var ferdig. Foto: Geir Ove Aspnes / Norsk Polarinstitutt
Felthytta i Revdalen
Bjørnøya ligger mellom Norskehavet og Barentshavet, og inngår som en del av øygruppa Svalbard. Øya ble oppdaget av den nederlandske oppdagelsesreisende Willem Barents i 1596, og det fortelles at på vei inn til land møtte følget en svømmende isbjørn, og derfor fikk øya navnet Bjørnøya.
Norsk Polarinstitutt har en felthytte i Revdalen på Bjørnøya, som er hovedbasen til våre forskere og logistikkpersonell når vi arbeider på øya.
Felthytta i Revdalen, her holder forskere og logistikkpersonell til når de arbeider på Bjørnøya. Foto: Geir Ove Aspnes / Norsk Polarinstitutt
Bjørnøya – eldorado for sjøfugler
På Bjørnøya yrer det av fugleliv, og hver sommer dra våre sjøfuglforskere hit på feltarbeid. På sørsiden av Bjørnøya ligger sjøfuglkolonier som er blant de største på den nordlige halvkule. Mellom Glupen og Sørhamna er det nesten 9 km sammenhengende fuglefjell. Øya er som en magnet på sjøfugl!
Det regnes med at over en million sjøfugl er knyttet til øya i hekketida. Sålangt er omkring 130 ulike fuglearter registrert på Bjørnøya. Bare 33 av disse er registrert hekkende.
Bjørnøya har en beliggenhet som gjør at den ofte får besøk av fugler som normalt ikke finnes så langt nord. Når sydlige fuglearter flytter nordover, er det ifølge forskere ikke uventet at dette først oppdages på Bjørnøya.
Sjøfuglforsker Hallvard Strøm under feltarbeid på Svalbard. På bildet ser vi også polarlomvi. Bestanden av polarlomvi går tilbake på Svalbard, sannsynligvis på grunn av dårlig overlevelse gjennom vinteren. Lange tidsserier er nødvendig for å avdekke sammenhengene. Foto: Fredrik D. Haug / Norsk Polarinstitutt
Øya er det eneste landfaste punktet mellom fastlandet og Spitsbergen, og den har en bratt, nesten utilgjengelig kyst som er en populær hekkeplass for flere sjøfuglarter, som lomvi, polarlomvi, alkekonge, krykkje, havhest og polarmåke.
– På sørspissen av Bjørnøya finnes noen av de største fuglekoloniene i verden. Havområdene rundt øya er viktige som næringsområder for sjøfuglene. Den helt særegne polarfronten på øst-, sør- og vestsiden gir en oppblomstring av plante- og dyreplankton med virkninger langt oppover i næringskjeden, sa sjøfuglforsker Hallvard Strøm da han i 2018 kommenterte observasjoner av havsule på Bjørnøya.
Du kan lese mer om dyrelivet på og rundt Bjørnøya, og historien til øya, i Cruisehåndboka for Svalbard.
Bjørnøya, fotografert fra helikopteret. Foto: Geir Ove Aspnes / Norsk Polarinstitutt
Bjørnøya
