Det nye forskningssenteret, COAT, overvåker dyr og planter på tundraen og varsler konsekvensene av klimaendringene i Arktis.

TALTE TIL FORSAMLINGEN Under nordområdekonferansen Arctic Frontiers fortalte Åshild Ønvik Pedersen om COAT til en gruppe internasjonale tilhørere. Foto: Arctic Frontiers

 

– Vi sitter inne med mye kunnskap om økosystemene på tundraen, COAT er en viktig stemme og jeg tror vi blir lytta til.

Det sier forsker Åshild Ønvik Pedersen fra Norsk Polarinstitutt.

COAT står for Klimaøkologisk observasjonssystem for arktisk tundra, og består av en sammensatt gruppe forskere fra Framsenteret, inklusiv forskere fra polarinstituttet. 

At COAT blir lytta til er det nye forskningssenteret et levende bevis på. Nylig ble COAT, etter  mer enn ett tiår med hardt arbeid, lansert som forskningssenter ved UiT Norges arktiske universitet, etter at Stortinget i statsbudsjettet høsten 2024 sikret finansieringen.

– At regjeringen prioriterer COAT, gir Norge et varslingssystem i verdensklasse som styrker både beredskap og mulighet for handlinger i klima- og naturkrisen  sa COAT-leder Rolf Anker Ims under åpningen av det nye senteret.  

COAT var frem til det ble et forskningssentert organisert som et prosjekt. Norge har investert nærmere 250 millioner kroner for å bygge systemet med bl.a. logistikk, forskningsinfrastruktur og datamodeller til COAT. Værstasjoner, temperatur- og permafrostmålere og andre sensorer er plassert i Øst-Finnmark og på Svalbard. 

– Blir lytta til 

På Svalbards tundra går oppvarmingen opptil 5-7 ganger raskere enn ellers i verden. COAT gir vitenskapelig grunnlag, beredskap, prognoser og forvaltningsråd som Norge og det internasjonale samfunnet kan bruke for å håndtere klimakrisen og konsekvensene det har på arktisk natur.

Analysene fra COAT baserer seg også på data hentet fra feltinnsamling på bakken, men også fra luft med droner og satellitter.

KAFFIØYRA En av de nylig etablerte automatiske værstasjoner i regi av COAT er på Kaffiøyra, ei isolert halvøy i Forlandsundet der bestanden av svalbardrein overvåkes årlig gjennom fangst-gjenfangst og tellinger. Foto: Stein Tore Pedersen / Norsk Polarinstitutt

Svalbard og Finnmark 

COAT arbeider med å overvåke klimaendringer og effekten av disse på høy- og lavarktiske tundraøkosystemer på Svalbard og Varangerhalvøya.

Både Svalbard og Varangerhalvøya er steder som er ‘hotspots’ for økosystemendringer som følge av et varmere klima.

Svalbardrype beiter

ISLAGT BETEMARK Regnfulle vintrer fører til hyppigere isdekte beiter som kapsler matplantene helt eller delvis igjen, slik at dyr sulter i hjel og dødeligheten øker. På bilde en svalbardrype som er en underart av fjellrype og finnes kun på Svalbard. Foto: Eva Fuglei / Norsk Polarinstitutt

Regnfulle vintrer

Økosystemene på Svalbards villmark, den treløse tundraen omkranset av fjell, er relativt enkle med færre arter enn på de sørlige og mer frodige breddegrader. Bare tre overvintrende dyrearter holder til der. Disse er svalbardrype, svalbardrein og fjellrev. Båndene mellom dyrene er tette. Det som skjer med én art, påvirker de andre. Flere reinsdyr gir flere reinsdyrkadavre som fjellreven nyter godt av, og revebestanden øker. 

Men tundraen i Arktis trues av klimaendringer. Vintrene er våtere, mildere og gir mer regnfulle planter som har fått lengre vekstsesong, og permafrosten varmes opp og tiner. Bakken blir i større grad islagt å vinterstid nå enn tidligere og det hindrer dyrene å grave eller hakke frem maten.

–  Somrene blir varmere og beitene bedre, noe som igjen kan gi bedre kondisjon. Alt dette påvirker dyr og planter, hele året, vinter som sommer, sier Ønvik Pedersen.  

Ønvik Pedersen har viet mye tid de siste årene for å forstå hvordan dyr og planter påvirkes av Svalbards stadig mildere tundra. 

– Innsyn i hvordan det varmere klimaet endrer økosystemene er viktig i arbeidet for å øke kunnskapen og bremse de hurtige endringene, om mulig, sier hun. 

REINSDYRTELLING Åshild Ønvik Pedersen undersøker et reinsdyrkadaver på Svalbard i forbindelse med reindyrtelling sommeren 2017. Foto: Elin Vinje Jenssen / Norsk Polarinstitutt 

Et overvåkningssystem

Åshild Ønvik Pedersen  deltok på Arctic Frontiers på seminaret om forskning, data og vitenskapssamarbeid for det kommende internasjonale polaråret (2032-2033). 

Bakteppet for valg av tema er i følge konferansen en erkjennelse av økte geopolitiske spenninger og hurtige endringer i den arktiske naturen.  Vitenskapelig samarbeid vil være avgjørende i utviklingen av det neste internasjonale polaråret. Et sentralt aspekt ved alle tidligere polarår  er observasjoner og deling av data. Integrerte observasjonssystemer regnes som avgjørende for vår evne til å forstå, rekonstruere og forutsi fremtidig klimadynamikk og økosystemresponser, samt å føre en bærekraftig grønn sosial og økonomisk utvikling.