– Vi ønsker å gi forskere muligheten til å sette i gang med analyser så tidlig som mulig for å forstå hva som ligger bak de raske endringene i Polhavet, sier toktleder Paul Dodd.

12. august ankom forskningsskipet Kronprins Haakon Longyearbyen etter 25 dager på tokt i Polhavet. Målet med Polhavstoktet 2024 har vært å samle fysiske, kjemiske og biologiske prøver og observasjoner fra Amundsen- og Nansenbassenget. Dataene blir avgjørende for framtidas forvaltning av området.

POLHAVSTOKTET 2024: På toktet deltok 27 forskere og teknikere fra Norsk Polarinstitutt (NP), Universitetssenteret på Svalbard (UNIS), Akvaplan-niva, Alfred Wegener Institute (AWI), Institute of Oceanology Polish Academy of Sciences (IOPAN), UiT Norges arktiske universitet, University of Manitoba, sammen med 20 personer i besetninga på forskningsskipet Kronprins Haakon. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

Ingen tid å miste

Allerede ved toktslutt ble grunnleggende, hydrografiske data som forteller om saltinnhold og temperatur i vannet, tilgjengeliggjort, åpne og frie å bruke for alle interesserte.

Datasettet er spesielt viktig for partnere i programmet SUDARCO (Sustainable Development of the Arctic Ocean), som også ledes av Paul Dodd. Innen utgangen av 2026 skal programmet ha analysert dataene og satt sammen resultatene til en kunnskapspakke. Det blir grunnlaget som norske myndigheter og andre instanser skal bruke i forvaltningen av Polhavet framover.

– Det er en stor fordel at de ulike forskningsdisiplinene bruker samme identiske datasett i sine studier, slik at de forskjellige fagfeltene og resultatene kan belyse hverandre og settes i sammenheng. Det vil gi oss bedre forutsetninger for å forstå hva som ligger bak endringene i Polhavet, sier Dodd.


Oversikt over all forskningsaktivitet på toktet og metoder:

Toktrapport fra Polhavstoktet 2024 (brage.npolar.no)

Tilgjengelig datasett:

Conductivity-Temperature-Depth (CTD) profiles from Norwegian Polar Institute cruise AO-2024 to the Nansen and Amundsen Basins of the Arctic Ocean and core parameters measured from niskin bottle samples (data.npolar.no)


DØGNET RUNDT: Toktdeltakerne har jobbet natt og dag for å sikre prøver fra instrumentet CTD. Her er havforskerne Achim Randelhoff (Akvaplan-niva), Zoe Koenig, Morven Muilwijk og Mats Granskog (Norsk Polarinstitutt). Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

Ser tydelige forskjeller

Ekspedisjonen har fulgt opp en forskningstransekt, med 43 stopp langs ei linje for å ta vannmålinger og -prøver, som polarinstituttets første polhavstokt gjennomførte i 2022.

Transekten ble noe kortere i 2024 på grunn av vær og forkortet tokttid, men tiden ble utnyttet for å dekke de viktigste områdene. Dataene som nå ligger ute er tatt med instrumentet CTD som måler saltholdighet, temperatur og dybde i hele vannsøyla.

– Dette datasettet gir oss et panoramabilde over vannmassene i så høy oppløsning at vi kan avsløre karakteristikken til vannet og egenskaper, som det blir viktig å følge opp med gjentakende målinger i framtida, sier Dodd.

Tokt- og SUDARCO-leder Paul Dodd og SUDARCO-kollega Eva Leu fra Akvaplan-niva, behandler en vannprøve fra instrumentriggen som ble hentet opp i Amundsenbassenget. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

Dodd har så vidt tittet på dataene og er overrasket over det han ser, når han sammenlikner dataene med målingene fra 2022.

– Vi forventet små endringer, men vi ser faktisk at overflatevannet i Amundsenbassenget er mye kaldere og saltere enn for to år siden. Det gjør at vannet blir en god del kaldere før det når frysepunktet.

Det tar tid å gjøre grundige dataanalyser som forklarer hva funn som dette betyr. Det er derfor vanskelig å spekulere i hva forskjellene på målingene fra 2022 og 2024 kommer av.

