– Vi ønsker å gi forskere muligheten til å sette i gang med analyser så tidlig som mulig for å forstå hva som ligger bak de raske endringene i Polhavet, sier toktleder Paul Dodd.
12. august ankom forskningsskipet Kronprins Haakon Longyearbyen etter 25 dager på tokt i Polhavet. Målet med Polhavstoktet 2024 har vært å samle fysiske, kjemiske og biologiske prøver og observasjoner fra Amundsen- og Nansenbassenget. Dataene blir avgjørende for framtidas forvaltning av området.
Ingen tid å miste
Allerede ved toktslutt ble grunnleggende, hydrografiske data som forteller om saltinnhold og temperatur i vannet, tilgjengeliggjort, åpne og frie å bruke for alle interesserte.
Datasettet er spesielt viktig for partnere i programmet SUDARCO (Sustainable Development of the Arctic Ocean), som også ledes av Paul Dodd. Innen utgangen av 2026 skal programmet ha analysert dataene og satt sammen resultatene til en kunnskapspakke. Det blir grunnlaget som norske myndigheter og andre instanser skal bruke i forvaltningen av Polhavet framover.
– Det er en stor fordel at de ulike forskningsdisiplinene bruker samme identiske datasett i sine studier, slik at de forskjellige fagfeltene og resultatene kan belyse hverandre og settes i sammenheng. Det vil gi oss bedre forutsetninger for å forstå hva som ligger bak endringene i Polhavet, sier Dodd.
Oversikt over all forskningsaktivitet på toktet og metoder:
Toktrapport fra Polhavstoktet 2024 (brage.npolar.no)
Tilgjengelig datasett:
Ser tydelige forskjeller
Ekspedisjonen har fulgt opp en forskningstransekt, med 43 stopp langs ei linje for å ta vannmålinger og -prøver, som polarinstituttets første polhavstokt gjennomførte i 2022.
Transekten ble noe kortere i 2024 på grunn av vær og forkortet tokttid, men tiden ble utnyttet for å dekke de viktigste områdene. Dataene som nå ligger ute er tatt med instrumentet CTD som måler saltholdighet, temperatur og dybde i hele vannsøyla.
– Dette datasettet gir oss et panoramabilde over vannmassene i så høy oppløsning at vi kan avsløre karakteristikken til vannet og egenskaper, som det blir viktig å følge opp med gjentakende målinger i framtida, sier Dodd.
Dodd har så vidt tittet på dataene og er overrasket over det han ser, når han sammenlikner dataene med målingene fra 2022.
– Vi forventet små endringer, men vi ser faktisk at overflatevannet i Amundsenbassenget er mye kaldere og saltere enn for to år siden. Det gjør at vannet blir en god del kaldere før det når frysepunktet.
Det tar tid å gjøre grundige dataanalyser som forklarer hva funn som dette betyr. Det er derfor vanskelig å spekulere i hva forskjellene på målingene fra 2022 og 2024 kommer av.
– Kanskje er posisjonen til den såkalte transpolare strømmen annerledes. Denne strømmen transporterer overflatevann og havis tvers over Polhavet og ut i Framstredet, forklarer Dodd.
Toklederen håper å forlenge CTD-transekten mer mot vest og forbi Amundsenbassenget på tokt i framtida, for å fange opp mer av den transpolare strømmen.
– Det som uansett er helt sikkert, det er at vi har mye data som vi skal grave i for å studere dette nærmere, sier Dodd.
Prøvene og observasjonene fra Polhavstoktet 2024 går til Norsk Polarinstitutts og partners forskning, samt til eksterne prosjekt som SUDARCO og Arctic PASSION. Alt blir på sikt tilgjengelig i Norsk Polarinstitutt sin database, Norwegian Polar Data Centre.
Les mer om Polhavstoktet 2024: