– Et kraftsenter for klimaforskning

– Sånn sett kan jeg ikke tenke meg et bedre sted å være vertskap for en vitenskapsmottakelse enn akkurat her, fortsatte Brekke. 

 – Dette bygget er et kraftsenter for forskning på klima og miljø i nordområdene. Her utføres forskning innen både naturvitenskap, teknologi og samfunnsvitenskap, sa direktør Camilla Brekke da hun mandag kveld ønsket vel 300 gjester velkommen til mottakelse i Lysgården på Framsenteret, under Arctic Frontiers aller første konferansedag. 

KRAFTSENTER Framsenteret huser en rekke forsknings- og forvaltningsinstitusjoner med tyngdepunkt på arktiske miljøspørsmål. Forskermottakelsen ble holdt i Lysgården på senteret mandag kveld under Arctic Frontiers. Direktør Camilla Brekke holdt tale for de fremmøtte. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Tradisjonen tro inviterte Norsk Polarinstitutt til forskermottakelse under Arctic Frontiers på Framsentreret. Det er i Framsenteret at polarinstituttet har sine lokaler i Tromsø. Forskningssamarbeidet i Framsenteret består av 20 institusjoner, 11 av dem har kontor i bygget, i tillegg er det sju øvrige leietakere som ikke er medlemmer i Framsenteret, blant annet Arctic Council sekretariat, BarentsWatch og American Presence Post. 

Mottakelsen samlet forskere, studenter, rådgivere, ledere, politikere, byråkrater, journalister og andre interesserte, til taler, musikk og sosial sammenkomst på kvelden under den første konferansedagen.

RESULTATER Flere titalls postere ble presentert under forskermottakelsen. Her er det havisforsker Sebastian Gerland fra polarinstituttet som viser frem en poster om fjernmåling av havis som han har vært med å lage. Postere presenterer metoder og forskningsfunn. Foto: Trine Lise S. Helgerud / Norsk Polarinstitutt 

Viste frem resultater 

Forut for mottakelsen viste både yngre og godt etablerte forskere frem vitenskapelig presentasjoner i Lysgården, i form av postere som med relativt få ord forklarer forskningsfunn.  

Klimaendringer var gjentagende tema i posterpresentasjonene, noe som også direktør Brekke vektet i sin tale. 

– Studier viser at våre nordligste regioner varmes opp fire ganger raskere enn resten av kloden. Vi lever i en tid med raske endringer og økende press på naturressurser. Jeg har stor tro på at samarbeid og utveksling av kunnskap, er nøkkelen til å løse store vitenskapelige spørsmål og gjøre oss bedre rustet for å møte de store endringene som skjer med miljø og natur.

OM MOSAiC Havisforsker Evgenii Salganik fra polarinstituttet viser frem resultater fra den storstilte MOSAiC-ekspedisjonen i Polhavet. Foto: Trine Lise S. Helgerud / Norsk Polarinstitutt 

Arktis vs Antarktis 

Brekke viste til blant annet Norges isgående forskningsskip, «Kronprins Haakon», som er et viktig verktøy for å samle inn forskningsdata. Skipet har hjemmehavn i Tromsø, og har siden det ble sjøsatt i 2018 seilt på tokt til både Antarktis og i Arktis, for å samle inn klima- og naturdata.

Tromsø har lang tradisjon som startsted for utforskning av polarområdene. Den første storstilte internasjonale vitenskapelige ekspedisjonen til Antarktis, Maudheim-ekspedisjonen, brukte fangstskuta «Norsel» fra Tromsø og den erfarne lokale ishavsskipperen Guttorm Jacobsen for å frakte folk og forsyninger sørover.

En lang rekke med ekspedisjoner til Arktis har også sitt utgangspunkt fra ishavsbyen. 

I dag er disse toktene, som både seiler nordover og sørover, viktigere enn noen gang, sa Brekke. Hun er nylig hjemkommet fra en reise til Antarktis, sammen med andre ledere og forskere for å drøfte fremtidig forskning i sør og som skal ha utspring fra den norske forskningsstasjonen Troll i Dronning Maud Land. De neste årene skal Troll rustes opp. Oppgraderingen av stasjonen var en del av hovedhensikten med det nylige besøket.

POSTER En av flere ferske postere som beskriver naturtilstanden i Arktis. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Brekke trakk klare linjer til de endringene som nå pågår med full styrke også i sør. 

–  Arctic Frontiers er ikke Antarctic Frontiers-konferansen, det er jeg klar over, men det er store usikkerhetsmomenter knyttet til hvor mye den antarktiske iskappen vil bidra til fremtidig havnivåstigning. Det er en av grunnene til at vi utvikler en ny forskningsstasjon i Dronning Maud Land som vi planlegger å åpne innen starten av det femte internasjonale polaråret i 2032. Det er dramatiske endringer i begge polarområdene våre, og det er behov for at vi slår oss sammen på et enda sterkere nivå.

–  Å utvikle nye internasjonale forskningsprosjekter, både i Arktis og i Antarktis er derfor av største betydning.

HØY AKTIVITET  Ansatte fra polarinstituttet står på scenen, deltar på konferanser og i debatter under Arctic Frontiers, samt at flere står bak disse og bidrar til at de leverer aktuelle bidrag med høy kvalitet. Her er noen av dem som holdt innlegg på konferansens første dag, fra venstre; forskerne Philipp Assmy, Pedro Duarte, Haakon Hop, Agneta Fransson og Geir Moholdt. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Møtested om fremtidens Arktis 

Brekke understreket at å bygge for fremtiden også handler mye om å gi forskere som er tidlig i karrieren muligheten til å øke ferdighetene sine, ved å jobbe side om side med erfarne forskere på feltet. Arctic Frontiers er sitt ansvar bevisst, sa hun.

– Jeg er glad for å se Arctic Frontiers-konferansen ta ansvar for fremtiden med The Emerging Leaders-programmet, et mentorprogram for å hjelpe unge forskere til å nå sine mål.

I år er det 17 år siden Arctic Frontiers ble arrangert for aller første gang. Ideen om å etablere konferansen ble sådd da en gruppe forskere og representanter fra næringslivet satt værfast i forskersamfunnet Ny-Ålesund på Svalbard. Med årene har konferansen utviklet seg til en viktig møteplass for utveksling av ny kunnskap og meininger om utviklingen i Arktis. Konferansen foregår i siste del av januar i Tromsø.

VITENSKAP I KRISETIDER Camilla Brekke snakket om vitenskap i krisetider under sitt innlegg på et seminar på konferansehotellet. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

– Det store bildet 

Rundt 1400 representanter fra store deler av verden innen vitenskap, næringsliv og politikk, så vel som lokale og urfolkssamfunn, møtes denne uka i den arktiske hovedstaden for å diskutere problemstillinger rundt utviklingen i nordområdene. 

– Arctic Frontiers er en av vår tids viktigste konferanser for de store spørsmål om Arktis. 

– I år er det mange fra polarinstituttet som skal gi sitt bidrag fra scenen, i konferanser og i debatter, samt at flere står bak disse og bidrar til at vi leverer aktuelle bidrag med høy kvalitet. En stor takk til alle, sier Brekke.

• Se konferanseprogrammet her 

Tittelen på årets konferanse er Actions & Reactions, og skal understreke de raske klimaendringene som slår ned rundt om i verden. Tilbakevendende temaer for konferansen blir i tillegg til klimaendringer, også geopolitikk, energiomstilling, næringsliv og politikk knyttet til havet. Målet er å vise «det store bildet», hvilke komplekse saker den nordlige halvkule står overfor, som krever beslutninger som er balanserte, rettferdige og basert på fakta.