– Kanskje er posisjonen til den såkalte transpolare strømmen annerledes. Denne strømmen transporterer overflatevann og havis tvers over Polhavet og ut i Framstredet, forklarer Dodd.

Toklederen håper å forlenge CTD-transekten mer mot vest og forbi Amundsenbassenget på tokt i framtida, for å fange opp mer av den transpolare strømmen.

– Det som uansett er helt sikkert, det er at vi har mye data som vi skal grave i for å studere dette nærmere, sier Dodd.


Prøvene og observasjonene fra Polhavstoktet 2024 går til Norsk Polarinstitutts og partners forskning, samt til eksterne prosjekt som SUDARCO og Arctic PASSION. Alt blir på sikt tilgjengelig i Norsk Polarinstitutt sin database, Norwegian Polar Data Centre.


RUTA GIKK fra Longyearbyen, opp langs kysten av Svalbard og inn i Polhavet fra 30 grader øst opp til 88 grader nord med lette isforhold. Herfra gikk veien vestover mot forskningstransekten med tjukk havis og farten gikk betydelig ned. I Amundsenbassenget (på bildet) var det tung is. Etter hvert som skipet kom sørøst til Nansenbassenget ble det mindre vind og mer smeltet havis. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

EN NY RIGG ble satt ut i Amundsenbassenget, men denne har i motsetning til de to andre riggene bare ett instrument: En bevegelig vannmåler (MMP; McLane Moored Profiler) som skal klatre opp og ned på tauet i den øverste delen av vannsøyla fra 45 meter til 600 meters dyp. Instrumentet måler temperatur og saltinnhold som skal brukes til å regne ut hvordan vannet blander seg. Instrumentet vil også måle havstrømmer og se etter ferskvann som kommer fra elver. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

STRØMMÅLER: Havforskerne Zoe Koenig og Morven Muilwijk setter ut instrumentet ADCP som måler styrken og retningen på havstrømmene på ulike dyp mens det henger under havisen i Amundsenbassenget i et døgns tid. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

UNDERVANNSROBOT: Forskerne benyttet en ROV (remotely operated vehicle), altså en fjernstyrt undervannsfarkost med kamera, for å finne isalgearten Melosira arctica som kan henge under havisen og bli opptil to meter lange. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

UNDER HAVISEN: Melosira arctica danner store kolonier i en helt annen skala enn andre isalger. De vokser under isen i en avgrensa tidsperiode (det må være sommer og nok lys). Forskerne vet ikke hvor mye masse arten utgjør i Polhavet, men de tror de er viktig mat for mange. Foto: Yannick Kern, Norsk Polarinstitutt (med ROV)

HAVISPRØVER: En rekke iskjerner av havis ble boret opp for å studere hva slags liv som finnes i isen. I tillegg målte forskerne lysintensitet og næringstilgjengelighet på samme sted for å studere miljøet disse artene lever i. På bildet: Janne Søreide og Sara Widera (UNIS). Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

VANNSAMLERE på instrumentriggene har skaffet forskerne fysiske vannprøver fra Amundsen- og Nansenbassenget. Med analyse kan man finne ut hvilke arter som har vært i vannet på forskjellige tidspunkt over to år. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

SMELTEDAMMER: Rebecca Duncan (UNIS) undersøker om det finnes levende dyr eller alger smeltedam på isen i Amundsenbassenget. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

HAVFORSURING: Instrumentet CTD tar fysiske vannprøver på forskjellige dyp. Klimaforsker Morven Muilwijk behandler vannprøver til havforsuringsstudier, som skal analyseres av forskere i Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

JAKTEN FORTSETTER: Forskerne tok også korte stopp underveis for å ta prøver av isalger. I kurven er marinbiologene Anette Wold (NP) og Janne Søreide (UNIS) ute med hov og sikt for å fange Melosira arctica. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt

FORSKER FRA LUFTA: Når været har tillatt det, har forskere fløyet helikopter for å se etter narhval for å lære mer om de relativt ukjente bestandene. Fra venstre: Seniorforsker Christian Lydersen, helikoptertekniker Petter Nergård, helikopterpilot Per Kristian Kongsvik, doktorgradstudent Benia Nowak og seniorforsker Kit Kovacs. Foto: Trine Lise Sviggum Helgerud, Norsk Polarinstitutt


Les mer om Polhavstoktet 2024: