Forskere fra både Norsk Polarinstitutt og Meteorologisk institutt har aldri opplevd en så varm og merkelig vinter som i 2024. Resultatet er at sjøisens utbredelse er på sitt lavest målte nivå, og rekordsmeltingen fortsetter.

Den 20. mars nådde sjøisen sin maksimale utbredelse med 14,43 millioner kvadratkilometer. Flere grafer for sjøisen på https://cryo.met.no
Vintersesongen, hvor sjøisen vokser, er nå over i Arktis og sjøisen vil smelte gjennom våren og sommeren.

Havforsker Laura de Steur på tokt til Framstredet, havområdet mellom Svalbard og Grønland. Foto: Ann Kristin Balto / Norsk Polarinstitutt
Helt siden 1990 har Norsk Polarinstituttet gjort målinger i havområdet mellom Svalbard og Grønland. Hit drar Instituttet på årlige tokt, for å hente ut data fra rigger som står i vannsøylen gjennom hele året.
– Det er mye mindre is, og en annen type is. Den som er igjen, består av tykke klumper flerårsis. Ettårsisen har smeltet bort, sier havforsker ved Norsk Polarinstitutt, Laura de Steur.
Helt siden 2007, har hun deltatt, og i de fleste tilfellene også ledet de årlige toktene til Framstredet. De siste årene har det blitt stadig mindre is å se.
– På det siste toktet kjørte vi gjennom Øst-Grønlandstrømmen uten å se drivis i det hele tatt. I den daglige toktdagboken noterte jeg tåke, regn og vind, ingen is, sier de Steur.
– Langs kysten av Grønland var det som å kjøre i softis når vi møtte på landfast is, sier havforskeren.

Havforsker Dmitry Divine på tokt på Svalbard. Foto: Adam Steer / Norsk Polarinstitutt
– Den gamle havisen er stort sett forsvunnet
De siste tiårene har isen Framstredet endret seg dramatisk. Så mye at forskerne mener å ha dokumentert et varig skifte.
– Havistykkelsen endret seg vesentlig i 2007, sier Dmitry Divine, havisforsker ved Polarinstituttet.
– Isen er blitt tynnere, og den gamle deformerte havisen er stort sett forsvunnet. Tynnere is drives lettere bort av vær og vind og presses sammen. Dermed åpner det seg store områder uten is, sier Divine.
– Sjøisen i Arktis har hatt svært lav utbredelse i store deler av tilfrysningsesongen i 2024 og i de første månedene av 2025. Bortsett fra noen uker i januar, har sjøisen ligget på et rekordlavt nivå, sier Thomas Lavergne, klimaforsker ved MET.
Den 20. mars nådde sjøisen sin maksimale utbredelse med 14,43 millioner kvadratkilometer. Det er 1 million kvadratkilometer mindre enn normalt, omtrent like stort som Norge, Sverige og Finland til sammen.
– Dette er det laveste vintermaksimum vi noen gang har målt etter vintersesongen, men bare litt lavere enn den forrige rekorden som var i 2018, sier Thomas Lavergne.

Klimaforsker Thomas Lavergne. Foto: Mai-Linn Finstad Svehagen / MET
Vått og mildt store deler av vinteren på Svalbard og i Arktis
Vinteren på Svalbard har vært mild. Svalbard lufthavn hadde en gjennomsnittstemperatur på -6,9 grader. Det er 3,6 grader over normalen. Også flere andre stasjoner på Svalbard endte i snitt på mer enn 3 grader over normalen gjennom vintersesongen.
Ine-Therese Pedersen har jobbet de siste syv årene som statsmeteorolog på Svalbard. Hun vet at vinteren kan variere fra år til år. Men denne sesongen har hun opplevd flere hendelser som har gjort inntrykk.
– Det har vært en spesielt mild vinter, særlig i februar. Vi har hatt regn, is-hålke og noen steder har snøen forsvunnet helt. Det har jeg aldri opplevd så lenge jeg har vært stasjonert her, sier Pedersen.
På Svalbard lufthavn, Ny-Ålesund og Bjørnøya ble årets februar den nest varmeste som er registrert, kun slått av 2014.
– Det er litt rart å se en svart rullebane uten snø i februar – slik tilfellet var i år.

Statsmeteorolog Ine-Therese Pedersen har varslet været på Svalbard i sju år. Foto: privat
Stadig dårlige nyheter gjennom vinteren
Gjennom vintersesongen har Meteorologisk institutt rapportert jevnlig om tilstanden til sjøisen i Arktis:
- oktober 2024 på X: Det går mot vinter i Arktis og isen begynner å fryse til. Det skjer mye saktere enn vanlig
- januar på X : 2025 starter med rekordlite sjøis i Arktis. Nesten 3,4 ganger arealet til Norge mangler, om vi sammenligner med hva som er normalen for starten av januar.
- februar på X og Bluesky: Det er rekordlite sjøis i Arktis.
- februar på X og Bluesky: I løpet av to uker, i månedsskiftet januar til februar, forsvant sjøis rundt Svalbard på størrelse med Fastlands-Norge.
I samme periode som vi meldte om at sjøis på størrelse med fastlands-Norge var forsvunnet rundt Svalbard, var det også unormalt varmt for årstiden, og kraftig vind. På Hopen værstasjon var det rundt 0 grader i to uker, 8,5 grader varmere enn normalen!
– Sjøisen er veldig sårbar for høye temperaturer og vind, sier Lavergne.
I månedsskiftet fra januar til februar ble det både sterk vind fra sør og høye temperaturer.
– Vinden “dyttet” sjøisen nordover, vekk fra Svalbard og inn i polhavet. Temperaturene gjorde at det ikke ble dannet ny is på en stund.
Merkes på dyrelivet
Statsmeteorolog Ine-Therese Pedersen drar ofte på lange turer med snøskuteren sin og med kamera i sekken. 23. februar kjørte hun rundt på den Arktiske øya. Hun oppdaget en isbjørn noen hundre meter foran seg.
– Det plaskregnet og det var nesten ikke sjøis igjen innerst inne i fjorden. Isbjørnen så fortvila ut der den satt, klissvåt i pelsen, sier Pedersen.
Noen dager senere så hun en ensom hvalross på et tynt isflak. Den fløt rundt inne i en ellers isfri fjord, og lurte nok på hvor lenge den kunne beholde isflaket. En uke senere svømte fire hvalross i bukta utenfor Longyearbyen og ga opp å finne isflak i det hele tatt.
– Regn, sønnavind og temperaturer over null. Været i februar minnet mer om vinteren i min fødeby Stavanger enn langt nord på Svalbard. Og alt dette opplevde jeg i løpet av en uke.
– Klart det gjør inntrykk. Det gjør det for alle som bor her.

Havforsker Tore Hattermann på tokt til Antarktis. Foto: Rudi Josef Maria Caeyers / Norsk Polarinstitutt
Store avvik fra normalen over flere år også i Antarktis
I Antarktis har det vært sommer, og sjøisen har smeltet siden september i fjor. I slutten av februar begynte sjøisen å vokse igjen, som markerer at vintersesongen har startet.
Da sjøisen var på sitt laveste nivå i år, ble den målt til 2,12 millioner km². Det er den nest laveste utbredelsen som har blitt registrert for sommersesongen – og som for Arktis svarer dette til 1 million kvadratkilometer mindre sjøis når man sammenligner med normalen for årstiden i Antarktis.
– De siste årene har det virkelig skjedd en endring i Antarktis, sier Tore Hattermann.
Han er oseanograf ved Norsk Polarinstitutt og har tilbrakt utallige sesonger med å studere isen i Sørishavet.
Havisen i Antarktis har en større sesongvariabilitet enn isen i Arktis. Havisutbredelsen i Antarktis utvides mer enn seks ganger, fra rundt 3–4 millioner km² til mer enn 17 millioner km², i løpet av ett år. Arealet av Sørishavet som dekkes av havis er både mindre om sommeren og større om vinteren sammenlignet med havisutbredelsen i Arktis.
Helt siden sørlige satellittobservasjoner ble tatt i bruk i 1979 har forskerne trodd at syklusen i Antarktis har vært nokså stabil og uten nevneverdige trender.
Sjøisen etter sommersesongen i Antarktis nådde sitt nest laveste nivå i år. Grafen er hentet fra cryo.met.no
Dramatiske endringer i sør det siste tiåret
Men i løpet av det siste tiåret har det også oppstått dramatiske endringer i sør:
– Vinteren 2014 nådde sjøisutbredelsen i Antarktis et maksimum på mer enn 20 millioner km², noe som var ekstremt mye, sier Hattermann.
I årene etter 2014 derimot, så forskerne en rask nedgang, og flere somre med rekord-lave sjøisutbredelser.
– Nyere forskning viser at variasjonene i sjøisutbredelsen i Antarktis rett og slett har blitt mindre forutsigbare og mer ekstreme. Slike endringer påvirker både dyreliv og andre deler av jord-systemet, påpeker Antarktisforskeren.
Nedgangen av sjøis i Antarktis skyldes varmere hav
I januar 2024 ledet Hattermann en stor feltekspedisjon i Antarktis. Forskere boret seg gjennom 400 meter tykk is for å installere måleinstrumenter i havet under is-bremmen utenfor den veldige kysten av Dronning Maud Land.
– Tidsserien, som nå har blitt en av de lengste i sitt slag, viser at nedgangen i sjøisutbredelsen i Sørishavet sammenfaller med økt innstrømming av varmere vann under isbremmen.
Hattermann forteller at smelting av innlandsisen i Antarktis også øker.
– Resultatet er havnivåstigning som vil påvirke hele kloden.
Derfor rapporterer Meteorologisk Institutt og Norsk Polarinstitutt om sjøis i Arktisk og Antarktis
På grunn av sjøisens lyse overflate reflekteres store deler av sollysets energi tilbake til atmosfæren. Når sjøisen forsvinner, blir en større del av havoverflaten mørkere, og havet kan absorbere mer varme. Dette kalles albedoeffekten.
Når isutbredelsen blir mindre, vil mer solvarme bli absorbert og varme opp havoverflaten, som igjen vil forsinke eller forhindre dannelsen av ny is. Et isdekket hav fungerer derfor som en varmeregulerende beskyttelse mot oppvarming.
Maksimum- og minimumutbredelser skjer i forbindelse med sesongskifte. Når det er vinter i Arktis, er det sommer i Antarktis. Derfor inntreffer tidspunktene for maksimum- og minimumutbredelse på hver hemisfære stort sett samtidig.
Sjøisens minimumsutbredelse er særlig viktig å rapportere om fordi den sier noe om hvor mye flerårsis som blir igjen. Flerårsisen er mer enn ett år gammel og til vanlig tykkere enn sesongisen. Ny is som oppstår gjennom vinteren er tynnere og dermed mer utsatt for smelting den påfølgende sommeren.
OSI SAF: MET overvåker den globale sjøisutbredelsen med satellittobservasjoner som en del av den europeiske Ocean and Sea Ice Sattelite Application Facility (OSI SAF) -tjenesten. Tjenesten er tilknyttet EUMETSAT (eumetsat.int) som Norge er medlem av – og er et samarbeid blant annet med det danske meteorologiske institutt DMI. Følg med på sjøisutbredelsen her.
Normalperioder: 30-årsperioder som brukes som en referansebasis man kan sammenligne nyere data mot. For overvåking av sjøisen benyttes som oftest fortsatt normalperioden 1981–2010. Denne normalperioden bruker også OSI SAF i sine isprodukter. Forøvrig benytter instituttet 1991–2020 som normalperiode, som følger den internasjonale definisjonen på gjeldende normalperiode.
MOSJ og Miljøstatus: Norsk Polarinstitutt bidrar om sjøisutbredelse i Barentshavet og i Framstredet, og om sjøistykkelse i Framstredet med årlige oppdateringer på websidene til MOSJ, og for Barentshavet i Miljøstatus. På disse websidene kan det ses på diagrammer som viser isutbredelse observert fra satellitter i de respektive regioner siden 1979, og istykkelse, observert fra instrumenter på havbunnsforankringer siden 1990. Istykkelsesdata fra Framstredet er representativ for store deler av Polhavet. Mesteparten av isen som forlater Polhavet strømmer ut gjennom Framstredet.