Et varsko fra gigantbreen

–  Det var et overraskende funn, sier havforsker Øyvind Foss fra Norsk Polarinstitutt.

Han er hovedforfatter bak et nytt studie, ført i pennen av hav- og isbreforskere fra Norge og USA, og som for aller første gang bruker havobservasjoner i studier av gigantbreen Austfonna på Svalbard.

Rekordtap

Austfonna er en av de største iskappene i verden, om man ser bort fra de enorme innlandsisene i Antarktis og på Grønland.

I likhet med de fleste andre isbreer i Arktis har Austfonna mistet mye ismasse de siste tyve årene. 2024 ble i så måte et  Annus horribilis etter nok en rekordvarm sommer som endte med ny smelterekord for Svalbards breer.

Data fra dypet

Den utbredte forestillingen fra forskerhold har vært at mesteparten av smeltingen av isbreene i Arktis skyldes atmosfærisk oppvarming, at den stadig varmere lufttemperaturen er den største årsaken til at isbreer smelter i dette høye tempoet.

I denne nye studien fra Austfonna er det derimot havtemperaturen som trer frem som jokeren i ismassens regnskap.

– Vår studie viser at det er overflateoppvarmingen i havet og innstrømming av varmt atlantisk vann som er de kraftigste driverne for brefrontsmelting og kalving fra Austfonna, sier Øyvind Foss.

Havobservasjonene stammer fra en instrumentrigg som har ligget utenfor kysten av Austfonna i fire år. I tillegg er satellittmålinger av brefrontendringer, data fra værstasjoner og modellberegninger av smeltevannsavrenning fra breoverflaten benyttet i studiet.

Smelter mest om høsten

I studiet kommer det frem at massetapet av is ved brefronten av Austfonna nesten utelukkende skjer om høsten, når havet er på sitt varmeste. De største smelteperiodene var høsten 2018 og høsten 2022. I denne perioden mistet fronten av Storisstraumen, som er det største og mest aktive breutløpet på Austfonna, om lag 15 meter med is hvert døgn gjennom en hel måned.  

– Dette skjedde til tross for at smeltesesongen på breoverflaten for lengst var over. Det underbygger at havtemperatur er den styrende faktoren for massetapet fra brefronten, sier isbreforsker og medforfatter Geir Moholdt fra polarinstituttet.  

Til sammenligning er ismassetapet om våren minimalt, slik at brefrontene heller rykker fram i havet enn å kalve av is. Varmt hav ser altså ut til å være en forutsetning for at breene kalver.

Varmen brer seg

Forskerne tror at sesongmønstret i ismassetapet fra Storisstraumen vil gjelde for store deler av den øst- og nordvendte kysten av Austfonna, men også lengre østover til russiske havområder.

– Vi antar at oppvarming og havistap i det nordlige Barentshavet vil få stor innvirkning på isbreene langs østkysten av Svalbard og tilsvarende for breene i Franz Josef Land og på Novaya Zemlya, sier Moholdt.

Fra arktisk til atlantisk klima

Havisen, som tidligere har ligget som et kjølende teppe over Barentshavet, har de siste årene forsvunnet mer og mer.  I dag råkes området av den raskeste havoppvarminga og det største tapet av vinterhavis i hele Arktis.  Det nordlige Barentshavet er spesielt sårbart for klimaendringer, og blir det første arktiske havområdet som går over til å bli atlantisk.

Årsaken er at det kalde, ferske arktiske vannlaget som holder varmen unna fra det varmere atlantiske vannet i dypet, «blandes vekk».

Mest is under vann

Når havisen forsvinner stiger lufttemperaturen, og havet blir varmere.

Langs kysten av Austfonna ender breen som en stupbratt vegg mot skvulpene fra det nordlige Barentshavet. Under vannet fortsetter veggen av is ned i dypet, i snitt er den 100 meter tykk. Det er bare de øverste 20-30 meterne som er synlig over havoverflaten.

Det betyr at det aller meste av brefronten til Austfonna er i direkte kontakt med varmen fra havet.

Fattige land rammes først

Nå som havobservasjoner innlemmes i studiet av Austfonna vil forskerne kunne forstå den helhetlige utviklingen av breen bedre – og overføre kunnskapen til andre breer. Det er tiltrengt kunnskap.

Is som smelter fra breer blir til vann, og gjør at havet stiger raskere. I perioden 1994–2024 har årlig global havnivåstigning ligget på ca. 3,4 millimeter hvert år. Smelting fra mindre isbreer, som de på Svalbard, forårsaker rundt 20 prosent av den globale havnivåstigningen.

– Smelting fra de mindre isbreene bidrar nesten like mye til havnivåstigning som de store innlands­isene på Grønland og i Antarktis, og vil antagelig ha stor betydning for havnivåendringer de neste tiårene, sier isbreforsker Elisabeth Isaksson ved polarinstituttet.

Konsekvensene av havnivåstigninger kan bli svært dramatiske. Mennesker og dyr i mange land vil kunne lide, og i første rekke vil oversvømmelser ramme vannforsyning, landbruksavlinger og levekår i lavtliggende og økonomisk fattige land i Asia.

Maner til måtehold

Store deler av oppvarmingen som vi ser på jorden skyldes menneskets påvirkning på atmosfærens sammensetning og fremfor alt klimagasser som karbondioksid, metan og lystgass, understreker mangeårig Svalbard-forsker Kim Holmén fra Norsk Polarinstitutt.

–  Fordi klimasystemet forsterker endringer i Arktis, er det vi ser i nord en advarsel om hva som kommer til å skje i resten av verden, sier Holmén.

Klimagasser gjør at overskuddsvarme lagres på jorden. Mer enn 90 % av denne energien finnes i havene som «varmt» vann, minner han om.

–  Det kan ikke overvurderes hva dette varme vannet vil gjøre med klima, økosystemer og is. Vi har bare begynt å se konturene av mange effekter. Selv om vi stopper alle utslipp ved magi i dag, vil det ta lang tid før verdenshavene blir avkjølt igjen.

Austfonna er en av om lag 2100 små og større isbreer på Svalbard. Totalt er 53 prosent av Svalbards landareal dekket av isbreer. Men fremtiden til isbreene ser ikke lys ut, om klimaendringene fortsetter i samme styrke som det vi har sett de siste tjue årene.   

–  Vi ser raske reduksjoner av isbreene på Svalbard, og nedgangen bare øker. Hvis det ikke skjer noe med de globale klimautslippene våre, vil volumet og arealet av isen være mye mindre om kun få tiår, sier Holmén.

—–

Referanse:

Foss, Ø.; Maton J., Moholdt G., et. al. “Ocean warming drives immediate mass loss from calving glaciers in the high Arctic” Nature Communications, volume 15, 2024

Andre kilder:

https://bjerknes.uib.no/artikler/fra-arktisk-til-atlantisk-klima-i-det-nordlige-barentshavet

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/rekordvarme-i-verden-_-svalbard-endres-raskest-1.16976340

https://www.svalbardposten.no/forskning-is-isbre/klimaforskning-pa-austfonna/121809

https://www.met.no/nyhetsarkiv/oppvarmingen-pa-svalbard-er-eksepsjonell

https://www.forskning.no/antarktis-gronland-klimaendringer/hva-skjer-med-ismassene-pa-gronland-og-i-antarktis-nar-vaeret-blir-varmere/2369457